Jobbe remote fra utlandet: skatt, trygd og regler

Jobbe i utlandet: hvor skal skatten betales?

Er du skattemessig bosatt i Norge, skal du svare skatt hit av all inntekt, også lønn for arbeid du gjør fra et annet land, etter skatteloven § 2-1. At du tar med laptopen til Spania eller Thailand, endrer altså ikke skatteplikten til Norge, men arbeidslandet kan få rett til å skattlegge den samme lønnen: hovedregelen i skatteavtalene er at lønn i privat tjeneste kan skattlegges der arbeidet utføres, skriver Skatteetaten i retningslinjene om lønn opptjent i utlandet. Blir lønnen skattlagt i begge land, kan du kreve fradrag i norsk skatt for skatt som er ilagt og betalt i arbeidslandet, etter skatteloven § 16-20.

I tillegg til skatten må tre ting være avklart før du reiser: om du fortsatt er medlem i folketrygden, om arbeidsgiveren har godtatt ordningen skriftlig, og hvilke plikter arbeidsgiveren får i Norge og i arbeidslandet. For trygden avhenger svaret blant annet av hvem du jobber for og hvor lenge du skal være i utlandet, skriver Nav, og av om landet er med i EØS, har trygdeavtale med Norge eller ingen avtale i det hele tatt.

Guiden gjelder deg som beholder bostedet i Norge og jobber for en norsk arbeidsgiver. Skal du flytte for godt eller ta jobb hos en utenlandsk arbeidsgiver, står mer i guiden om å jobbe i utlandet som nordmann, og visum for lengre opphold er dekket i guiden om digital nomade fra Norge.

183-dagersregelen i skatteavtalene

Det viktigste unntaket fra hovedregelen er den såkalte 183-dagersregelen, som Skatteetaten beskriver med tre vilkår som alle må være oppfylt: oppholdet i arbeidslandet må til sammen ikke overstige 183 dager i løpet av en periode på 12 måneder, lønnen må betales av en arbeidsgiver som ikke er hjemmehørende i arbeidslandet, og lønnen må ikke belastes et fast driftssted arbeidsgiveren har der, og heller ikke gjelde utleie av arbeidskraft. Er Norge bostedsland og alle vilkårene oppfylt, har Norge eksklusiv beskatningsrett til lønnen, går det fram av Skatteetatens retningslinjer for lønn opptjent i utlandet.

Vilkåret gjelder oppholdet i arbeidslandet, og i noen avtaler er perioden knyttet til kalenderåret, inntektsåret eller skatteåret i stedet for en tolvmånedersperiode, påpeker Skatteetaten. Ordlyden varierer altså, og den avtalen som gjelder for landet du skal til, finner du i Finansdepartementets oversikt over skatteavtaler mellom Norge og andre land, som er fordelt på land. Rådgivningsselskapet PwC peker dessuten på at det kan være plikt til å levere skattemelding i arbeidslandet selv om skatteavtalen begrenser landets rett til å skattlegge lønnen.

Skattlegges lønnen også i arbeidslandet, er fradraget i norsk skatt begrenset til den delen av norsk skatt som forholdsmessig faller på utenlandsinntekten, og til den inntektsskatten du faktisk har betalt i kildestaten, etter skatteloven § 16-21. Utenlandsk skatt som ikke får plass i årets skatteoppgjør, kan fremføres til fradrag i de inntil fem påfølgende årene, etter skatteloven § 16-22. Kvitteringer og skatteoppgjør fra arbeidslandet bør derfor tas vare på, fordi fradraget gjelder endelig fastsatt skatt som godtgjøres å være ilagt og betalt i den fremmede staten, etter skatteloven § 16-20.

Kortvarig hjemmekontor i utlandet

Kortvarig hjemmekontor i utlandet brukes gjerne om noen dager eller uker der du jobber som vanlig fra et annet land, mens bolig, familie og arbeidsgiver er i Norge. Skattemessig betyr det at lønnen i land Norge har skatteavtale med, normalt bare skal skattlegges i Norge, så lenge oppholdet er godt innenfor 183-dagersregelen og lønnen ikke belastes et fast driftssted i arbeidslandet, jf. Skatteetatens retningslinjer. Arbeidsgiveren skal fortsatt rapportere lønnen i a-meldingen og trekke forskuddstrekk, også av lønn som er opptjent i utlandet, opplyser Skatteetaten.

