Oversikt over tjenestepensjon i privat sektor. Innskuddspensjon, ytelsespensjon og individuell sparing er sentrale ordninger for bedrifter og arbeidstakere.
Kort fortalt
- Obligatorisk tjenestepensjon
- Fra 2006 er det obligatorisk for arbeidsgivere i privat sektor å etablere tjenestepensjon, ifølge Store norske leksikon
- Egen pensjonskonto
- Reformen trådte i kraft 1. januar 2021 og omfattet rundt 1,5 millioner arbeidstakere, ifølge Store norske leksikon
- IPS
- Individuell pensjonssparing ble innført 1. november 2017 og gir fradrag for inntil 15 000 kroner i året, ifølge Store norske leksikon
Innhold i artikkelen (6)
Pensjon som konkurransefaktor
En pensjonsordning må balansere kostnad, forutsigbarhet og administrasjon. Bedriftspensjon gir skattefordeler for både bedriften og arbeidstakerne, ifølge Store norske leksikon.
De fleste private arbeidsgivere inngår kontrakt med et forsikringsselskap, mens særlig større bedrifter har opprettet egne pensjonskasser, ifølge Store norske leksikon.
Små bedrifter bør vurdere skatteeffektivitet, administrasjonsbyrde og kostnadsforutsigbarhet når de velger ordning.

Tjenestepensjon i privat sektor
Innskuddspensjon ble den dominerende formen for tjenestepensjon i privat sektor etter at obligatorisk tjenestepensjon ble innført i 2006, ifølge Store norske leksikon. Fra 1. januar 2021 ble ordningen med innskuddspensjon i private bedrifter endret til egen pensjonskonto, en reform som omfattet rundt 1,5 millioner arbeidstakere, ifølge Store norske leksikon.
Vanlige pensjonsordninger
De vanligste tjenestepensjonsordningene i privat sektor er innskuddspensjon og ytelsespensjon. Innskuddspensjon er en ren spareordning hvor bedriften årlig betaler et avtalt innskudd til en pensjonsleverandør, og størrelsen er gjerne fastsatt som en bestemt prosent av lønnen, ifølge Store norske leksikon. Ved pensjonering gjøres den oppsamlede kapitalen om til en løpende pensjonsytelse med minimum ti års utbetalingstid, ifølge Store norske leksikon. Ytelsespensjon gir de ansatte et løfte om en bestemt løpende pensjonsytelse, og det er arbeidsgiver og pensjonsleverandør som bærer risikoen for avkastningen, ifølge Store norske leksikon. Fra 2014 er det også åpnet mulighet for hybridpensjonsordninger, ifølge Store norske leksikon.
Andre pensjonsordninger
Individuell pensjonssparing (IPS) er en spareordning med gunstige skattevilkår som ble innført 1. november 2017, ifølge Store norske leksikon. Ordningen skal være et supplement til alderspensjon fra folketrygden og tjenestepensjon, og en kan plassere inntil 15 000 kroner i året i en IPS-avtale og få fradrag i alminnelig inntekt, ifølge Store norske leksikon. I forbindelse med pensjonsforliket 2024 ble det inngått avtale om å øke den maksimale sparegrensen til 25 000 kroner i året fra og med 2026, ifølge Store norske leksikon.
Fripolise er opptjent pensjon du får med deg når du slutter i et arbeidsforhold i en privat bedrift, ifølge Store norske leksikon. Norske forsikringsselskaper forvaltet i 2014 omtrent to millioner fripoliser med til sammen cirka 230 milliarder kroner, ifølge Store norske leksikon.
Hvordan velge riktig løsning
Ifølge Store norske leksikon har de fleste private arbeidsgivere valgt å inngå kontrakt med et forsikringsselskap, mens særlig større bedrifter har opprettet egne pensjonskasser. Lov om obligatorisk tjenestepensjon krever at arbeidsgivers innskudd skal være på minst to prosent av den ansattes årslønn opp til 12 G, ifølge Lovdata.
Skatteeffektivitet, administrasjonsbyrde og kostnadsforutsigbarhet er viktige kriterier. Det er lurt å kommunisere pensjonsordningen tydelig til medarbeiderne.
Framtidsperspektiv
Levealdersjusteringen i folketrygden innebærer at yngre årskull kan få lavere pensjon hvis den generelle levealderen øker, ifølge Store norske leksikon. Dette kan kompenseres ved å stå lengre i arbeid.
Ordningen med egen pensjonskonto, som trådte i kraft 1. januar 2021, gir arbeidstakere større valgfrihet ved at de kan velge pensjonsleverandør og samle pensjonskapital fra tidligere arbeidsforhold, ifølge Store norske leksikon. Bedrifter som tar ansvar for gode pensjonsbetingelser, bygger stabilitet.






