Fradrag for hjemmekontor 2025: skatt og regler

Kort svar: hvem får fradrag for hjemmekontor?

Er du ansatt, får du som hovedregel ikke et eget fradrag for hjemmekontoret: Skatteetaten opplyser at fradraget for hjemmekontor inngår i minstefradraget, som beregnes automatisk, og at det for de fleste ikke lønner seg å kreve faktiske kostnader i stedet.

Driver du et enkeltpersonforetak (ofte kalt enkeltmannsforetak), kan du derimot trekke fra bruken av en del av boligen i næringsinntekten, enten det er et hjemmekontor, et lager eller et verksted (Skatteetaten om å bruke egen bolig i næring).

For et hjemmekontor i egen bolig, også en andelsleilighet i borettslag, er standardfradraget 2 240 kroner for inntektsåret 2026, viser Skatteetatens sats for hjemmekontor.

For inntektsåret 2025 var standardfradraget for hjemmekontor 2 192 kroner (satsen for 2025).

Næringsdrivende kan i stedet føre de faktiske kostnadene for den delen av boligen som brukes i virksomheten, men begge metodene krever et rom som bare brukes i næringen og ikke privat (Skatteetaten).

Ansatt på hjemmekontor: derfor blir det sjelden eget fradrag

Etter skatteloven § 6-30 gis fradrag for kostnader til å erverve arbeidsinntekt som minstefradrag, med mindre skattyteren har hatt større faktiske kostnader. Skatte-ABC slår fast at hjemmekontorfradraget inngår i minstefradraget når bruken er knyttet til lønnsinntekt.

Minstefradraget i lønnsinntekt er 46 prosent av inntekten etter skatteloven § 6-32, og for 2026 er den øvre grensen 95 700 kroner (regjeringens oversikt over skattesatser for 2026).

Et eget fradrag lønner seg derfor bare hvis de samlede kostnadene knyttet til arbeidet er større enn minstefradraget, og da fører du de faktiske kostnadene i skattemeldingen i stedet, slik Skatteetaten forklarer på siden om minstefradrag. Altinn skriver også i veiledningen til arbeidsgivere at arbeidstakere normalt ikke har rett til skattefradrag for kostnader til hjemmekontoret.

Lunsj og overtidsmat på hjemmekontoret gir ikke fradrag, fordi mat regnes som en privat kostnad (Skatte-ABC om andre kostnader ved hjemmekontor). Avstandsfradraget for reiser mellom hjem og fast arbeidssted forutsetter at du faktisk reiser strekningen, noe du ikke gjør på hjemmekontordager, påpeker Skatteetatens prinsipputtalelse om hjemmekontor og skatt. Hvordan reisefradraget beregnes, står i guiden om pendlerfradrag og reisefradrag.

Tilbringer du det meste av arbeidstiden i en kalendermåned på hjemmekontoret, blir hjemmekontoret ditt faste arbeidssted skattemessig, og reiser derfra til arbeidsgiverens kontor regnes som yrkesreiser som kan dekkes skattefritt (Skatte-ABC). Jobber du hjemmefra fra et annet land, gjelder egne regler for skatteplikt og trygd, som er omtalt i guiden om å jobbe remote fra utlandet.

Når arbeidsgiveren betaler for hjemmekontoret

Har en ansatt et rom i boligen som bare brukes som hjemmekontor, kan arbeidsgiveren betale en skattefri hjemmekontorgodtgjørelse uten forskuddstrekk, ifølge Skatteetatens sats for trekkfri og skattefri utgiftsgodtgjørelse. Et rom som også er stue eller soverom, gir ikke rett til slik godtgjørelse, og fra og med inntektsåret 2024 fastsettes satsen før inntektsåret starter (Skatteetaten).

I stedet for en fast godtgjørelse kan arbeidsgiveren dekke kostnader som den ansatte ville hatt fradragsrett for, og da er kostnadsdekningen skattefri (Skatte-ABC om hjemmekontor). Godtgjørelsen beregnes etter nettometoden: det som utbetales, sammenholdes med kostnadene som ville vært fradragsberettiget, og et eventuelt overskudd behandles som lønn (Skatte-ABC om godtgjørelse for boligkostnader).