For hjemmekontorforskriften gir Arbeidstilsynet som eksempel at én til to ukers hjemmearbeid regnes som kortvarig og faller utenfor, mens fullt hjemmearbeid i en hel måned normalt ikke regnes som kortvarig. Varer utenlandsarbeidet mer enn fire sammenhengende uker, krever arbeidsmiljøloven § 14-7 at det er inngått skriftlig arbeidsavtale før avreise.

Også trygden bør sjekkes ved korte opphold, men reglene er ulike i EØS-land, i land med trygdeavtale og i land uten avtale, og de er beskrevet i hvert sitt avsnitt lenger ned. Grensene i skatt, trygd og arbeidsrett faller altså ikke sammen: en uke i Portugal reiser andre spørsmål enn tre måneder i Thailand, og hver av dem må sjekkes for seg før du bestiller reisen.

Skattemessig bosatt, utflytting og ettårsregelen

Du regnes som bosatt i Norge hvis du oppholder deg her mer enn 183 dager i løpet av en tolvmånedersperiode eller mer enn 270 dager i løpet av en trettiseksmånedersperiode, etter skatteloven § 2-1. Bostedet opphører ikke av seg selv når du reiser: for den som tar fast opphold i utlandet, opphører det først for det inntektsåret det godtgjøres at du ikke har vært i Norge mer enn 61 dager, og at verken du eller dine nærstående har disponert bolig her, etter skatteloven § 2-1 tredje ledd. Har du vært bosatt i Norge i minst ti år, opphører bostedet først etter utløpet av det tredje inntektsåret etter utflyttingsåret, og bare hvis vilkårene om dager og bolig er oppfylt hvert av de tre årene, går det fram av samme paragraf i skatteloven.

Skal du bo eller oppholde deg i et land utenfor Norden i minst seks måneder, skal du melde utflytting til skattekontoret før du reiser, etter folkeregisterloven § 6-3. En slik flyttemelding endrer ikke i seg selv skatteplikten til Norge, opplyser Skatteetaten. Kan du etter interne regler regnes som bosatt i begge land, kan skatteavtalen begrense Norges rett til å skattlegge, men da må du be om å bli regnet som bosatt i det andre landet og kunne vise bekreftelse fra skattemyndighetene der hvis Skatteetaten ber om det, skriver Skatteetaten.

Ettårsregelen i skatteloven § 2-1 tiende ledd gir rett til å kreve skatten nedsatt for lønn opptjent under et arbeidsopphold utenfor Norge av minst tolv måneders sammenhengende varighet. Korte opphold i Norge avbryter ikke arbeidsoppholdet, men de må ikke overstige seks dager i gjennomsnitt per hele måned, eller ni dager hvis oppholdet skyldes upåregnelige forhold som verken du eller arbeidsgiveren rår over, etter samme bestemmelse i skatteloven. Regelen gjelder ikke når Norge etter skatteavtalen har eksklusiv rett til å skattlegge lønnen, og den reduserer ikke trygdeavgiften, skriver Skatteetaten i Skatte-ABC. Er vilkårene oppfylt, kan du velge mellom ettårsregelen og skatteavtalens regler om å unngå dobbeltbeskatning, ifølge Skatteetatens retningslinjer om ettårsregelen.

Hjemmekontor i et EØS-land: trygd og attest A1

EØS-avtalens trygderegler bestemmer hvilket lands trygderegler som gjelder for deg, og du skal normalt bare være dekket av trygdereglene i ett land og betale trygdeavgift dit, forklarer Nav. Jobber du i bare ett land, gjelder som hovedregel det landets regler, men norske regler gjelder hvis du var medlem i folketrygden før utreise, er ansatt og får lønn fra arbeidsgiveren i Norge i hele perioden, arbeidsgiveren vanligvis driver virksomhet i Norge, og oppholdet ikke skal vare mer enn 2 år, etter Navs regler for arbeid i EØS eller Sveits. Nav skriver uttrykkelig at dette også gjelder når du har avtale med arbeidsgiveren om å jobbe midlertidig på hjemmekontor i et annet land, men du må sende en søknad om avklaring av trygdetilhørighet for å få situasjonen vurdert (Nav om jobb i EØS).

