Pensjon i 2027: Dette er avtalt om høyere aldersgrenser

Øker pensjonsalderen? Kort svar

KLP skriver at det foreløpig ikke er bestemt hvilke årskull som blir omfattet av økningen. Det som derimot er vedtatt, er at den alminnelige aldersgrensen for statsansatte øker fra 70 til 72 år, og at bedriftsinterne aldersgrenser avvikles, etter endringsloven fra 2025.

Pensjonsforliket legger opp til en annen ordning enn en fast, ny pensjonsalder. Dagens vanlige grense på 67 år skal erstattes av en normert pensjonsalder, og ifølge Nav må hvert årskull jobbe én til to måneder lenger enn årskullet før for å få samme pensjon. Økningen er altså gradvis og kommer årskull for årskull, ikke som ett hopp på et bestemt tidspunkt.

Det er forskjell på tre ting: hva partene har blitt enige om, hva Stortinget har vedtatt som lov, og hva som foreløpig bare er forslag. KLP understreker at forslagene om høyere pensjonsalder ikke er vedtatt og at det kan komme endringer. Den som planlegger pensjonisttilværelsen sin, bør derfor behandle tallene som retning, ikke som endelige datoer.

Pensjonsforliket og bakgrunnen for det

Arbeids- og sosialkomiteens Innst. 485 S (2024–2025) viser til at det i pensjonsavtalen i 2024 ble enighet om endringer i aldersgrensene. Innstillingen gjelder et representantforslag med seks ulike forslag om aldersgrenser. I saken opplyser statsråden at departementet skal følge opp pensjonsavtalen ved å sende et høringsnotat med forslag til de lovendringene som trengs, ifølge Stortingets innstilling.

Begrunnelsen er at folk lever lenger. KLP skriver at endringene skjer fordi levealderen øker, og at tanken er at folk dermed også kan jobbe lenger. Samtidig presiserer KLP at ikke alle kan stå lenger i jobb, særlig i fysisk eller psykisk krevende yrker.

Et politisk forlik er ikke det samme som lov. Det er først når Stortinget har vedtatt en lovendring, og den har trådt i kraft, at rettigheter og plikter faktisk endres.

De tre aldersgrensene som skal heves

I dag er det tre aldersgrenser som betyr mest for alderspensjon fra folketrygden. Den laveste er 62 år for å kunne ta ut pensjon, og Nav opplyser at denne nedre grensen økes i takt med den normerte pensjonsalderen. Den andre er dagens 67 år, som erstattes av en normert pensjonsalder. Den tredje er 75 år, som er grensen for å opptjene pensjon.

Normert pensjonsalder er et nytt begrep i folketrygden. KLP beskriver den som alderen du bør jobbe til for å tilpasse deg økende levealder. Det er ved denne alderen du har rett til å ta ut alderspensjon, og den tilsvarer dagens grense på 67 år.

Opptjeningsgrensen er knyttet til arbeid etter pensjonsstart. Ifølge Nav kan arbeidsinntekt til og med det året du fyller 75 år gi høyere pensjon. Komiteen viser i [Innst.

AFP har sin egen nedre grense. Ifølge Nav er AFP ordninger som gjør det mulig å ta ut pensjon fra 62 år i offentlig sektor, og for noen også i privat sektor. Hvordan AFP påvirkes av den nye ordningen, bør du sjekke hos din egen pensjonsordning, og mer om vilkårene finner du i AFP i privat sektor.

Hvilke årskull rammes og hvor mye øker alderen

Her spriker beskrivelsene. Ifølge Nav må hvert årskull jobbe én til to måneder lenger enn årskullet før. KLP beskriver forslaget slik at aldersgrensene skal øke med én måned for hvert årskull som omfattes av endringen.

Hvilket årskull som blir det første, er ikke bekreftet i kildene. Den som leser at pensjonsalderen øker for dem født etter et bestemt år, bør derfor spørre hvor opplysningen kommer fra, og om den bygger på et vedtak eller på et forslag.

For uføre født i 1963 eller senere er det foreslått å heve aldersgrensen for opptjening av alderspensjon, slik at opptjeningen går frem til 65 år mot 62 år i dag, opplyser KLP. Dette er altså et forslag som gjelder uføre, ikke en generell regel for alle.

Siden økningen kommer i små steg, vil den enkelte merke den i form av noen måneder, ikke år. Det kan likevel påvirke når du kan gå av med full pensjon, og hvor lenge sykepenger og andre ytelser gjelder. Det praktiske rådet er å sjekke din egen beregning hos Nav i stedet for å regne ut selv.