Kan hjemmekontoret vanskelig skilles fra fellesarealer eller rom som brukes til annet, er en kontorgodtgjørelse eller dekning av en andel strøm skattepliktig som lønn, skriver Skatteetaten i prinsipputtalelsen. Betaler arbeidsgiveren for å bruke et rom, må det dessuten vurderes om betalingen er leieinntekt eller utgiftsgodtgjørelse (Skatte-ABC).

Hjemmekontorforskriften § 2 krever en egen skriftlig avtale om hjemmearbeidet, som blant annet skal omfatte eiendomsrett, drift og vedlikehold av utstyr, så avtalen er et naturlig sted å avklare hva arbeidsgiveren dekker. Forskriften gjelder ikke kortvarig eller sporadisk hjemmearbeid, med mindre arbeidstakeren bare jobber hjemmefra (hjemmekontorforskriften § 1).

Kravene til rommet: eget rom som bare brukes til arbeid

Bruker du ett eller flere rom i hjemmet utelukkende i inntektsgivende arbeid, har du rett til fradrag for kostnadene ved denne bruken, og Skatte-ABC nevner arbeidsrom, legekontor, frisørsalong, lager og familiebarnehage som eksempler. Kombinert bruk av et rom som arbeidsrom og for eksempel stue eller soverom gir verken rett til fradrag eller til skattefri kostnadsdekning fra arbeidsgiver (Skatte-ABC).

For næringsdrivende formulerer Skatteetaten kravet slik at rommet må brukes bare i næringen, at du ikke får fradrag hvis rommet også brukes privat, og at et utpekt hjemmekontor som ikke brukes privat, er et eksempel på et rom som gir fradragsrett. Et skrivebord i stua, på soverommet eller i et gjesterom oppfyller dermed ikke kravet (Skatte-ABC).

Reglene om hjemmekontor gjelder ikke for rom som er leid ut, verken til leietakerens næring, til eget aksjeselskap eller til boligformål; da gjelder de vanlige reglene for utleie av fast eiendom (Skatte-ABC). De gjelder heller ikke for en samboer når det er den andre samboeren som eier boligen (Skatte-ABC).

Standardfradraget for hjemmekontor i egen bolig

Standardfradraget har hjemmel i takseringsreglene § 1-3-26 første ledd og gjelder hjemmekontor i bolig du eier selv, også andelsleilighet i borettslag (Skatteetatens satsside for hjemmekontor). Beløpet skal ikke reduseres selv om du bare har bodd i boligen eller brukt hjemmekontoret en del av året (Skatteetaten).

Valget mellom standardfradrag og faktiske kostnader har du når minst 50 prosent av boligeiendommen, regnet etter utleieverdi, brukes som egen bolig, opplyser Skatteetaten. Det samme gjelder hvis du leier ut en større del av boligen, så lenge de samlede leieinntektene i året ikke overstiger 20 000 kroner (Skatteetaten).

I et enkeltpersonforetak føres fradraget mot næringsinntekten, og du kan bare trekke fra kostnader som er knyttet til næringsvirksomheten (Skatteetaten). Driver du sammen med andre i et selskap med deltakerfastsetting, beregnes hjemmekontorfradraget for hver enkelt deltaker (Skatteetaten).

Minstefradrag beregnes som hovedregel ikke av virksomhetsinntekt (Skatte-ABC om minstefradrag), så for en næringsdrivende blir hjemmekontoret ikke slukt av minstefradraget slik det blir for de fleste ansatte. Hva som skiller et enkeltpersonforetak fra andre selskapsformer, står i guiden om enkeltpersonforetak.

Faktiske kostnader i stedet for standardfradraget

I stedet for standardfradraget kan eieren kreve fradrag for faktiske kostnader knyttet til den delen av boligen som brukes til hjemmekontor, jf. takseringsreglene § 1-3-26 annet ledd (Skatte-ABC). Skatteetaten nevner strøm, vedlikehold og en andel av de faste kostnadene for hele bygningen, som forsikring, kommunale avgifter og utvendig vedlikehold.

Kostnader som ikke kan knyttes til bestemte deler av eiendommen, fordeles etter utleieverdien av boligdelen og kontordelen, og først når delene er likeverdige og utleieverdien er vanskelig å fastslå, kan fordelingen gjøres etter areal (Skatte-ABC). Kostnadene må sannsynliggjøres, også at de bare gjelder hjemmekontoret og ikke boligdelen, og du får ikke fradrag for ditt eget eller ektefellens arbeid med å vaske kontoret (Skatte-ABC).

