Pantsystemet i Norge: Slik fungerer det

Norges pantsystem: En miljøsuksess

Det norske pantsystemet for drikkevareemballasje er internasjonalt anerkjent som et av verdens beste, med en innsamlingsgrad på 95 prosent, ifølge Dagligvarehandelen.

Systemet drives av Infinitum AS, som ble etablert i 1999 under navnet Norsk Resirk AS og byttet navn i 2014, ifølge Dagligvarehandelen og Brønnøysundregistrene. Ordningen er regulert i avfallsforskriften kapittel 6: et godkjent retursystem må oppnå minst 25 prosent returandel, og utsalgssteder som selger pantemerket drikke, har plikt til å ta imot rimelige mengder tomemballasje de selv forhandler.

Infinitum: Systemets hjerne

Infinitum AS administrerer det norske pantsystemet. Siden starten har nordmenn pantet nesten 17 milliarder flasker og bokser, og systemet har i dag over 14 000 pantepunkter og fire gjenvinningsanlegg, ifølge Dagligvarehandelen.

En sentral del av oppgaven er å drive de automatiske pantemaskinene (RVM — Reverse Vending Machines) som finnes i norske dagligvarebutikker. Automaten registrerer returen og presser flasken eller boksen sammen med en gang den leveres, ifølge Kiwi.

Pant-satser og hvilken emballasje som pantsettes

Pantesatsen er 2 kroner for bokser og flasker på en halv liter eller mindre, og 3 kroner for større emballasje. Satsene ble hevet med virkning fra 1. januar 2018, etter å ha stått uendret siden begynnelsen av 1990-tallet, ifølge Klima- og miljødepartementet. De samme satsene gjelder fortsatt, ifølge Vinmonopolet.

Et retursystem for drikkevareemballasje må oppnå minst 25 prosent returandel for å bli godkjent, og returandelen som legges til grunn fastsettes årlig som et gjennomsnitt av de tre foregående årenes resultater, ifølge avfallsforskriften kapittel 6.

• Opptil 0,5 liter: 2 kroner i pant
• Over 0,5 liter: 3 kroner i pant

Returandeler og miljøeffekter

Norge er verdensledende på returandel for drikkevareemballasje: nær 99 prosent av alle plastflasker som selges i landet, blir pantet, ifølge Landslaget for lokalaviser. I 2020 ble 92 prosent av alle flasker og bokser solgt i Norge levert til pant — rundt 1,4 milliarder enheter, ifølge Kiwi, og siden systemet startet i 1999 er det pantet nesten 17 milliarder flasker og bokser totalt, ifølge Dagligvarehandelen.

Land med pantesystem samler i snitt inn over 80 prosent av plastflaskene som selges, mot 58 prosent i Europa generelt — Spania og Italia, som mangler pantesystem, ligger på henholdsvis 71 og 64 prosent, ifølge Landslaget for lokalaviser. Dette er langt over EUs mål i engangsplastdirektivet om separat innsamling av 77 prosent av plastflasker innen 2025, økende til 90 prosent innen 2029.

Den høye returandelen betyr at store mengder plast og aluminium gjenvinnes fremfor å ende i naturen. Gjenvinning av aluminium krever bare rundt 5 prosent av energien som trengs for å produsere nytt aluminium fra malm, ifølge European Aluminium. Nye plastflasker inneholder i dag 80 prosent resirkulert plast blandet med 20 prosent ny plast, for å opprettholde materialkvaliteten gjennom flere resirkuleringsrunder, ifølge Kiwi.

• Nær 99 % av alle plastflasker som selges i Norge, blir pantet
• 92 % av alle flasker og bokser solgt i Norge ble pantet i 2020 — rundt 1,4 milliarder enheter
• Nesten 17 milliarder flasker og bokser er pantet siden systemstart i 1999
• Gjenvinning av aluminium bruker bare 5 % av energien til ny produksjon
• Nye plastflasker inneholder 80 % resirkulert plast

Bransjeøkonomien bak pantsystemet

Bransjen finansierer pantsystemet på to nivåer. Produsenter og importører betaler miljøavgift og grunnavgift til staten for drikkevareemballasje de setter på markedet. Miljøavgiften i 2026 er 7,06 kroner per enhet for glass og metall, 4,27 kroner for plast og 1,74 kroner for kartong og papp, mens grunnavgiften på engangsemballasje er 1,45 kroner, ifølge Skatteetaten. Emballasje som inngår i et godkjent retursystem som Infinitums, får redusert miljøavgift avhengig av returandelen — og avgiften faller helt bort når returandelen når 95 prosent eller mer.

I tillegg betaler produsentene et eget vederlag til Infinitum. Ifølge selskapets vedtektsfestede formål, registrert hos Brønnøysundregistrene, er dette vederlaget hovedinntektskilden, og selskapet skal holde satsene så lave som mulig samtidig som hvert materialslag dekker sine egne kostnader. Overskudd brukes til å øke eller opprettholde returandelen og videreutvikle retursystemet.

Pantmaskiner: Teknologi og utvikling

Når en flaske eller boks leveres i en pantemaskin, blir den presset sammen og samlet i sekker som fraktes videre til sortering, ifølge Kiwi.

Infinitum og gjenvinningsselskapet Veolia har investert 220 millioner kroner i et av verdens mest moderne anlegg for plastgjenvinning, med kapasitet til å gjenvinne 25 000 tonn plast årlig. Aluminiumsbokser separeres og presses til baller, mens plastflasker sorteres etter farge før de blir til pellets som brukes i nye flasker, ifølge Kiwi.

Fremtiden for pant i Norge

Det norske pantsystemet ligger allerede godt over EUs mål i engangsplastdirektivet om 90 prosent separat innsamling av plastflasker innen 2029. Flere europeiske land følger etter: Irland, Ungarn, Romania, Portugal, Storbritannia og Østerrike har innført eller planlagt egne pantesystemer, mens Spania, Frankrike og Italia foreløpig har latt være, ifølge Landslaget for lokalaviser.

Det økonomiske systemet er lagt opp til å forsterke denne utviklingen: miljøavgiften på drikkevareemballasje reduseres gradvis med returandelen og faller helt bort når den når 95 prosent eller mer, ifølge Skatteetaten. Returandelen som legges til grunn for beregningen, fastsettes årlig som et gjennomsnitt av de tre foregående årenes resultater, ifølge avfallsforskriften kapittel 6. Så lenge returandelen holder seg høy, har produsenter og bransje et direkte økonomisk motiv til å opprettholde et av verdens mest effektive pantesystemer.