Skal du være ute i mer enn 2 år, kan Nav be trygdemyndigheten i arbeidslandet om en avtale om at du fortsatt er medlem, men det gjøres i utgangspunktet bare hvis oppholdet skal vare under 5 år, og uten søknad mister du medlemskapet fra avreisedagen, opplyser Nav. Noen land krever at du viser attest A1 før du begynner å jobbe der, og attesten viser hvilket lands trygderegler som gjelder og at du bare skal betale trygdeavgift dit (Nav).

Jobber du dels i Norge og dels fra et annet EØS-land, gjelder trygdereglene i bostedslandet hvis du utfører 25 prosent eller mer av arbeidet der, også når arbeidet skjer på hjemmekontor, skriver Nav. Rammeavtalen om hjemmekontor, som Norge, flere EØS-land og Sveits har inngått, gjelder derimot dem som bor i et annet land enn der arbeidsgiveren holder til: de kan søke om å høre til arbeidsgiverlandets trygd hvis de jobber mindre enn 50 prosent på hjemmekontor i bostedslandet, og avtalen gjelder for inntil tre år om gangen (Nav).

Som utsendt arbeidstaker i et EØS-land må du før avreise søke Helfo om dokument S1, som bekrefter retten til helsetjenester i arbeidslandet, og søknaden skal blant annet ha med arbeidsavtalen og attest A1 fra Nav, ifølge Helsenorge.

Hjemmekontor utenfor EØS: tolvmånedersgrensen

I land Norge ikke har trygdeavtale med, er det folketrygdloven som avgjør om du er medlem, og Nav oppgir disse vilkårene for å beholde medlemskapet når du jobber for en norsk arbeidsgiver: du er bosatt i Norge, du jobber for den norske arbeidsgiveren og får fortsatt lønn fra Norge, og oppholdet er ment å vare under 12 måneder med retur til Norge etterpå. Reglene gjelder også hjemmekontor, og fyller du ikke vilkårene, mister du medlemskapet fra dagen du reiser, påpeker Nav om jobb i land uten trygdeavtale.

Etter folketrygdloven § 2-1 regnes du fortsatt som bosatt ved midlertidig fravær som ikke er ment å vare mer enn 12 måneder, men ikke hvis du skal oppholde deg eller har oppholdt deg i utlandet mer enn seks måneder per år i to eller flere påfølgende år. Nav presiserer at norsk statsborgerskap, skattebetaling eller folkeregistrert adresse i Norge i utgangspunktet ikke har betydning for om du beholder medlemskapet når du oppholder deg midlertidig i utlandet.

I land med trygdeavtale, som USA, Canada, Australia, Storbritannia og Sør-Korea, er hovedregelen at du omfattes av trygdereglene der du jobber, også på hjemmekontor for en norsk arbeidsgiver, og det betyr normalt at medlemskapet i folketrygden opphører, skriver Nav om land med trygdeavtale. Avtalene har egne unntak: avtalen med Australia lar deg for eksempel beholde medlemskapet som utsendt arbeidstaker hvis oppholdet er ment å vare under 3 år, og du kan søke om å beholde det ved hjemmekontor der i en begrenset periode (Nav).

Mister du medlemskapet, har du som arbeidstaker i en virksomhet med hovedsete i Norge rett til frivillig medlemskap etter søknad, forutsatt at du har vært medlem i minst tre av de siste fem kalenderårene og har nær tilknytning til det norske samfunnet, etter folketrygdloven § 2-8. Det frivillige medlemskapet gjelder tidligst fra den dagen Nav mottok søknaden, går det fram av samme paragraf i folketrygdloven. Dekningen velges blant faste pakker, og sykepenger og foreldrepenger krever særskilt samtykke fra Arbeids- og velferdsdirektoratet, etter folketrygdloven § 2-9.

Ingen rett til å jobbe fra utlandet: avtal det skriftlig

Arbeidsavtalen skal blant annet angi arbeidsplassen, etter arbeidsmiljøloven § 14-6, og å flytte arbeidet til et annet land er derfor noe du må bli enig med arbeidsgiveren om. Hjemmekontorforskriften kommer til anvendelse når du jobber i eget hjem, men den sier ikke noe om når slikt arbeid kan eller skal skje, slik Arbeids- og inkluderingsdepartementet skrev da forskriften ble endret.

