Europeisk helsetrygdkort: slik søker du, og dette dekker kortet

Hva er europeisk helsetrygdkort?

Europeisk helsetrygdkort viser at du har rett til nødvendig helsehjelp på samme vilkår som innbyggerne når du oppholder deg midlertidig i et annet EU/EØS-land, Sveits eller Storbritannia. Du søker på Helsenorge med BankID, kortet gjelder i tre år, og det kommer vanligvis i posten innen ti virkedager (Helsenorge).

Kortet finnes som plastkort og i papirversjon, men du kan ikke få det digitalt (Helsenorge). Kortet er personlig, så hver person som reiser, trenger sitt eget (Helsenorges søknadsskjema).

EU-kommisjonen beskriver kortet, som på engelsk heter European Health Insurance Card (EHIC), som «a free card» som gir tilgang til medisinsk nødvendig, offentlig helsehjelp under midlertidig opphold i et av de 27 EU-landene og i Island, Liechtenstein, Norge, Sveits og Storbritannia. Ifølge de siste tilgjengelige tallene fra EU-kommisjonen har rundt 256 millioner mennesker i Europa et slikt kort («around 256 million people hold a European Health Insurance Card»), så tallet gjelder hele Europa og ikke bare Norge.

Etter folketrygdloven § 1-3 a gjelder trygdeforordningen, forordning (EF) nr. 883/2004 om koordinering av trygdeordninger, som lov i Norge med de tilpasningene som følger av EØS-avtalen. Kortet kan også brukes i Sveits på grunn av en avtale med EU (Helsenorge), mens Storbritannia har en egen trygdeavtale med Norge (Helsenorge).

Hvem kan få europeisk helsetrygdkort?

Kort svar: Du må være medlem i folketrygden og ha statsborgerskap i Norge, et annet EU/EØS-land eller Sveits. Er begge vilkårene oppfylt, har du rett til kortet fra Norge, og også pensjonister som har flyttet til et annet EU/EØS-land, kan ha rett til kort herfra (Helsenorge).

Familiemedlemmer med statsborgerskap fra land utenfor EU/EØS eller Sveits kan få kortet når du selv har rett til det og de er medlemmer i folketrygden eller har rettighetsdokument S1/S072 fra Norge (Helsenorge). Bor familiemedlemmene i et annet EU/EØS-land eller i Sveits, har de rett til kort fra Norge hvis de har rettighetsdokument S1/S072 fra Norge (Helsenorge).

Har du rett til kortet, kan også familien din ha det, og familie betyr her:

• Ektefelle
• Fraseparert ektefelle
• Barn under 18 år som du har foreldreansvar for (Helsenorge)
• Barn over 18 år som du forsørger (Helsenorge)
• Samboere som har eller har hatt felles barn

Hvem kan ikke få kortet?

Kort svar: Statsborgere fra land utenfor EU/EØS og Sveits kan i utgangspunktet ikke få kortet fra Norge, selv om de er medlemmer i folketrygden (Helsenorge). De fleste EU-land utsteder kortet uavhengig av statsborgerskap, men Norge er et EØS/EFTA-land med et annet regelverk.

Er du medlem i folketrygden uten rett til kortet på grunn av statsborgerskapet, kan du likevel ha rett til offentlige helsetjenester på reise i et annet nordisk land, Luxembourg, Nederland, Storbritannia, Ungarn eller Østerrike, fordi Norge har egne avtaler med disse landene (Helsenorge). Du betaler da de samme egenandelene som innbyggerne, og i Norden må du for eksempel oppgi bostedsadressen din i et nordisk land og vise ID. Uten rett til kortet kan du dessuten ha rett til refusjon av utgifter til helsetjenester under midlertidige opphold i andre EU/EØS-land.