Sykepenger, dagpenger, AAP og ordning for slitere

Avtalen innebærer at sosiale rettigheter følger den normerte pensjonsalderen. KLP skriver at rettigheter som sykepenger, dagpenger og arbeidsavklaringspenger blir justert oppover når pensjonsalderen øker. I [Innst.

Nav opplyser at du mellom 67 og 70 år kan ha rett til sykepenger i opptil 60 dager hvis inntekten er høy nok, og at dagpenger kan gis frem til du fyller 67 år. Du kan få dagpenger og pensjon samtidig. Når aldersgrensene endres, er det slike regler som skal følge med.

For dem som ikke klarer å stå like lenge i jobb, er det foreslått en egen ordning. KLP kaller den sliterordningen og skriver at den skal ivareta det sosiale aspektet i pensjonssystemet og sikre økonomisk trygghet for dem som ikke klarer å stå i jobb. Kildene gir ikke detaljer om hvem som har rett, hvilke yrker som omfattes eller hva ordningen vil gi.

Uføre er en egen gruppe. Nav skriver at uføre ikke har samme mulighet til å jobbe lenger selv om levealderen øker, og at regjeringen derfor har foreslått et skjermingstillegg til uføre når de fyller 67 år.

Vedtatt lov eller forslag: status høsten 2026

Det som er vedtatt som lov, er avviklingen av bedriftsinterne aldersgrenser og økningen av den alminnelige aldersgrensen i staten. Lovdata viser at endringsloven bygger på en proposisjon og en innstilling fra Stortinget, og at Stortinget behandlet den første og andre gang 15. og 20. mai 2025. Loven er datert 27. mai 2025.

Resten av forliket er ikke omtalt som vedtatt i kildene. Ifølge KLP gjenstår det for Arbeids- og inkluderingsdepartementet å utarbeide detaljerte regler, sende dem på høring og legge frem lovforslag. Om en lovproposisjon om normert pensjonsalder er fremmet eller vedtatt per november 2026, bekrefter ikke kildene.

Oppsummert er skillet slik:

• Avtalt: gradvis økning av aldersgrensene og innføring av normert pensjonsalder, jf. pensjonsforliket.
• Vedtatt og i kraft: alminnelig aldersgrense på 72 år i arbeidslivet fra 1. januar 2026, ifølge KLP.
• Varslet i Stortingets innstilling: høringsnotat med forslag til nødvendige lovendringer.
• Ikke bekreftet: hvilke årskull som får økt pensjonsalder, og når økningen starter.
• Ikke bekreftet: den konkrete utformingen av sliterordningen.

Aldersgrensen på 72 år i arbeidslivet

I privat sektor er den alminnelige aldersgrensen etter arbeidsmiljøloven § 15-13 a 72 år, men bedrifter har kunnet ha en lavere intern aldersgrense. Endringsloven avvikler de bedriftsinterne aldersgrensene og hever grensen for statsansatte fra 70 til 72 år. KLP, som forvalter pensjon i kommunal sektor, skriver at økningen gjelder fra 1. januar 2026 for dem som er født i 1956 eller senere.

Regelen står i arbeidsmiljøloven § 15-13 a om opphør av arbeidsforhold grunnet alder. Endringsloven slår fast at en lavere aldersgrense må være saklig begrunnet og ikke uforholdsmessig inngripende, jf. Lovdata. Samtidig opphever loven tredje og fjerde ledd i bestemmelsen, og den har også endret lov om aldersgrenser for statsansatte.

For statsansatte er 72 år nå den alminnelige aldersgrensen. Lavere grense kan fastsettes når tjenesten medfører uvanlig fysisk eller psykisk belastning, eller stiller spesielle krav til fysiske eller psykiske egenskaper, opplyser loven fra 27. mai 2025.

Overgangsregelen gjelder tariffavtaler. Bestemmelser i tariffavtaler om lavere aldersgrense enn 72 år kan gjelde inntil tariffavtalen utløper, men likevel ikke lenger enn tre år fra lovens ikrafttredelse, jf. Lovdata. Overgangstiden er dermed begrenset til tre år fra ikrafttredelsen.

Den som jobber under en tariffavtale med lavere grense, kan ikke regne med den grensen for alltid. Spør tillitsvalgt eller arbeidsgiver når den aktuelle tariffavtalen utløper. Mer om å fortsette å jobbe etter 67 finner du i guiden til å jobbe etter pensjonsalderen.

Tall om eldre i arbeid

Argumentene for høyere aldersgrenser bygger på hvor mange som faktisk er i jobb i høy alder. I Innst. 485 S gjengir komiteen tall fra Statistisk sentralbyrå om hvor mange i alderen 75 til 79 år som var lønnsmottakere, og om utviklingen i andelen lønnstakere i aldersgruppene 55–61 år og 62–66 år.