Skal du jobbe i utlandet i mer enn fire sammenhengende uker, skal arbeidsavtalen i tillegg minst regulere hvilke land arbeidet skal utføres i og hvor lenge, valutaen lønnen utbetales i, eventuelle kontant- og naturalytelser knyttet til utenlandsarbeidet og vilkårene for hjemreise, herunder utgiftsdekning, etter arbeidsmiljøloven § 14-7. Paragrafen har overskriften «Arbeidstaker som sendes til utlandet», men ordlyden i arbeidsmiljøloven § 14-7 knytter kravet til at arbeidstakeren skal arbeide i utlandet, så det tryggeste er å få alt skriftlig også når det er du som har bedt om ordningen.

Gjelder hjemmekontorforskriften, skal det i tillegg inngås en egen skriftlig avtale om hjemmearbeidet som blant annet skal omfatte omfanget, arbeidstiden, eventuelle regler om når du skal være tilgjengelig, forventet varighet hvis ordningen er midlertidig, og eiendomsrett, drift og vedlikehold av utstyr, etter hjemmekontorforskriften § 2. Arbeidstilsynet har laget en mal for avtale om hjemmekontor som dekker kravene i forskriften. Skriv inn hvilket land og hvilken periode avtalen gjelder for, hvem som betaler reise, utstyr og eventuelle avgifter i arbeidslandet, og hva som skal skje hvis Nav eller skattemyndighetene kommer til et annet resultat enn dere har lagt til grunn.

Arbeidsgiverens plikter: a-melding, trekk og arbeidsgiveravgift

Norske arbeidsgivere har opplysningsplikt i a-meldingen også for ansatte som er skattemessig bosatt i Norge og utfører arbeid i utlandet, skriver Skatteetaten. Lønn for arbeid utført i utlandet skal alltid oppgis som trekkpliktig og med landkoden for opptjeningslandet, og arbeidsgiveren kan bare la være å trekke forskuddstrekk i særlige tilfeller, for eksempel når mottakeren ikke er skattemessig bosatt i Norge eller har fått innvilget trekkfritak, ifølge Skatteetatens veiledning om lønn for arbeid i utlandet.

Arbeidsgiveravgift skal beregnes av lønn opptjent i utlandet, og arbeidsgiveren kan bare la være å beregne den når den ansatte ikke er medlem av folketrygden, for eksempel fordi trygdelovgivningen i et annet land gjelder etter EØS-avtalen eller en trygdeavtale (Skatteetaten om arbeidsgivere med utenlandsforhold). Det er bare et unntak fra medlemskap som Nav har registrert og sendt til Skatteetaten, som gir fritak, og Skatteetaten kan ellers fastsette arbeidsgiveravgift i ettertid, går det fram av den samme veiledningen fra Skatteetaten.

Skatteetaten nevner fast driftssted også i veiledningen til a-meldingen: der er det ikke opplysningsplikt for lønn til en mottaker som ikke er skattemessig bosatt i Norge, når utbetalingen belastes et fast driftssted arbeidsgiveren har i et land Norge har skatteavtale med (Skatteetaten). I arbeidslandet kan arbeidsgiveren dessuten få egne plikter, som registrering som arbeidsgiver, lønnsrapportering og trekk, selv om skatteavtalen begrenser beskatningen, skriver PwC. For arbeidsgiveren er det derfor et poeng å vite hvor de ansatte faktisk jobber, og det er lurt å avtale at du gir beskjed før hver periode i utlandet.

HMS og arbeidsmiljø på hjemmekontoret

Hjemmekontorforskriften gjelder arbeid i arbeidstakerens eget hjem, men ikke kortvarig eller sporadisk arbeid med mindre du bare jobber hjemmefra, etter hjemmekontorforskriften § 1. Forskriften gjelder heller ikke annet fjernarbeid, som arbeid fra hytta, på toget eller på tjenestereise, skriver Arbeidstilsynet, og om en leid leilighet i utlandet regnes som eget hjem, sier verken forskriften eller veiledningen noe uttrykkelig om.

