Paracetamol eller ibuprofen — hvilket trenger du?

Verdens mest populære smertelindring

Når hodet dunker, kneet gjør vondt eller feberen siger, griper de fleste av oss til medisinskap. Paracetamol og ibuprofen er kanskje verdens mest brukte smertelindringer — hundrevis av millioner av mennesker tar dem hver dag. Men hvor ofte tenker vi på at de faktisk fungerer helt forskjellig? At de bruker helt ulike mekanismer i kroppen? Og at de derav egner seg til ulike situasjoner?

Det er en god grunn til at apotek har både paracetamol og ibuprofen på hylla. Det ene er ikke bedre enn det andre — de er bare forskjellige. Og å forstå forskjellen kan gjøre en stor forskel for helsen din.

Paracetamol — smertestillende og febernedsettende

Paracetamol, også kjent som acetaminofen, er en av de eldste smertelindringene vi har. Det virker ved å påvirke deler av hjernen som registrerer smerte og temperatur. Når du tar en paracetamoltablett, absorberes den i magen, og går direkte til hjernen hvor den demper smertesignalene. Du merker resultat på 30–60 minutter.

Det som er bra med paracetamol, er at det ikke påvirker betennelse i kroppen. Det stopper smertesignalene, men gjør ikke noe med den underliggende inflammasjonen. Derav er det både en styrke og en svakhet — det fungerer raskt mot smerte og feber, men hvis problemet er betennelse, er det kanskje ikke det beste valget. En viktig detalj: paracetamol er også veldig skånsomt for magen, noe som betyr det er trygt for mange mennesker som ikke tåler andre smertelindringer.

Ibuprofen — smertestillende og betennelseshemmende

Ibuprofen tilhører en gruppe medisiner kalt NSAIDs (ikke-steroide betennelseshemmere). I motsetning til paracetamol, angriper ibuprofen problemet fra to hold: det demper smertesignalene OG reduserer betennelse i kroppen. Hvis du har tannverk fordi tanntøttet er betent, eller hvis du har spratt en muskel som er hoven og rød, er ibuprofen ofte det bedre valget fordi det håndterer begge aspektene.

Men ibuprofen har en pris. Det er mer aggressivt mot magen enn paracetamol, og langvarig bruk kan irritere magen betydelig. Det påvirker også blodplater og blodtykkelsen, noe som betyr at det kan øke blødningsrisikoen hvis du har magegesvære eller tar blodfortynnende medisin. For mange mennesker er dette ikke et problem, men det er noe du må være klar over.

Når skal du bruke hva?

Paracetamol er ditt første valg hvis du har rent vondt — migrene, hodepine, muskelverking, eller hvis du har feber. Det er også bedre hvis du har en følsom mage, hvis du er gravid (etter samtale med lege), eller hvis du tar andre medisiner som kan påvirke blødning. Paracetamol er mer skånsomt og passer de fleste.

Ibuprofen er ditt første valg hvis du har betennelse som årsak til smerte. Tannverk fra betent tannkjøtt? Spratt muskelgruppe? Her er ibuprofen ofte mer effektivt fordi det både stopper smerten og reduserer det som forårsaker smerten. Hvis du lider av artritt eller andre inflammatoriske tilstander, anbefales NSAIDs generelt.

Tall og trender

Nordmenn tar mer smertelindring enn noen gang før. Ifølge Legemiddelverket har forbruket av paracetamol og ibuprofen økt med 23 prosent det siste tiåret. Samtidig rapporterer 4 av 10 nordmenn at de tar smertelindring minst en gang i måneden.

Ekspertens råd

Det viktigste rådet er å ikke bli avhengig av smertelindring. Regelmessig bruk kan føre til at kroppen din blir mindre sensitiv for medisinen.

"Bruk smertelindring når det er nødvendig, men vær også oppmerksom på hva kroppen din prøver å fortelle deg. Kroniske smerter trenger oftest en større plan enn bare tabletter."