Norske versus internasjonale ordbøker — hvem skriver språket vårt?

Ordbokenes stillinger rolle

En ordboka er ikke en autoritet som bestemmer hva som er 'riktig' språk. Det er en *dokumentasjon* av hvordan vi snakker. At ordboka inkluderer et ord betyr ikke at ordet plutselig er 'legitimt' — det betyr at ordet er blitt brukt nok til at leksikografer mener det må registreres.

Forvirringen kommer fordi ordbøker samtidig *påvirker* språket. Når en lærer lærer fra Bokmålsordboka, påvirker det hvordan barn lærer norsk. Når en journalist sjekker stavingene sin i ordboka, formes skrivespråket.

Norske ordbøker som Bokmålsordboka og Nynorskordboka er lovfesta. De er ikke kommersielle produkter, men språkressurser finansiert av staten. De må både registrere språket som faktisk brukes, og samtidig være en referanse for hva som anses som godtatt norsk.

Tall og trender

Bokmålsordboka inneholder over 90 000 ord. Hver år legges omkring 500-1000 nye ord til norsk språk — både helt nye ord og ord som endrer betydning. Internasjonale ordbøker som Oxford English Dictionary har omkring 600 000 aktive ord, men norsk er et mindre språk med færre speakere. Digitale ordbøker har gjort at ord dokumenteres raskere enn før.

Fra ordbokredaksjonen

Solveig Bakken er leksikograf ved Universitetet i Oslo og arbeider med Bokmålsordboka.

"Hvis jeg foreslår at ordet 'jomfrulig' skal ut av ordboka fordi det er gammelt og lite brukt, må jeg være sikker på at ordet faktisk ikke blir brukt lenger. Hvis det finnes selv ett eksempel fra en respektert source fra de siste årene, må ordet bli. Vår jobb er å dokumentere, ikke å dømme."

Norske ordbøker i en global verden

Norske ordbøker har to utfordringer. Den første er at norsk blir påvirket av engelsk og andre internasjonale språk. Ord som 'selfie', 'hashtag', og 'tweet' oppsto på engelsk, men er nå del av norsk. En norsk ordboka må dokumentere dette — både ordet selv og hvordan det har blitt norskifisert (selvie, #-etikett, osv).

Den andre utfordringen er dialekter og regionalt språk. Norsk er ikke ett språk — det er mange språk under ett tak. Bokmål og nynorsk er offisielle, men det finnes hundrevis av dialekter. Når skal en dialektord tas opp i ordboka? Svaret er unyansert — det handler om bruk og status.

Norske ordbøker må også balansere fagspråk. Når legetjenesten introduserer nye medisinnavn, når IT-feltet oppfinner nye begreper, når arkitekter lager nye ordsammensetninger — alt dette må ordbokene dokumentere. Det er en uendelig jobb.

Samarbeid og konkurranse med verden

Internasjonale ordbøker som Oxford, Merriam-Webster, og Cambridge Dictionary påvirker hvordan norske ordbøker fungerer. Når Oxford legger til et ord, merker norske leksikografer ofte at ordet begynner å vises i norsk tekst også. Det skaper et press på å oppdatere raskt.

Samtidig samarbeider norske ordbokredaksjoner med internasjonale fagfolk. Det finnes nettverk av ordbok-folk som deler funn, diskuterer metodologi, og hjelper hverandre å holde seg relevant i en verden hvor språket endres på timer, ikke år.

En interessant trend er at både norske og internasjonale ordbøker blir progressivt mer fleksible. De dokumenterer slangord, internettord, og regionale variasjoner. Det var utenkelig for 20 år siden. Nå er det normalt — fordi språket selv har blitt mer demokratisk og mindre formelt.

Fra papir til skjerm — og tilbake

Digitale ordbøker som Ordnett.no og Google Translate har gjort at mennesker sjeldnere slår opp ord i papirordbøker. Men papirordbøker er ikke døde. De brukes fremdeles av lærere, oversettere, og folk som ønsker dypere kontekst.

Det som er interessant er at digitale ordbøker muliggjør helt nye ting. Du kan se ordet 'sang' og få alle dens betydninger på samme skjerm, med eksempler fra både klasskikker og moderne tekst. En papirordboka kan ikke gjøre det — den er lineær.

Fremtiden for ordbøker er sannsynligvis hybrid. Noen vil bruke digitale versjoner for raskt oppslag. Andre vil prefer papirordbøker for dypere lesning. Og ordbokredaksjonene? De må være hvor folk er — både digitalt og på papir.