Et enkeltpersonforetak kan heller ikke trekke fra en beregnet husleie for rommet, og kostnader som også gjelder privat bruk, må deles mellom privat bruk og næring (Skatteetaten).

Metoden gir et høyere fradrag enn standardbeløpet bare når den dokumenterte kontorandelen av kostnadene faktisk blir større. Den krever mer arbeid: bilag for hver kostnad, en begrunnelse for fordelingsnøkkelen og en oversikt som viser hvilke kostnader som gjelder kontoret alene.

Leid bolig, egen bygning og eget aksjeselskap

Leier du boligen og krever fradrag for faktiske kostnader, må husleien og de andre kostnadene fordeles skjønnsmessig mellom boligdelen og hjemmekontoret, etter leieverdi eller alternativt etter areal (Skatte-ABC). Du får bare fradrag i næringsinntekten for den delen som gjelder virksomheten (Skatteetaten).

Ligger kontoret i en egen bygning på eiendommen, for eksempel et uthus med garasje og rom for virksomheten som ikke er avskrivbart, vurderes eiendommen samlet ved salg, og gevinsten på den delen som ikke er din egen bolig, blir skattepliktig, viser et eksempel i Skatte-ABC om salg av bolig med hjemmekontor. Hvis bygningen regnskapsbehandles, gis fradrag etter de vanlige reglene for regnskapsbehandlede bygninger (Skatte-ABC).

Driver du virksomheten gjennom et aksjeselskap, kan selskapet trekke fra leie for et areal i boligen din som en vanlig driftskostnad, men det krever en reell leieavtale med markedsleie, og leie over markedsnivå regnes som utbytte eller lønn (Skatteetaten). Er du lønnsmottaker i eget aksjeselskap, inngår kostnader selskapet ikke dekker, i minstefradraget (Skatteetaten).

Blant momentene Skatteetaten ber deg vurdere når selskapet leier av deg, er disse:

• om det finnes en skriftlig leieavtale mellom deg og selskapet
• om selskapet alene disponerer det leide arealet
• om arealet har egen inngang, slik at du ikke må gå gjennom boligen
• om lokalene brukes til å ta imot kunder
• om lokalene er det eneste kontoret selskapet har

Salg av bolig med hjemmekontor: når blir gevinsten skattepliktig?

Gevinst ved salg av egen bolig er skattefri når du har eid boligen i mer enn ett år og brukt hele eiendommen som egen bolig i minst ett av de to siste årene før salget, jf. skatteloven § 9-3 annet ledd. Et hjemmekontor brukt i egen virksomhet regnes ikke som bruk som egen bolig, og har arealet vært hjemmekontor i mer enn ett av de to siste årene, blir en forholdsmessig del av gevinsten skattepliktig (Skatte-ABC om realisasjon).

Skattefritaket gjelder da den forholdsmessige delen av gevinsten som faller på din egen leilighet, jf. skatteloven § 9-3 tredje ledd bokstav b. Det gjelder selv om du bor i mer enn halve boligen, regnet etter utleieverdien, mens areal som brukes både i virksomheten og som egen bolig i samme periode, for eksempel et soverom som også er kontor, regnes som egen bolig (Skatte-ABC).

Bruker du hjemmekontoret i et ansettelsesforhold, blir ingen del av gevinsten skattepliktig av den grunn (Skatte-ABC). Skatte-ABC knytter skatteplikten til at arealet er brukt i virksomheten, og skiller ikke mellom standardfradrag og faktiske kostnader (Skatte-ABC). Tar du hjemmekontoret i bruk som bolig igjen, begynner brukstiden for den delen å løpe fra bruksendringen (Skatte-ABC).

PC og kontorutstyr fra arbeidsgiveren

Arbeidsgiveren kan låne ut inventar og utstyr til hjemmekontoret skattefritt, forutsatt at hovedformålet er at utstyret skal brukes i arbeidet (Skatte-ABC). Privat bruk av en PC som arbeidsgiveren har plassert hos deg, er ikke skattepliktig når plasseringen er begrunnet i tjenstlig bruk, men overføring av eiendomsretten omfattes ikke av dette fritaket, jf. FSFIN § 5-15-4.

