Personinntekt vs næringsinntekt — skatteguide

Valget mellom lønn og eget foretak har store skattemessige konsekvenser

Reglene for hvordan personinntekt og næringsinntekt beskattes er ulike, og valget mellom å være ansatt eller å drive enkeltpersonforetak (ENK) kan utgjøre en forskjell på flere titalls tusen kroner i året.

Denne guiden sammenligner de viktigste faktorene — skattesatser, trygdeavgift og fradrag — basert på satsene Stortinget har vedtatt for 2026.

Personinntekt: Ansattforholdet

Som ansatt mottar du lønn, som er personinntekt. Lønnen beskattes på tre måter samtidig: alminnelig inntektsskatt på 22 % (etter fradrag), trinnskatt på selve bruttoinntekten, og trygdeavgift med 7,6 % (Skatteetatens forskuddsutskriving for 2026). Trinnskatten har fem trinn i 2026, fra 1,7 % på personinntekt over 226 100 kr til 17,8 % på den delen som overstiger 1 467 200 kr (Skatteetaten).

I tillegg til det arbeidstakeren betaler, må arbeidsgiveren betale arbeidsgiveravgift av lønnskostnaden — 14,1 % i sone I (regjeringen.no). Dette er en kostnad for arbeidsgiver og trekkes ikke fra lønnen din.

Fradrag: Alle får personfradrag automatisk (114 540 kr i 2026) og minstefradrag i lønnsinntekt (46 % av bruttoinntekten, oppad begrenset til 95 700 kr), begge trukket fra før alminnelig inntektsskatt beregnes (regjeringen.no). Som ansatt får du i tillegg sosiale ytelser som sykepenger fra første dag og obligatorisk tjenestepensjon, og du slipper bokføringsplikt.

Næringsinntekt: Enkeltpersonforetak

Driver du et enkeltpersonforetak (ENK), rapporterer du overskuddet som næringsinntekt. Det beregnes personinntekt av overskuddet etter den såkalte foretaksmodellen i skatteloven § 12-10, og denne personinntekten beskattes med de samme satsene for alminnelig inntekt (22 %) og trinnskatt som lønn — men med høyere trygdeavgift: 10,8 % mot 7,6 % for ansatte (Skatteetaten). Det finnes ingen arbeidsgiveravgift på egen næringsinntekt — trygdeavgiften erstatter den.

Før personinntekten beregnes, trekkes et skjermingsfradrag etter skatteloven § 12-12: en risikofri avkastning på kapitalen som er investert i virksomheten (skjermingsgrunnlaget) multiplisert med en årlig skjermingsrente fastsatt av departementet. Formålet er å skjerme den delen av overskuddet som er avkastning på kapital, ikke på eget arbeid, fra personinntektsbeskatning.

Fradrag: Driftskostnader som er pådratt for å erverve inntekten er fradragsberettiget før overskuddet fastsettes — kontorleie, utstyr, fagkurs, markedsføring, forsikring og en forholdsmessig andel av hjemmekontorkostnader ved bruk i virksomheten. Minstefradraget som gjelder for lønn, gjelder derimot ikke for næringsinntekt. Til gjengjeld kan et underskudd trekkes direkte mot annen personinntekt.

Alternativet: Å ta ut lønn eller utbytte fra eget aksjeselskap

Driver du i stedet virksomheten gjennom et aksjeselskap (AS), er selskapet et eget skattesubjekt. Overskuddet i selskapet beskattes med 22 % selskapsskatt. Tar du lønn fra eget AS, beskattes den som ordinær personinntekt med samme trinnskatt og trygdeavgift (7,6 %, siden det regnes som lønn) som beskrevet over, og selskapet betaler arbeidsgiveravgift av lønnen.

Tar du i stedet ut overskudd som utbytte, beskattes det med en oppjusteringsfaktor på 1,72 ganger 22 %, som gir en effektiv skatt på 37,84 % av utbyttet (regjeringen.no) — i tillegg til de 22 % selskapet allerede har betalt av overskuddet. Se sammenligningen av AS og ENK for en fullstendig gjennomgang av ansvar, kostnader og når hver selskapsform lønner seg.

Marginalskatt: lønn mot næringsinntekt

Fordi trygdeavgiften er høyere på næringsinntekt, blir også marginalskatten på den øverste delen av inntekten høyere for en ENK-eier enn for en ansatt med samme personinntekt. På personinntekt over 1 467 200 kr blir marginalskatten 22 % (alminnelig inntekt) + 17,8 % (høyeste trinn) + 7,6 % (trygdeavgift lønn) = 47,4 % for en ansatt, mot 22 % + 17,8 % + 10,8 % = 50,6 % for en ENK-eier, beregnet ut fra satsene i Skatteetatens forskuddsutskriving for 2026. Trygdeavgiften faller for øvrig helt bort på inntekt under 99 650 kr, den såkalte nedre grensen i folketrygdloven § 23-3.

Praktisk sammenligning: Et regneeksempel

Forutsetningen under er 600 000 kr i personinntekt for begge, og eksempelet ser bort fra skjermingsfradraget for ENK-eieren for enkelhets skyld — i praksis vil skjermingsfradraget redusere personinntekten noe og gjøre utfallet for ENK-eieren marginalt bedre enn tallene under viser.

Som ansatt: Trygdeavgift 7,6 % × 600 000 kr = 45 600 kr. Trinnskatt: 1,7 % av (318 300−226 100) kr + 4,0 % av (600 000−318 300) kr = 1 567 kr + 11 268 kr = 12 835 kr. Minstefradrag i lønn er begrenset til 95 700 kr, og med personfradrag på 114 540 kr blir alminnelig inntekt 600 000−95 700−114 540 = 389 760 kr, som gir 22 % skatt = 85 747 kr. Samlet skatt: 144 182 kr. Du sitter igjen med 455 818 kr, cirka 76 % av bruttoinntekten. Arbeidsgiveren betaler i tillegg 14,1 % arbeidsgiveravgift (84 600 kr) — en kostnad for arbeidsgiver, ikke et trekk i din lønn.

Som ENK-eier med samme personinntekt: Trygdeavgift 10,8 % × 600 000 kr = 64 800 kr. Trinnskatten er identisk (personinntekten er det samme grunnlaget): 12 835 kr. Uten minstefradrag, men med personfradrag, blir alminnelig inntekt 600 000−114 540 = 485 460 kr, som gir 22 % skatt = 106 801 kr. Samlet skatt: 184 436 kr. Du sitter igjen med 415 564 kr, cirka 69 % av overskuddet.

Ved lik personinntekt gir altså ENK høyere samlet skatt enn lønn — 40 254 kr mindre i dette eksempelet — fordi den høyere trygdeavgiften og bortfallet av minstefradrag veier tyngre enn å slippe arbeidsgiveravgift, som uansett ikke trekkes fra den ansattes egen lønn. Den reelle fordelen ved ENK ligger ikke i en gunstigere skattesats, men i at driftskostnader trekkes fra før overskuddet — og dermed personinntekten — fastsettes.