Retten gjelder bare så lenge vilkårene er oppfylt, selv om datoen på kortet ikke har gått ut (Helsenorge). Slutter du å jobbe i Norge eller flytter til et annet land, skal du ikke bruke kortet, og ved misbruk kan den kortet tilhører, holdes ansvarlig for folketrygdens tap. Planlegger du hjemmekontor i et annet EØS-land eller Sveits, bør du undersøke om det påvirker medlemskapet ditt, for uten medlemskap kan du ikke bruke det norske kortet (Helsenorge). Flytter du og gjør et annet land til din «habitual place of residence», skal du registrere deg med S1-skjemaet i stedet for å bruke helsetrygdkortet (EU-kommisjonen).

Disse gruppene kan likevel få kortet fra Norge uten statsborgerskap fra et EU/EØS-land eller Sveits:

• Statsløse
• Flyktninger som har lovlig opphold i Norge etter utlendingsloven § 28 (Helsenorge)
• Britiske statsborgere som har vært bosatt i Norge fra før 31. desember 2020, eller som har rettighetsdokument S1 fra Norge (Helsenorge)
• Familiemedlemmer til personer som har rett til kortet

Slik søker du om europeisk helsetrygdkort

Du søker digitalt på Helsenorge, og har Helfo de opplysningene som trengs om deg, blir søknaden behandlet automatisk (Helsenorges søknadsskjema). Helsenorge ber deg lese informasjonen om kortet før du søker, fordi ikke alle har rett til kort fra Norge (Helsenorge).

Noen få arbeidsgivere og oppdragsgivere er unntatt fra meldeplikten til arbeidstakerregisteret (Aa-registeret), og da har ikke Helfo opplysningene om arbeidsforholdet ditt (Helsenorge). Gjelder det deg, søker du på et eget papirskjema som du sender til Helfo. Må du ettersende dokumentasjon, for eksempel om flyktningstatus, gjør du det i Altinn med saksnummeret til saken din, og du kan klage på vedtak om helsetrygdkort.

Slik går du fram:

• Logg inn på Helsenorge med BankID og fyll ut søknaden om europeisk helsetrygdkort (Helsenorge).
• Har du ikke BankID, ringer du Veiledning Helsenorge på +47 23 32 70 00 og får hjelp til å søke (Helsenorge).
• Kortet blir sendt til adressen du er registrert på i folkeregisteret.
• Søk for barna samtidig hvis hele familien skal reise, for barn må ha eget kort (Helfo).

Søke for barn og andre i familien

Er du logget inn på Helsenorge, kan du søke om kort for barn under 18 år som du har foreldreansvar for (Helsenorge). Du skal bruke det samme søknadsskjemaet som gjelder for deg selv, ikke barnets, og kortet blir sendt til barnets folkeregistrerte adresse. Hvert familiemedlem må ha sitt eget kort med seg under oppholdet.

Fosterforeldre kan søke for fosterbarn som er folkeregistrert på samme adresse som dem selv, men det må gjøres ved å ringe Veiledning Helsenorge (Helsenorge). Barn over 18 år, ektefelle og samboer må søke selv, og skal foreldre søke for et barn over 18 år, trenger de fullmakt (Helsenorge).

Vil du søke for noen som ikke kan bruke selvbetjeningsløsningen, for eksempel eldre foreldre, ringer du Veiledning Helsenorge (Helsenorge). Personen må da enten være til stede og bekrefte identiteten sin, eller det må foreligge en fullmakt.

Det går ikke an å søke via Helsenorge for barn eller ektefelle i disse tilfellene, og da kan du måtte ringe Veiledning Helsenorge for å få hjelp:

• Barn eller ektefelle som ikke har norsk ID-nummer, det vil si personnummer eller d-nummer
• Barn eller ektefelle som er omfattet av rettighetsdokumentet S1 ditt, eller som har sitt eget rettighetsdokument S1 (Helsenorge)

Leveringstid og gyldighet

Det tar vanligvis inntil ti virkedager fra du søker til kortet ligger i postkassen (Helsenorge). Søknadsskjemaet presiserer at det tar opptil ti dager ved automatisk saksbehandling, og at det kan ta opptil seks uker hvis søknaden må behandles manuelt (Helsenorges søknadsskjema). EU-kommisjonen råder deg til å søke «well in advance of your departure», altså i god tid før avreise.