Der forskriften gjelder, skal arbeidsgiveren så langt det er praktisk mulig forsikre seg om at arbeidsforholdene er fullt forsvarlige, blant annet at arbeidsstedet, arbeidsutstyret og innemiljøet ikke gir uheldige fysiske belastninger, og at det psykososiale arbeidsmiljøet er ivaretatt, etter hjemmekontorforskriften § 3. Arbeidsmiljøloven kapittel 2, kapittel 3 med unntak av § 3-1 og kapittel 4 gjelder ikke for arbeid i arbeidstakerens private hjem, og arbeidsgiveren har ikke tilgang til hjemmearbeidsplassen uten særskilt avtale, går det fram av den samme forskriften om arbeid i arbeidstakers hjem. Arbeidsgiverens internkontrollsystem skal også omfatte arbeid som utføres i arbeidstakerens private hjem, etter hjemmekontorforskriften § 4.

Reglene om arbeidstid er de samme som på arbeidsplassen, og forskriften sier ikke hvem som skal betale for arbeidsbord, stol, belysning og internett, så det bør stå i avtalen, råder Arbeidstilsynet. Jobber du fra en annen tidssone, bør avtalen også si konkret når du skal være tilgjengelig, slik at møter tidlig eller sent på dagen ikke kommer som en overraskelse for noen av partene. Skattefradrag for selve hjemmekontoret følger egne regler, som er forklart i guiden om fradrag for hjemmekontor.

Yrkesskade, helsetjenester og forsikring

Arbeidstakere som er medlemmer i folketrygden, er yrkesskadedekket for skader som oppstår mens de er i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden, etter folketrygdloven § 13-6. Yrkesskadeforsikringsloven gjelder ved personskade påført arbeidstakere hos arbeidsgivere i riket, og det er Kongen som kan gi nærmere regler om hvordan loven gjelder for norske arbeidsgivere i utlandet, etter yrkesskadeforsikringsloven § 1. Be derfor arbeidsgiveren bekrefte skriftlig om yrkesskadeforsikringen og en eventuell reiseforsikring i jobben dekker arbeid fra hjemmekontoret i det aktuelle landet.

Europeisk helsetrygdkort dokumenterer retten til nødvendig helsehjelp ved midlertidig opphold i et annet EU/EØS-land, Sveits eller Storbritannia, men kortet kan bare brukes så lenge du fyller vilkårene, blant annet medlemskap i folketrygden, ifølge Helsenorge. Helfo anbefaler reiseforsikring i tillegg til kortet, og utenfor EU/EØS, Sveits og Storbritannia dekker folketrygden som hovedregel ikke helseutgifter på turistreiser, skriver Helsenorge om helsetrygdkortet. Hvordan du søker om kortet, og hva det dekker, står i guiden om europeisk helsetrygdkort.

Blir du sykmeldt mens du er utenfor EU/EØS, har du bare rett til sykepenger under oppholdet der i 4 uker i løpet av en tolvmånedersperiode, opplyser Nav. Les også vilkårene i din egen reiseforsikring: der står det hvor lange reiser den dekker, og om arbeid på reisen er med.

Sjekkliste før du reiser

Start med arbeidsgiveren og Nav, fordi de avklaringene tar lengst tid: Helfo bruker normalt opptil 4 uker på søknader om dokument S1, opplyser Helsenorge. Før deretter oversikt over hvor mange dager du er i hvert land, siden både 183-dagersregelen og ettårsregelen bygger på antall oppholdsdager, jf. Skatteetatens retningslinjer. Ta vare på flybilletter, leiekontrakter og lønnsslipper, slik at du kan dokumentere oppholdene hvis Skatteetaten eller Nav spør. Punktene under oppsummerer stegene i den rekkefølgen de bør tas:

• Få skriftlig avtale med arbeidsgiveren om land, periode, tilgjengelighet og hvem som dekker utgiftene
• Sjekk skatteavtalen med landet og om oppholdet holder seg innenfor 183-dagersregelen
• Send søknad om avklaring av trygdetilhørighet eller medlemskap til Nav før avreise
• Søk Helfo om dokument S1 hvis du er utsendt til et annet EØS-land
• Meld utflytting til Folkeregisteret hvis oppholdet utenfor Norden blir minst seks måneder
• Avklar om yrkesskadeforsikringen og reiseforsikringen dekker arbeid i landet
• Før logg over oppholdsdager i Norge og i utlandet gjennom hele året