Ørkener — jordens gylne verden

Ørkener er ikke døde. De bugner av liv, spektakulære landformer og stille skjønnhet. Lær hvordan sanddyner dannes og lever.

De fleste mennesker tenker på ørkener som sterile, døde landskaper — hvor det ikke skjer noe, hvor det ikke finnes liv, hvor det bare er sand og sol og ubarmhjertig tørke. Men denne oppfatningen er fullstendig gal. Ørkener er blant jordens mest dynamiske og fascinerende landskaper. De er kunstnere selv — de skaper kunstner, de former seg selv om igjen hver dag under påvirkning av vind og temperatur. Ørkener er også hjem for tusenvis av dyrearter som har adaptet seg til ekstremt tørt klimat. Planter som lagrer vann i sine røtter, dyr som er aktiv bare på natt for å unngå varmen, insekter som kan overleve måneder uten en eneste dråpe vann. Ørkener er et økosystem som fungerer perfekt — bare på helt andre betingelser enn temperate områder. I denne artikkelen skal vi utforske geologi, biologi, og den rå skjønnheten av ørkenen.

Sanddyner er monumentale strukturer som kan bli over 300 meter høye og spenning flere kilometer. De dannes når vind blåser sand sammen i en bestemt retning, og sandkornene samler seg i en haug. Hvis vinden kommer fra samme retning over lengre tid, vokser haugen. Eventually dannes det en karakteristisk form — en dyne med en grunt bakside (vindsiden) og en bratt forside (skyggesiden). Når sandmengden blir stor nok, og vinden er sterk nok, vil sand begynne å gli ned fra toppen av dynen. Dette skjer når vinkelen overstiger ca. 34 grader. Denne prosessen kalles «slipping», og den er fascinert å observere. Hele dyner kan migrere — ikke ved å flytte som en masse, men ved at sand blåses fra bakk-siden og legger seg på skygge-siden. En typisk sanddyne kan vandre 50-100 meter per år. Over tusen år, betyr det at en dyne kan bevege seg opptil 50 kilometer. Det betyr at ørkener er konstant i bevegelse.

Tross all tørkenen, lever det mange dyrearter i ørkenen. Over 2000 dyrearter er tilpasset ørkener, og mange av dem finnes bare i ørken-habitater. Kamelene er blandt de mest kjente — de kan gå dager uten vann, takket være deres spesialiserte metabolisme. Ørkenfoxen har enorme ører som hjelper den til å avgi varme. Skorpionene, som mange frykter, er faktisk viktige deler av økosystemet — de er rovdyr som spiser insekter som ellers ville multiplisert ukontrollert. Plantene i ørkenen har også spesialisert seg kraftig. Mange har lange røtter som strekker seg dypt ned i jorda for å finne fuktig lag. Andre lagrer vann i stammen eller bladene — kaktusen er det klassiske eksempelet. Noen planter kan gro og blomstre i løpet av få dager etter regn — det er deres eneste mulighet til å reprodusere før tørkenen kommer igjen. Ørkener er et laboratorium for evolusjon — her kan du se hvordan dyr og planter tilpasser seg de mest ekstreme betingelser på jorda.

Ørkener dekker en betydelig del av jordens landareal.

Ørkenen er en av de mest sensitive regionene til klimaendringer. Når temperaturen stiger, øker fordampningen, og tørkenen blir enda tørre. Dette påvirker både planteliv og dyreliv. Noen ørkener ekspanderer — Sahara har vokst med ca. 10% siden 1920-tallet, og det forventes å vokse enda mer. Andre ørkener opplevelse endringer i mønster av tørke og regn, som påvirker planteveksten. For mennesker som lever på grensen til ørkenen, kan klimaendringer være katastrofalt. Jordbruksfolk kan ikke dyrke sine plantekrop, dyrepastorer kan ikke finne nok gras til flokkenene sine. Dette driver migrasjon og konflikt. Forskere jobber hardt for å forstå hvordan ørkener vil påvirkes av klimaendringer, og hvilke tilpasninger mennesker og dyr kan gjøre. En del av løsningen ligger i å bevare de ørkenen som finnes, og ikke å utbreide ødeleggelse gjennom overbeiting eller uansvarlig ressurs-utvinning.