Kortet er gyldig i tre år, og du bør vente med å søke om nytt kort til det du har, nærmer seg utløpsdatoen (Helsenorge). Helfo anbefaler å sjekke gyldigheten før avreise og å ha kortet lett tilgjengelig, gjerne i lommeboka, fordi behovet for å bruke det gjerne oppstår brått og uventet.

Siden manuell behandling kan ta flere uker, er det lurt å sjekke utløpsdatoen på kortene til hele familien i god tid før en planlagt reise, ikke kvelden før avreise.

Her gjelder kortet

Kort svar: Kortet gjelder i EU/EØS-landene, Sveits og Storbritannia, og ikke utenfor dette området (Helsenorge). Folketrygden dekker som hovedregel ikke utgifter til helsetjenester ved turistopphold utenfor EU/EØS-området, Sveits eller Storbritannia, så du bør kjøpe reiseforsikring også til slike reiser.

Kortet kan også brukes i de franske områdene Guadeloupe, Martinique, Reunion, Fransk Guyana, Saint Martin og Mayotte, på de spanske øyene Ibiza, Formentera, Mallorca, Menorca og Kanariøyene, på Azorene og Madeira i Portugal og i de spanske enklavene Ceuta og Melilla i Marokko (Helsenorge). Kortet kan derimot ikke brukes i Monaco, de nordlige delene av Kypros, San Marino og Vatikanstaten. Merk også at britiske statsborgere som har kort fra Norge, ikke kan bruke det i Sveits.

Helsenorge lister disse landene i tillegg til Norge:

• Belgia, Bulgaria, Danmark, Estland og Finland
• Frankrike, Hellas, Irland, Island og Italia
• Kroatia, Kypros (ikke de nordlige delene av øya), Latvia, Liechtenstein og Litauen
• Luxembourg, Malta, Nederland, Polen og Portugal
• Romania, Slovakia, Slovenia, Spania og Storbritannia (inkludert Nord-Irland)
• Sveits, Sverige, Tsjekkia, Tyskland, Ungarn og Østerrike

Storbritannia etter brexit

Storbritannia gikk ut av EU/EØS i 2020, og brexit endret retten til å få dekket utgifter til helsehjelp der (Helsenorge). Fra 1. januar 2024 gjelder en ny trygdeavtale mellom Storbritannia og Norge, og reiser du som turist dit, kan du igjen bruke helsetrygdkortet (Helsenorge). Helserettighetene kan være begrenset, og Helsenorge understreker derfor at det er viktig å ha privat reiseforsikring i tillegg.

Avtalen er inngått mellom EØS/EFTA-statene Island, Liechtenstein og Norge på den ene siden og Storbritannia på den andre, og den gjelder fra 1. januar 2024 (regjeringen). Den har bestemmelser om rett til helsetjenester under opphold og bosetting i Storbritannia, for eksempel ved turistreiser, arbeid og studier.

Er du statsborger fra et land utenfor EU/EØS og har ikke rett til kortet, kan du likevel ha rett til dekning av helseutgifter i Storbritannia, og du kan kontakte Helfo for dokumentasjon (Helsenorge). Studerer du i Storbritannia, har du fra 1. januar 2024 i utgangspunktet de samme rettighetene som studenter i EU/EØS og Sveits og kan bruke helsetrygdkortet (Helsenorge). Har du betalt en egen helseavgift da du søkte om opphold, kan du undersøke med britiske myndigheter om du kan få den refundert.

Skal du til England, må du også sette deg inn i innreisereglene, som er beskrevet i guiden om visum og ETA for nordmenn.

Hva dekker helsetrygdkortet?

Kortet gir rett til dekning av nødvendig medisinsk behandling ved sykehus eller hos en behandler som er tilknyttet det offentlige helsevesenet i landet du oppholder deg i (Helsenorge). Du får behandling på samme vilkår som landets innbyggere, betaler de samme egenandelene som dem og kan ikke få refusjon fra Helfo for disse egenandelene.