Datautstyr i denne regelen er datamaskin, programvare og tilleggsutstyr som ikke har en selvstendig funksjon, mens for eksempel kamera og musikkspiller faller utenfor (Skatte-ABC om datautstyr). Får du eiendomsretten til utstyret, er det skattefritt hvis kostnaden ville vært fradragsberettiget om du hadde kjøpt det selv, men overtar du utstyret fordi du slutter eller ikke lenger trenger hjemmekontoret, blir differansen mellom markedsverdien og det du betaler, skattepliktig (Skatte-ABC).

Gir arbeidsgiveren deg penger til å kjøpe utstyr, skattlegges beløpet som lønn, med unntak for det du dokumenterer at er brukt på utstyr som hovedsakelig er til jobbruk (Skatteetaten). Løpende kontorrekvisita som bare brukes i jobben, som toner, papir og penner, kan refunderes skattefritt (Skatteetaten).

Arbeidsgiveren kan også gi utstyr som gave: gaver i arbeidsforhold på inntil 5 000 kroner i året er skattefrie når de består av annet enn penger, jf. FSFIN § 5-15-1.

Telefon, internett og utstyr i eget foretak

Betaler arbeidsgiveren telefon eller bredbånd som du også kan bruke privat, skattlegges du for inntil 4 392 kroner i året, uansett hvor mye arbeidsgiveren faktisk dekker (Skatteetaten). Dekker arbeidsgiveren abonnementet bare en del av året, er fordelen 366 kroner for hver påbegynte måned (Skatteetaten).

Hjemmelen er skatteloven § 5-12 femte ledd, som sier at fordel ved privat bruk av elektronisk kommunikasjon dekket av arbeidsgiver beregnes etter satser fastsatt av departementet. Bare sporadisk tilgang til privat bruk, ikke mer enn 14 dager i løpet av en periode på 30 dager og ikke mer enn 30 dager i alt i inntektsåret, er ikke skattepliktig (Skatteetaten).

I et enkeltpersonforetak fører du alle kostnadene til telefon og internett i regnskapet, og den private bruken tilbakeføres automatisk som en tilleggsinntekt på inntil 4 392 kroner i året (Skatteetaten). For inventar og utstyr i egen virksomhet må som utgangspunkt minst halvparten av bruken skje i inntektservervet for at du skal få fradrag (Skatte-ABC).

Driftsmidler med kortere brukstid enn tre år eller lavere kostpris enn 30 000 kroner kan trekkes fra i anskaffelsesåret, jf. skatteloven § 14-40 annet ledd. Beløpsgrensen ble hevet fra 15 000 til 30 000 kroner fra og med inntektsåret 2024, ifølge Skatteetaten. Dyrere kontormaskiner føres på saldo og kan avskrives med inntil 30 prosent, jf. skatteloven § 14-43.

Slik fører du hjemmekontoret i skattemeldingen

Som eier av et enkeltpersonforetak leverer du én samlet skattemelding med både dine personlige opplysninger og næringsopplysningene, og fristen er 31. mai (Skatteetaten). I næringsspesifikasjonen oppgir du alle inntekter, kostnader og eiendeler som gjelder foretaket, mens det som gjelder deg personlig, skal stå i den ordinære delen av skattemeldingen (Skatteetaten).

Hjemmekontorfradraget er et fradrag i næringsinntekten (Skatteetaten), så det hører hjemme blant kostnadene i næringsspesifikasjonen og ikke i den personlige delen. Skatteetaten bruker driftsmidler med kostpris over 30 000 kroner som eksempel på noe som skal i næringsspesifikasjonen, og ber deg sjekke at ingenting er ført begge steder (Skatteetaten).

Har foretaket driftsinntekter under 50 000 kroner, får du en forenklet næringsspesifikasjon, mens foretak med regnskapsplikt eller revisjonsplikt må levere næringsspesifikasjonen gjennom et regnskaps- eller årsoppgjørssystem (Skatteetaten).

Har du både lønn og et enkeltpersonforetak, får du fullt minstefradrag i lønnsinntekten, men kostnader som hører til lønnsinntekten og inngår i minstefradraget, kan ikke i tillegg trekkes fra i næringsinntekten (Skatte-ABC om minstefradrag). Oppdager du at du har glemt fradraget, kan du selv endre skattemeldingen for de tre siste inntektsårene (Skatteetaten), og guiden om å rette feil i skattemeldingen viser framgangsmåten.