Offshore-industrien i Norge — trender og utfordringer

En industri i endring

Petroleumsnæringen er Norges viktigste næring, ifølge Regjeringen.no.

Norge har i flere tiår vært blant verdens største olje- og gassprodusenter, og produksjonen foregår offshore i Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet, ifølge Store norske leksikon.

Siden oppstarten har virksomheten gitt betydelig verdiskaping, ifølge Regjeringen.no.

Begrepet offshore ble introdusert på 1940-tallet i forbindelse med utbygging av oljeplattformer i Mexicogulfen, ifølge Store norske leksikon.

På norsk sokkel er havbunnskomplettering blitt mer vanlig etter hvert som felt på stadig større havdyp er blitt utbygd, ifølge Store norske leksikon.

Horisontal boring i kombinasjon med undervannsinstallasjoner regnes som to av de viktigste innovasjonene som er utviklet i tilknytning til aktiviteter på norsk sokkel, ifølge Store norske leksikon.

Fra november 2022 kom den første havvindparken i produksjon, nemlig Hywind Tampen, ifølge Store norske leksikon.

Tall og trender

I 2017 produserte Norge over 236 millioner salgbare standard kubikkmeter oljeekvivalenter, og naturgass utgjorde omtrent halvparten av volumet, ifølge Store norske leksikon. Verdien av Statens Pensjonsfond utland var per april 2019 i overkant av 9000 milliarder kroner, ifølge Store norske leksikon. Den totale utstrekningen av norsk sokkel er anslagsvis 1 000 000 km², og under en internasjonal konferanse i Genève i 1958 fikk Norge rådighet over et areal på cirka 160 000 km² i havområdene sør for 62° nordlige breddegrad, ifølge Store norske leksikon. Per 1. januar 2022 var det bygd ut 64 vindkraftverk i Norge med en samlet produksjonskapasitet på 4 650 MW, ifølge Store norske leksikon. I 2023 ble det produsert 14 terawattimer vindkraft, som tilsvarte 9,1 prosent av den samlede kraftproduksjonen, ifølge Store norske leksikon.

Historisk bakgrunn

Ved utgangen av 1950-årene var det få som trodde på olje- og gassrikdommer langs norskekysten, og de første utvinningstillatelsene ble tildelt midt på 1960-tallet, ifølge Regjeringen.no.

Fra fossil til fornybar energi

Industriell produksjon av hydrogen i verden passerte 100 millioner tonn i 2024, ifølge Store norske leksikon.

Rundt 50 prosent ble framstilt av naturgass, og bare rundt én prosent var basert på bruk av fornybar energi, ifølge Store norske leksikon.

Norge har valgt å satse hovedsakelig på bygging av vindkraftparker til havs, ifølge Store norske leksikon.

Ifølge Store norske leksikon kan en studie foretatt av Enova vise at vindkraft til havs i norsk økonomisk sone alene har et potensial på hele 14 000 terawattimer.

Siden 1996 har karbondioksid fra petroleumsfeltet Sleipner Vest blitt injisert ned i Utsiraformasjonen for lagring, 1000 meter under bunnen av Nordsjøen, ifølge Store norske leksikon.

Kompetanse som konkurransefordel

Norske ingeniører og selskaper har vært verdensledende innen oljesektoren fordi norsk sokkel rent fysisk har utfordringer i form av havdyp, værforhold og avstand fra kysten og internasjonale markeder, ifølge Store norske leksikon.

Etter hvert som petroleumsfelt på stadig større havdyp er blitt utbygd, er havbunnskomplettering blitt mer vanlig, ifølge Store norske leksikon.

Framtidsperspektiv

Petroleumsressursene på norsk sokkel er betydelige, men overslagene for hvor lenge de vil vare er usikre, ifølge Store norske leksikon.

Det er planlagt betydelig utbygging av vindkraft for å dekke energibehovet i årene fremover, ifølge Store norske leksikon.

Videre teknologisk utvikling på sokkelen vil trolig preges av stadig større havdyp og krav til kostnadseffektiv utvinning.