Hva som regnes som nødvendig, avhenger av hva slags helsetjeneste det gjelder og hvor lenge oppholdet er tenkt å vare (Helsenorge). Du har rett til de helsetjenestene som trengs for at du på medisinsk forsvarlig måte kan fortsette oppholdet. EU-kommisjonen beskriver det som offentlig behandling som ikke kan vente til du er hjemme igjen («can't be postponed until you've returned»).

Behandlingen trenger ikke være lik den du ville fått i Norge, for standarden kan variere fra land til land (Helsenorge). EU-kommisjonen påpeker at behandlingen i noen land kan være gratis, men at kortet ikke garanterer det («does not guarantee free services»). Helsenorge opplyser også at kortet kan gi rett til visse nødvendige pleie- og omsorgstjenester etter reglene i landet du reiser til, men da må du selv kontakte oppholdslandet for å finne ut hva som gjelder.

I praksis viser du kortet hos en offentlig lege eller på et offentlig sykehus, og da betaler du bare den samme egenandelen som innbyggerne (Helfo). I et eksempel fra Helsenorge brekker en norsk student armen i en scooterulykke i Madrid, drar til et offentlig sykehus og får behandling mot egenandel (Helsenorge).

Dette dekker kortet ikke

Kort svar: Kortet dekker bare nødvendig, offentlig helsehjelp, og annet må du som regel betale selv eller dekke med en reiseforsikring. Helsenorge har et eksempel med en turist i Tyskland som blir matforgiftet og går til en privatpraktiserende lege; hun kan ikke bruke kortet og må legge ut for hele behandlingen (Helsenorge). Utgifter hos private kan i noen tilfeller refunderes av Helfo i etterkant, som beskrevet i avsnittet om refusjon nedenfor.

Kortet dekker ikke:

• Reiser der formålet er å få medisinsk behandling (Helsenorge)
• Privat behandling, som Helfo sier rett ut at kortet ikke dekker (Helfo)
• Utgifter til hjemreise når du er blitt syk eller utsatt for en ulykke (Helsenorge)
• Full dekning i alle land, for i mange land dekker det offentlige ikke utgiftene fullt ut, heller ikke alltid på sykehus (Helsenorge)
• Egenandeler du betaler i oppholdslandet, som Helfo ikke refunderer (Helsenorge)
• Tapte eller stjålne eiendeler («lost or stolen property»), som EU-kommisjonen nevner sammen med returfly

Glemt kortet hjemme? Slik får du hasteblankett

Kort svar: Ring Veiledning Helsenorge og be om en hasteblankett, eller betal selv og søk Helfo om refusjon når du kommer hjem (Helsenorge).

En hasteblankett er et europeisk helsetrygdkort i papirversjon som gir de samme rettighetene, og Helfo kan utstede den til deg eller til behandlingsstedet du er på (Helsenorge). Den kan også utstedes med tilbakevirkende kraft for behandling du allerede har fått, så lenge du ikke har betalt for den. Du må kontakte Veiledning Helsenorge på telefon +47 23 32 70 00 fra mandag til fredag mellom klokken 08.00 og 15.30 (Helsenorge).

Godtar ikke behandlingsstedet kortet, eller du glemte å bruke det, kan du søke Helfo om refusjon og legge ved faktura, kvittering og dokumentasjon på behandlingen (Helsenorge). Du kan også søke hvis du ble behandlet av en behandler som ikke er tilknyttet det offentlige, men for behandling i Sveits og Storbritannia gis det bare refusjon når behandleren er tilknyttet det offentlige helsevesenet.

Refusjon fra Helfo: frist, beløp og dokumentasjon

Søknaden sender du digitalt via Helfos skjema når du er hjemme, eller på papirskjema hvis du ikke kan bruke det digitale (Helsenorge). Fristen er 6 måneder fra behandlingsdatoen, og fikk du regningen i etterkant, regnes fristen fra fakturadatoen, altså den første betalingsoppfordringen fra behandleren (Helsenorge). Forskrift om stønad til helsetjenester i EØS § 10 sier at kravet må settes frem innen seks måneder etter at helsehjelpen er mottatt, og at fristen løper fra fakturadato når fakturaen er utstedt etterpå.

