Øyenstikkere vs vannskjeler — vannets flyvere

To kraftige jegere ved vannkanten

Sommeren er her, og ved alle våre innsjøer, elver og dammer skjer det drama. Millioner av småinsekter blir jaget ned av to av naturens mest spennende rovinsekter: øyenstikkene og vannskjelene. Selv om de lever i samme habitat, kunne de ikke vært mer ulike. En øyenstikker er en glødende flygende soldat med presisjonsmotorikk, mens vannskjelen er en elegant sniker som lurer på sitt offer fra hvor det ikke ser det.

For folk flest ser disse ut som samme dyr — bare ulike farger eller størrelser. Men når du lærer deg forskjellene, blir det umulig å se dem som noe annet enn helt distinkte strategier og design. Begge er overlevelsesmestere siden dinosaur-tiden, men med helt ulike takaktikker.

I denne artikkelen sammenligner vi øyenstikker og vannskjeler på alt fra anatomi og biologi til deres rolle i økosystemet og hvor du best ser dem i norsk natur.

Øyenstikkere — mestrene av luften

Øyenstikkere er overintelligente små helikoptere. Med sine enorme sammensatte øyne — som dekker omtrent 80 prosent av hodet — kan de se i alle retninger samtidig. De har flykontroll som tillater dem å hovere, fly baklengs og skifte retning på brøkdelen av et sekund. Deres lange, slanke kropp er optimalisert for hastighet og behendig manøvrering.

Øyenstikkere tilbringer mesteparten av sitt liv som nymfer under vann — to til tre år avhengig av art — før de gjennomgår en spektakulær metamorfose og blir de fargerike fluefangerne vi ser om sommeren. I løpet av denne korte luftfasen har de bare noen få uker på seg til å finne en partner.

Øyenstikkere jakter ved å fly — de fanger småfluer og mygg direkte fra luften med en kurv dannet av deres lange ben. De er dagaktive og trives best i varmt, solrikt vær når byttet er mest aktivt. Fargen deres fungerer både som kamuflasje og kjønnsmarkør.

Vannskjeler — dannerne av vannoverflaten

Hvis øyenstikkere er luftens dandere, er vannskjeler vannets tause forsvinnere. Disse flate, bredbuskede insektene finnes både på og under vannoverflaten, og de er eksperter på å bruke vannets egenskaper til sin fordel. Vannskjeler har mindre øyne enn øyenstikkere, men de kompenserer med eksepsjonell bevegelighet på vannoverflaten.

Vannskjeler bruker vannets overflatespenning som en scen. De kan gli over vannoverflaten med eleganse som virker magisk, og de bruker sine lange ben som årer for å manøvrere. Mange arter er faktisk helt aquatiske gjennom hele livet — de legger egg i vann og blir aldri til flyvende insekter.

Når det gjelder jakt, bruker vannskjeler helt annen strategi. De venter ofte på vannoverflaten eller på vannplanter for at byttet skal komme til dem. De er spesielt dyktige på å fange små insekter som også lever på eller nær vannoverflaten. Deres jakt er mindre spektakulær enn øyenstikkenes, men ikke mindre effektive.

Tall og trender

I Norge har vi omkring 60 arter øyenstikkere og enda flere arter vannskjeler. Antallet har variert kraftig de siste tiårene, påvirket av endringer i vannkvalitet, eutrofiering og vanntemperatur. Sommerer med høyere vanntemperatur favoriserer øyenstikkepopulasjonene, mens vannskjeler tåler bredere temperaturvariasjoner.

Hvor og når — se dem selv

Øyenstikkere er lett å finne fra juni til september ved de fleste innsjøer, elver og dammer i hele Norge. De favoriserer klart vann med god oksygeninnhold. De er mest aktive på varme dager med godt vær — på kylige eller grå dager holder de seg skjult.

Vannskjeler derimot trives ved mindre og stillere vannpartier. Du finner dem på vannoverflaten ved kantkanten, blant vannplanter, eller på små dammer og grøfter. De er aktive på både lyse og mindre lyse dager.

En tips: Ta med seg en håv eller liten nett hvis du vil få nærbilde av disse insektene. Vær forsiktig med å ikke skade dem — begge er verdifulle for økosystemet og indikatorer på vannkvalitet.

Slik er de viktige for miljøet vårt

Både øyenstikkere og vannskjeler spiller kritiske roller i økosystemet. De er rovinsekter som kontrollerer populasjonene av mindre insekter, men de er også mat for fugler, ferskvannsfisk og flaggermus. Deres tilstedeværelse forteller oss mye om vannets helse.

"Øyenstikkere og vannskjeler er barometer for vannets helse. Hvis du ser frisk befolking av begge, betyr det vannet er i god stand. De er også fantastisk indikator på global oppvarming — vi ser tydelige endringer i utbredelsen av arter mot nord."