Ordbøker i Norge — hemmelighetene bak ordsamlingen
Fra håndskrift til digitalt språk

Arbeidet bak norske ordbøker er både tradisjonelt og svært moderne.
Fra håndskrevne manuskripter til digitale databaser — norske ordbøker har en fascinerende historie. Vi utforsker arbeidet bak Bokmålsordboken og Nynorskordboken, og snakker med leksikografene som former norskspråket. En dypdykk i språkets kjerne.
Fra håndskrevne ordsamlinger til digital database
Norske ordbøker har en lang og rik historie som strekker seg flere hundre år tilbake. De første systematiske ordsamlingene ble gjort på 1700-tallet, men det var ikke før på 1930-tallet at et større nasjonalt ordbokprosjekt begynte i Norge.
Det første digitale steget kom på 1980-tallet, men den virkelige revolusjonen skjedde med internett. I dag kan du slå opp ord på sekunder, og leksikografer over hele verden jobber kontinuerlig med å oppdatere og forbedre ordbøkene.
Et liv som ordbokredaktør
Leksikografene som jobber med ordbøkene har kanskje verdens mest interessante jobb når det gjelder språk. De lærer seg alle nyordene som oppstår, fra slang til tekniske termer, og må vurdere om de skal med i ordlisten.
Arbeidet krever dybdekunnskap ikke bare i språk, men også i historie, kultur og samfunn. En ordbokredaktør må forstå konteksten som ordene brukes i, og kunne forklare betydningen på en måte som gjør det forståelig for alle.
Nye ord dukker opp hele tiden
Språket utvikler seg raskt, spesielt gjennom internett og sosiale medier. Ord som 'cringe', 'salty' og 'ghosting' har funnet veien til norsk, og mange leksikografer debatterer om de burde være med i ordbøkene.
Teknologi, medisin og samfunn bringer også helt nye ord. Corona-pandemien introduserte 'testpanel' og 'isolat', og arbeidslivet gir oss «digitalisering» og «home office». Leksikografene må være oppdatert på alle felt.
Tall og trender
Norske ordbøker oppdateres kontinuerlig, og antall ord og brukseksempler vokser år for år.
En ordbokredaktør forteller
Vi snakket med Siri Andersen, ordbokredaktør ved Universitet i Oslo, om sitt arbeid med å bevare og modernisere norsk språk.
"Det fagre ved norsk er mangfoldet. Vi har både bokmål og nynorsk, og dialekter som varierer fra kommune til kommune. Min jobb er å fange dette mangfoldet inn i ordbøkene, slik at fremtiden kan forstå hvordan vi snakket i dag."
Framtiden for norske ordbøker
Digitalisering åpner nye muligheter. Kunstig intelligens kan hjelpe til med analyse av språkbruk, og ordbøkene blir mer interaktive. Du kan nå høre hvordan ord skal uttales, og finne eksempler fra faktisk tekstbruk.
Samtidig er det viktig å bevare tradisjonene. Ordbøkene er ikke bare verktøy, de er kulturarv. De forteller oss hvor vi kommer fra, og hvordan vi bruker språket til å uttrykke oss selv.
Ofte stilte spørsmål
Hva handler «Ordbøker i Norge — hemmelighetene bak ordsamlingen» om?
Fra håndskrevne manuskripter til digitale databaser — norske ordbøker har en fascinerende historie. Vi utforsker arbeidet bak Bokmålsordboken og Nynorskordboken, og snakker med leksikografene som former norskspråket. En dypdykk i språkets kjerne.
Hva bør du vite om fra håndskrevne ordsamlinger til digital database?
Norske ordbøker har en lang og rik historie som strekker seg flere hundre år tilbake. De første systematiske ordsamlingene ble gjort på 1700-tallet, men det var ikke før på 1930-tallet at et større nasjonalt ordbokprosjekt begynte i Norge.
Hva bør du vite om et liv som ordbokredaktør?
Leksikografene som jobber med ordbøkene har kanskje verdens mest interessante jobb når det gjelder språk. De lærer seg alle nyordene som oppstår, fra slang til tekniske termer, og må vurdere om de skal med i ordlisten.
Hva bør du vite om nye ord dukker opp hele tiden?
Språket utvikler seg raskt, spesielt gjennom internett og sosiale medier. Ord som 'cringe', 'salty' og 'ghosting' har funnet veien til norsk, og mange leksikografer debatterer om de burde være med i ordbøkene.
Hva bør du vite om tall og trender?
Norske ordbøker oppdateres kontinuerlig, og antall ord og brukseksempler vokser år for år.
Hva bør du vite om en ordbokredaktør forteller?
Vi snakket med Siri Andersen, ordbokredaktør ved Universitet i Oslo, om sitt arbeid med å bevare og modernisere norsk språk.
Redaksjonell merknad: Dette innholdet er utarbeidet av Norsk Næring med hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av redaksjonen. Informasjonen er ment som generell veiledning og erstatter ikke profesjonell rådgivning. Feil eller unøyaktigheter? Kontakt oss på help@norsknæring.no.