For legehjelp kan du få refundert deler av utgiftene tilsvarende det du ville fått i Norge, enten du går til en offentlig eller en privatpraktiserende lege, men går du til spesialist, må du ha henvisning (Helsenorge). Du får bare dekket behandling som også dekkes i Norge, og eksperimentell og alternativ behandling dekkes ikke. Beløpet er begrenset til det behandlingen ville kostet det offentlige i Norge etter norske offentlige takster, så har du betalt mer, får du mindre tilbake enn du la ut. Anser Helfo deg som bosatt i et annet EU/EØS-land, får du ikke refusjon for legehjelp der.

Saksbehandlingen tar normalt inntil 12 uker, men kan ta lenger tid hvis Helfo må hente opplysninger fra behandlingslandet (Helsenorge). Vedtaket kommer i innboksen din på Helsenorge, eller i Digipost eller e-Boks hvis du bruker det. Etter forskrift om stønad til helsetjenester i EØS § 10 kan vedtaket påklages, klagen sendes til den instansen som fattet vedtaket, klagefristen er seks uker, og klageinstansen er Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten. Egenandelen Helfo beregner i refusjonssaken, blir meldt inn i egenandelsregisteret og teller med mot frikort for helsetjenester (Helsenorge).

Dette trenger du når du søker om refusjon:

• Dokumentasjon på hvilke undersøkelser og hvilken behandling du har fått, der navnet på legen står (Helsenorge)
• Original spesifisert faktura
• Originale kvitteringer eller annen dokumentasjon som viser at og når du har betalt
• Dokumentasjon som i utgangspunktet er på norsk, dansk, svensk eller engelsk; er den på et annet språk, kan Helfo ved behov be om oversettelse, som du betaler selv

Studenter, utveksling og lengre opphold

For studenter avhenger retten av om du er medlem i folketrygden, og etter EØS-reglene er studenter i utgangspunktet medlem i trygdeordningen i landet der de anses som bosatt (Helsenorge). Hvor du anses som bosatt, avhenger blant annet av hvor lenge studieoppholdet varer, hvor du får studiefinansiering fra, hvor nærmeste familie bor og hvor mye du oppholder deg i Norge. Anses du fortsatt som bosatt i Norge, beholder du som hovedregel medlemskapet.

Helsenorge bruker eksempelet med en student på en ettårig MBA i Madrid som har familien i Norge, får støtte fra Lånekassen og ikke jobber ved siden av studiene; hun regnes som bosatt i Norge og beholder medlemskapet (Helsenorge). Ta med kortet til studielandet, og ha gjerne studentbeviset med for å dokumentere at du er på et lengre opphold. De andre nordiske landene krever at studenter folkeregistrerer seg i studielandet, og da får du tilgang til helsetjenester uten å vise kortet.

Begynner du å jobbe i studielandet, gjelder i utgangspunktet trygdereglene der, og du mister medlemskapet i folketrygden (Helsenorge). Skal du på utveksling, har guiden om å studere i utlandet med Erasmus mer om selve studieoppholdet.

Helsetrygdkort og reiseforsikring: trenger du begge?

Kort svar: Ja. Helfo anbefaler reiseforsikring i tillegg til helsetrygdkortet fordi helserettighetene etter EØS-avtalen er begrenset (Helsenorge). En reiseforsikring sikrer deg mot utgifter oppholdslandet ikke dekker, og mot utgifter ved hjemreise, som kortet ikke dekker.

EU-kommisjonen sier det rett ut: kortet er «not an alternative to travel insurance». Kortet og forsikringen dekker altså ulike ting, og det ene erstatter ikke det andre.

Forbrukerrådet anbefaler å tegne en separat reiseforsikring som dekker hele reisefølget, senest før avreise. En slik forsikring dekker både tyveri og tapt bagasje, men også medisinsk hjelp og hjemtransport ved sykdom og skader, og Forbrukerrådet mener at forsikringen som følger med kredittkortet, ikke er god nok.

Reiser du med barn, finner du flere råd i guiden om familiereiser. Sjekk både helsetrygdkortene og reiseforsikringen før dere drar, så hele reisefølget er dekket.