Slike tall kommer fra arbeidskraftundersøkelsen. SSB forklarer at ansatte og lønnstakere brukes som synonymer i undersøkelsen, og at sysselsatte grupperes etter yrkesstatus. Den som sammenligner tall fra ulike kilder, bør derfor sjekke hvordan gruppene er definert og hvilket år tallene gjelder.

Slike tall bør leses med forsiktighet. Høy sysselsetting blant eldre viser at mange velger å jobbe, men sier lite om hvem som har helsen til det.

Hva arbeidsgivere bør gjøre

For arbeidsgivere er den viktigste endringen allerede vedtatt. Interne aldersgrenser under 72 år må være saklig begrunnet og ikke uforholdsmessig inngripende, opplyser endringsloven. Gå derfor gjennom personalhåndbok, arbeidsavtaler og interne retningslinjer og se om de nevner 70 år eller andre aldersgrenser.

Sjekk tariffavtalene. Bestemmelser om lavere aldersgrense kan gjelde til avtalen utløper, men ikke lenger enn tre år fra ikrafttredelsen. Sett opp en oversikt over utløpsdatoene, og vurder hvilke ansatte som kan bli berørt.

Pensjonsordningen i selskapet er en annen ting å avklare. Nav understreker at det kan gjelde andre regler for pensjon fra arbeidsgiver enn for alderspensjon fra folketrygden, og at dette må avklares med arbeidsgiveren eller tjenestepensjonsordningen.

Aktuelle tiltak er fleksible arbeidstider, gradvis nedtrapping, justerte arbeidsoppgaver og regelmessige samtaler om ønsker og helse. Informer ansatte tidlig og skriftlig om hva som faktisk er vedtatt, og skill det tydelig fra det som bare er forslag.

Uføre, minstepensjon og evaluering av systemet

Pensjonsforliket handler om mer enn aldersgrensene. KLP beskriver at forliket også skal gi bedre alderspensjon for uføre, og at minsteytelsene i folketrygden skal utvikle seg sterkere. Fordi levealderen øker, vil alderspensjonen ellers falle for dem som ikke kan stå lenger i jobb, og derfor er uføre tenkt delvis skjermet mot effekten av økende forventet levealder.

For uføretrygdede som er født i 1963 eller senere, er det foreslått at aldersgrensen for opptjening av alderspensjon skal heves, opplyser KLP. Dette er beskrevet som et ønske og et forslag, ikke som vedtatt lov, og detaljene må avklares i det videre lovarbeidet.

Slik fungerer overgangen i dag. Ifølge Nav får den som har uføretrygd en automatisk omregning til alderspensjon når vedkommende fyller 67 år, og tre måneder før får man brev om dette.

Minstepensjonen følger et eget løp. Ifølge Nav er det bestemt at minstepensjonssatsene fra 1. mai 2026 løftes med 8000 kroner årlig.

Til slutt peker KLP på at det kan være vanskelig å se hvilke virkninger endringene får på lang sikt. KLP skriver at pensjonssystemet derfor skal evalueres omtrent hvert tiende år, for å sikre at det er sosialt og økonomisk bærekraftig over tid. For den enkelte betyr det at reglene kan bli justert igjen, og at planlegging bør bygge på siste oppdaterte informasjon fra Nav og pensjonsleverandøren.

Praktiske råd: slik forbereder du deg

Ansatte som nærmer seg pensjonsalder bør først sjekke hva som gjelder for deres eget årskull. Logg inn hos Nav og se oversikten over pensjonen din, jf. Nav. Du får samlet oversikt over opptjente rettigheter og prognoser ved å logge på «Din pensjon» hos Nav, mens Finansportalen viser at Norsk Pensjon gir oversikt over private avtaler og at Statens pensjonskasse og kommunale ordninger har egne innlogginger.

Bruk pensjonskalkulatoren til å teste ulike uttaksalder og uttaksgrader. Hvordan den fungerer, er forklart i guiden til pensjonskalkulatoren hos Nav. Kalkulatoren bygger på reglene som gjelder når du bruker den, så resultatet kan endre seg når lovendringer trer i kraft.

Tenk også på inntekt og opptjening. Ifølge Nav registreres ny pensjonsopptjening i januar hvert år, fordi inntekten først må godkjennes av Skatteetaten. Vurder også privat sparing, og les mer i artikkelen om pensjonssparing.

Følg saken videre ved å lese Stortingets og Navs sider, og vær skeptisk til oppslag som oppgir konkrete årstall for økt pensjonsalder uten å vise til et vedtak. Spør også arbeidsgiver om hvordan tjenestepensjonen påvirkes.