Osteoporose: Behandling og forebygging

Hva er osteoporose?

Osteoporose (beinskjørhet) er en systemisk skjelettsykdom kjennetegnet av redusert beinmasse og forringet beinarkitektur, noe som øker beinets skjørhet og bruddrisikoen. Beinet er et levende vev som kontinuerlig bygges ned av osteoklaster og bygges opp av osteoblaster. Ved osteoporose forrykkes denne balansen slik at nedbyggingen overstiger oppbyggingen, og beinmassen reduseres.

Det er viktig å skille mellom osteopeni og osteoporose. Osteopeni er en tilstand med redusert beinmasse, men ikke så uttalt som ved osteoporose – det er en forstadie og et varsel om økt risiko. Osteoporose deles i primær (aldersbetinget og postmenopausal) og sekundær (forårsaket av andre sykdommer eller legemidler som kortikosteroider, aromatashemmere eller protonpumpehemmere ved langvarig bruk).

Diagnose og DXA-scan

Diagnosen osteoporose stilles ved DXA-scan (Dual Energy X-ray Absorptiometry), som måler beinmineraltetthet (BMD) ved hoftehalsen og lumbalcolumna. Resultatet uttrykkes som T-skår: sammenligning med gjennomsnittlig beinmasse hos unge, friske voksne. En T-skår mellom -1 og -2,5 regnes som nedsatt beintetthet (osteopeni), og en T-skår på -2,5 eller lavere er definert som osteoporose, ifølge NHI. Klinisk osteoporose er til stede ved lavenergibrudd uavhengig av T-skår.

FRAX-kalkulatoren er et verktøy for å estimere 10-årsrisiko for osteoporotisk brudd basert på risikofaktorer som alder, kjønn, BMI, røykestatus, alkoholbruk, kortikosteroidbruk, revmatoid artritt og foreldrehistorie med hoftebrudd. DXA-scan inngår ikke i den ordinære helseundersøkelsen i Norge, men kan vurderes ved mistanke om beinskjørhet – blant annet ved lavenergibrudd, særlig hos kvinner over 60 år – eller ved flere risikofaktorer samtidig, ifølge NHI.

Risikofaktorer og symptomer

Osteoporose er ofte kalt en «stille sykdom» fordi beinmassen kan reduseres betydelig uten symptomer – inntil et brudd oppstår. Kjente risikofaktorer inkluderer:

• Høy alder og kvinnelig kjønn – estrogenfall etter menopause akselererer beinmasseetap
• Familiehistorie med osteoporose eller hoftebrudd
• Lav kroppsvekt (BMI under 20) og undervekt
• Inaktivitet og langvarig sengerest
• Røyking og høyt alkoholforbruk
• Langvarig bruk av kortikosteroider (prednisolon)
• Lav kalsium- og D-vitamininntak gjennom livet
• Tidlig menopause (under 45 år) eller lav østrogen av andre årsaker
• Celiac sykdom, inflammatorisk tarmsykdom og malabsorpsjonstilstander

Tall om osteoporose i Norge

Ifølge Helsenorge har om lag 21 prosent av kvinner og 6 prosent av menn over 50 år osteoporose, og andelen stiger til 50 prosent av kvinner og 15 prosent av menn i aldersgruppen 80–84 år. Totalt anslås det at mellom 240 000 og 300 000 personer i Norge har osteoporose.

Hvert år rammes rundt 9 000 personer av hoftebrudd og rundt 15 000 av håndleddsbrudd, mens omtrent 140 000 kvinner og 90 000 menn har sammenfallsbrudd i ryggraden, ifølge samme kilde. Folkehelseinstituttet regner Norge blant landene med høyest forekomst av hoftebrudd i verden – risikoen er nær dobbelt så høy som i en rekke sammenlignbare land.

Behandlingsalternativer

Grunnbehandlingen for alle med osteoporose er tilstrekkelig kalsium og D-vitamin. Helsenorge anbefaler 1000 mg kalsium per dag gjennom kosten, og 10 mikrogram D-vitamin daglig for voksne – økt til 20 mikrogram for personer over 75 år. Bisfosfonater (alendronat, risedronat, zoledronat) er de mest brukte legemidlene mot osteoporose og virker ved å hemme osteoklastenes nedbrytning av bein. Alendronat tas som ukentlig tablett, mens risedronat og zoledronat kan gis som injeksjon med tre måneders eller ett års mellomrom. Anbefalt behandlingsvarighet er tre til fem år med tabletter og tre år med injeksjoner, og bisfosfonater er førstevalg også for menn med osteoporose, ifølge NHI.

Denosumab (Prolia) er et biologisk legemiddel (RANKL-hemmer) som injiseres under huden hver sjette måned, og brukes ved manglende effekt eller plagsomme bivirkninger av bisfosfonater, eller ved nedsatt nyrefunksjon, ifølge Felleskatalogen og NHI. Romosozumab (Evenity) er et nyere legemiddel som både stimulerer beinoppbygging og hemmer nedbrytning; det er forbeholdt alvorlig osteoporose, gis som månedlig injeksjon i inntil ett år, og forskrives av spesialist i sykehus. Raloksifen er ikke førstevalg i behandlingen, men kan være aktuelt for kvinner under 60 år som ikke tåler østrogenbehandling. Teriparatid (PTH-analog) stimulerer beinoppbygging via daglige injeksjoner og brukes ved alvorlig beinskjørhet, i maksimalt to år.

Fallforebygging og livsstilstiltak

Å forebygge fall er en kritisk del av osteoporosebehandlingen. Tiltak inkluderer: treningsprogrammer fokusert på balanse og styrke (tai chi har god evidens), gjennomgang og seponering av legemidler som øker fallrisikoen (sedativa, psykofarmaka, blodtrykksmidler), synstesting og korreksjon av synssvikt, tilpasning av hjemmet (fjerne teppekanter, installere støttehåndtak i bad, bedre belysning) og bruk av hoftebeskyttere hos institusjonsbeboere med høy risiko.

Fysisk aktivitet er et av de viktigste forebyggende tiltakene. Vektbærende aktiviteter og styrketrening stimulerer beinoppbygging og opprettholder muskelstyrken. Det er aldri for sent å begynne. Røykeslutt og måtehold med alkohol er også viktig.

Norsk helsetilbud

Flere norske sykehus har innført systematiske bruddforebyggende poliklinikker (Fracture Liaison Service), blant annet gjennom programmet NoFRACT, der pasienter som har hatt et lavenergibrudd får vurdert bruddrisiko og tilbud om videre oppfølging. Ved flere sykehus, som Oslo universitetssykehus, leder egne beinbruddkoordinatorsykepleiere denne oppfølgingen: de identifiserer aktuelle pasienter, bestiller beintetthetsmåling og blodprøver, og vurderer bruddrisiko blant annet med FRAX, ifølge Sykepleien.

Norsk Osteoporoseforbund er pasientorganisasjonen for osteoporose i Norge og driver pasientinformasjon og interessearbeid, ifølge Felleskatalogens oversikt over pasientorganisasjoner. Fastlegen kan henvise videre til spesialisthelsetjenesten, ernæringsfysiolog eller fysioterapeut ved behov.