Osteoporose: Behandling og forebygging

Hva er osteoporose?

Osteoporose (beinskjørhet) er en systemisk skjelettsykdom kjennetegnet av redusert beinmasse og forringet beinarkitektur, noe som øker beinets skjørhet og bruddrisikoen. Beinet er et levende vev som kontinuerlig bygges ned av osteoklaster og bygges opp av osteoblaster. Ved osteoporose forrykkes denne balansen slik at nedbyggingen overstiger oppbyggingen, og beinmassen reduseres.

Det er viktig å skille mellom osteopeni og osteoporose. Osteopeni er en tilstand med redusert beinmasse, men ikke så uttalt som ved osteoporose – det er en forstadie og et varsel om økt risiko. Osteoporose deles i primær (aldersbetinget og postmenopausal) og sekundær (forårsaket av andre sykdommer eller legemidler som kortikosteroider, aromatashemmere eller protonpumpehemmere ved langvarig bruk).

Diagnose og DXA-scan

Diagnosen osteoporose stilles ved DXA-scan (Dual Energy X-ray Absorptiometry), som måler beinmineraltetthet (BMD) ved hoftehalsen og lumbalcolumna. Resultatet uttrykkes som T-skår: sammenligning med gjennomsnittlig beinmasse hos unge friske voksne. T-skår mellom -1 og -2,5 definerer osteopeni; under -2,5 definerer osteoporose. Klinisk osteoporose er tilstede ved lavenergibrudd uavhengig av T-skår.

FRAX-kalkulatoren er et viktig verktøy for å estimere 10-årsrisiko for osteoporotisk brudd basert på en rekke risikofaktorer inkludert alder, kjønn, BMI, røykestatus, alkoholbruk, kortikosteroidbruk, revmatoid artritt og foreldrehistorie med hoftebrudd. DXA-scan anbefales for: alle kvinner over 65 år, menn over 70 år, og yngre individer med risikofaktorer.

Risikofaktorer og symptomer

Osteoporose er ofte kalt en «stille sykdom» fordi beinmassen kan reduseres betydelig uten symptomer – inntil et brudd oppstår. Kjente risikofaktorer inkluderer:

• Høy alder og kvinnelig kjønn – estrogenfall etter menopause akselererer beinmasseetap
• Familiehistorie med osteoporose eller hoftebrudd
• Lav kroppsvekt (BMI under 20) og undervekt
• Inaktivitet og langvarig sengerest
• Røyking og høyt alkoholforbruk
• Langvarig bruk av kortikosteroider (prednisolon)
• Lav kalsium- og D-vitamininntak gjennom livet
• Tidlig menopause (under 45 år) eller lav østrogen av andre årsaker
• Celiac sykdom, inflammatorisk tarmsykdom og malabsorpsjonstilstander

Tall om osteoporose i Norge

Osteoporose og osteoporotiske brudd utgjør en enorm helsebyrde i det norske samfunnet.

Behandlingsalternativer

Grunnbehandlingen for alle med osteoporose er tilstrekkelig kalsium (1000–1200 mg/dag via mat og tilskudd) og D-vitamin (800–1000 IE/dag – høyere ved dokumentert mangel). Disse er nødvendige forutsetninger for annen legemiddelbehandling. Bisfosfonater (alendronat, risedronat, zoledronat) er mest brukte medikamenter mot osteoporose og virker ved å hemme osteoklastenes nedbrytning av bein. Alendronat tas som ukentlig tablett, zoledronat som årlig intravenøs infusjon.

Denosumab (Prolia) er et biologisk legemiddel (RANK-ligand-hemmer) som injiseres hver sjette måned og er et effektivt alternativ, særlig ved nedsatt nyrefunksjon. Romosozumab (Evenity) er et nyere middel som både stimulerer beinoppbygging og hemmer nedbrytning – brukes ved meget høy bruddrisiko. Raloksifen (SERM) brukes primært for å forebygge vertebrale brudd hos postmenopausale kvinner. Teriparatid (PTH-analog) stimulerer beinoppbygging og brukes ved svær osteoporose.

"God fallforebygging er like viktig som medikamentell behandling – et brudd som ikke skjer trenger ingen behandling."

Fallforebygging og livsstilstiltak

Å forebygge fall er en kritisk del av osteoporosebehandlingen. Tiltak inkluderer: treningsprogrammer fokusert på balanse og styrke (tai chi har god evidens), gjennomgang og seponering av legemidler som øker fallrisikoen (sedativa, psykofarmaka, blodtrykksmidler), synstesting og korreksjon av synssvikt, tilpasning av hjemmet (fjerne teppekanter, installere støttehåndtak i bad, bedre belysning) og bruk av hoftebeskyttere hos institusjonsbeboere med høy risiko.

Fysisk aktivitet er det viktigste forebyggende tiltaket. Vektbærende aktiviteter og styrketrening stimulerer beinoppbygging og opprettholder muskelstyrken. Det er aldri for sent å begynne. Røykeslutt og måtehold med alkohol er viktig. Tilstrekkelig proteininntakt (1,0–1,2 g/kg/dag) er undervist som viktig for benhelsebevarelse hos eldre.

Norsk helsetilbud

I Norge har alle borgere over 65 år med risikofaktorer rett til DXA-scan rekvirert av fastlegen. Etter hoftebrudd skal det ifølge nasjonale retningslinjer igangsettes osteoporosebehandling dersom den ikke allerede er i gang. Beinbruddkoordinatorsykepleiere ved norske sykehus spiller en viktig rolle i å fange opp pasienter med osteoporotiske brudd og sikre videre utredning og behandling.

Revmatologiske avdelinger ved universitetssykehusene har spesialkompetanse på komplisert osteoporose. Norsk Osteoporoseforening tilbyr pasientinformasjon, støttegrupper og politisk arbeid for bedre osteoporosebehandling i Norge. Fastlegen kan henvise til ernæringsfysiolog og fysioterapeut for livsstilsveiledning. Husk at god helsekost med meieriprodukter, grønnsaker og nok sollys er de beste forebyggende tiltakene gjennom hele livet.