Politianmeldelse: slik gjør du det

Hva kan du anmelde?

En politianmeldelse er en melding til politiet om at du mener en straffbar handling har funnet sted. Det kan dreie seg om alt fra tyveri, skadeverk og trusler til vold, bedrageri og nettmobbing. Selv om du er usikker på om noe er straffbart, kan du likevel velge å anmelde og la politiet vurdere saken.

Du trenger ikke å være direkte offer for å anmelde. Vitner og andre med kjennskap til en straffbar handling kan også levere anmeldelse. Det finnes ingen formell plikt for privatpersoner til å anmelde, men politiet har plikt til å ta imot anmeldelsen din.

Typiske saker som anmeldes inkluderer: innbrudd og tyveri, vold og trusler, seksuelle overgrep, bedrageri og svindel, narkotikabruk og -salg, hatkriminalitet og nettmobbing, og brudd på besøksforbud.

Slik leverer du anmeldelsen

Det finnes tre måter å levere en politianmeldelse på i Norge:

Digitalt via politiet.no: Den enkleste metoden for de fleste saker. Du logger inn med BankID og fyller ut et skjema. Egner seg godt for tyveri, bedrageri, nettbaserte lovbrudd og saker uten akutt fare.

Via politiets meldingssentral (02800): Du kan ringe politiets ikke-akutte linje for å anmelde eller få veiledning. Husk at 112 er for akutte nødsituasjoner.

Personlig oppmøte på politistasjonen: Anbefales ved alvorlige saker som vold, overgrep og trusler, der du har behov for bistandsadvokat, eller når du har fysiske bevis eller skader som bør dokumenteres. Politiet vil da ta imot forklaringen din og skrive den ned.

Hva bør anmeldelsen inneholde?

Jo mer konkret informasjon du oppgir, jo enklere er det for politiet å etterforske saken. Oppgi gjerne: hvem har begått handlingen (navn, signalement), hva som skjedde og når det skjedde, hvor hendelsen fant sted, eventuelle vitner, og om du har bevis som bilder, videoer, meldinger eller kvitteringer.

Ta vare på alle bevis du har. Ikke slett meldinger, e-poster eller bilder. Dokumenter eventuelle skader med bilder, og noter ned det du husker mens det fortsatt er friskt i minnet.

Du trenger ikke å ha navn på gjerningspersonen for å anmelde. Politiet kan etterforske ukjente gjerningspersoner, og din anmeldelse kan bidra til å identifisere noen som allerede er under etterforskning for lignende saker.

Hva skjer etter anmeldelsen?

Etter at du har levert anmeldelsen, vil politiet vurdere om saken skal etterforskes. Politiet har ikke plikt til å etterforske alle anmeldelser, men de plikter å registrere dem. Saker med alvorlig kriminalitet har høyere prioritet.

Dersom politiet beslutter å etterforske, kan de innkalle mistenkte og vitner til avhør, foreta ransaking, beslaglegge bevis, og iverksette teknisk etterforskning. Du kan bli kontaktet for ytterligere opplysninger underveis.

Etterforskningstiden varierer kraftig. Enkle saker kan avklares på uker, mens komplekse saker kan ta måneder eller år. Du har rett til å få informasjon om sakens fremdrift.

Henleggelse: hva kan du gjøre?

Mange saker blir henlagt. De vanligste grunnene er at gjerningspersonen er ukjent, at det ikke er tilstrekkelig bevis til å ta ut tiltale, eller at handlingen ikke anses som straffbar. Henleggelse betyr ikke at politiet ikke tror på deg.

Som fornærmet har du rett til å klage på henleggelsesvedtaket innen tre uker fra du mottok beskjeden. Klagen sendes til statsadvokaten i din region. Statsadvokaten kan oppheve henleggelsen og beordre videre etterforskning.

Dersom statsadvokaten opprettholder henleggelsen, kan du i særlige tilfeller klage videre til Riksadvokaten. Du kan også be om innsyn i saksdokumentene for å vurdere grunnlaget for klagen.

Fornærmedes rettigheter

Som fornærmet i en straffesak har du en rekke rettigheter som er lovfestet. Du har rett til å bli informert om viktige avgjørelser i saken, rett til innsyn i saksdokumentene (med visse begrensninger), og rett til å la deg bistå av advokat.

I saker om vold i nære relasjoner, voldtekt, og andre alvorlige integritetskrenkelser har du rett til gratis bistandsadvokat. Bistandsadvokaten hjelper deg gjennom prosessen, ivaretar dine interesser, og kan fremme krav om erstatning på dine vegne.

Du kan forklare deg for politiet, men du har ingen plikt til det. Vitner har derimot som hovedregel plikt til å forklare seg for politiet i alvorlige saker.

Sivil erstatning ved siden av straffesaken

En politianmeldelse og en eventuell straffesak fritar deg ikke fra å kreve erstatning. Selv om gjerningspersonen dømmes, er det ikke automatisk slik at du får erstatning. Du må fremme et sivilt erstatningskrav.

Erstatningskravet kan fremmes inne i straffesaken (som bistandsadvokaten kan hjelpe med), eller som en separat sivil sak i etterkant. Dersom gjerningspersonen er ukjent, uten midler eller ikke dømt, kan du søke erstatning fra Kontoret for voldsoffererstatning (KFV).

Voldsoffererstatning er en statlig ordning som kan dekke tapt inntekt, medisinske utgifter, oppreisning og menerstatning ved alvorlig personskade. Fristen for å søke er tre år etter at saken er rettskraftig avgjort.