Klage på politiet: komplett guide til dine rettigheter

Når kan du klage på politiet?

Politiet har lovhjemlet adgang til å bruke makt, foreta pågripelser og gjøre inngrep i borgernes frihet — men all maktbruk må være nødvendig, forholdsmessig og lovlig. Overskrider en polititjenesteperson disse rammene, har du rett til å klage.

Det finnes to separate klageveier avhengig av hva klagen gjelder: Spesialenheten for politisaker behandler mulige straffbare forhold, mens Politidirektoratet (via politidistriktet) behandler administrative klager over atferd og tjenesteutøvelse som ikke er straffbar.

Hva kan du klage på?

Typiske klagegrunnlag inkluderer:

• Ulovlig eller uforholdsmessig bruk av makt (slag, spark, bruk av håndjern uten lovlig grunnlag)
• Ulovlig pågripelse eller frihetsberøvelse — uten tilstrekkelig mistanke eller lovhjemmel
• Rasistisk, nedlatende eller krenkende opptreden
• Ulovlig ransaking av person, bolig eller kjøretøy
• Brudd på taushetsplikt
• Mangelfull saksbehandling — ikke registrert anmeldelse, ikke gitt kvittering, ikke opplyst om rettigheter

Spesialenheten for politisaker: straffbare forhold

Spesialenheten for politisaker er det uavhengige organet som etterforsker mulige straffbare handlinger begått av ansatte i politi- og påtalemyndigheten. Enheten er ikke underlagt Politidirektoratet og er dermed uavhengig av politiet.

Du melder fra til Spesialenheten via deres nettskjema på spesialenheten.no, per brev eller ved oppmøte. Det er ingen formell absolutt frist, men du bør melde fra så snart som mulig mens bevis og hukommelse er fersk. Spesialenheten vurderer om det er grunn til etterforskning — mange saker henlegges fordi det ikke er rimelig grunn til mistanke om straffbart forhold.

Typiske straffbare forhold: vold i tjenesten (straffeloven § 272), ulovlig frihetsberøvelse (§ 254), tjenestefeil (§ 171), brudd på taushetsplikt (§ 209).

Administrativ klage: atferd og tjenesteutøvelse

Dersom du mener politiet har opptrådt uprofesjonelt, uhøflig, diskriminerende eller på annen måte i strid med tjenesteinstruksen — uten at det nødvendigvis er straffbart — sender du en administrativ klage til det aktuelle politidistriktet.

Klagefristen er tre måneder fra hendelsen. Klagen bør inneholde: nøyaktig tid og sted, hvilke tjenestepersoner som var involvert (tjenestenummer hvis mulig), en saklig beskrivelse av hva som skjedde, og hva du mener var galt.

Politidistriktet behandler klagen og gir svar. Er du misfornøyd med svaret, kan du klage videre til Politidirektoratet. For klager på Oslo-politiet er Politimesteren klageinstans, og deretter Politidirektoratet.

Samle bevis — dette er viktig

God dokumentasjon er avgjørende for at klagen din tas seriøst. Etter en hendelse bør du:

• Skriv ned alt som skjedde så raskt som mulig — dato, klokkeslett, sted, hvilke ord som ble sagt
• Ta bilder av eventuelle skader, blåmerker eller ødelegget utstyr
• Skaff vitner — be om navn og kontaktinfo til folk som var til stede
• Be lege dokumentere skader med en skadeattest umiddelbart
• Sjekk om det finnes overvåkingskameraer på stedet og be om bevissikring raskt
• Noter ned tjenestenumre — alle politifolk skal oppgi dette på forespørsel

Hva skjer etter at du har klaget?

Spesialenheten vil vurdere om det er rimelig grunn til å innlede etterforskning. De fleste saker henlegges, men Spesialenheten kan velge å etterforske videre, innstille på påtale, eller sende saken til statsadvokaten for tiltale. Du vil få skriftlig svar på utfallet.

For administrative klager: politidistriktet gransker saken internt og gir skriftlig tilbakemelding. Klagen kan resultere i en reaksjon mot tjenestepersonen — alt fra en samtale til disiplinær reaksjon, men det offentliggjøres normalt ikke hva utfallet ble for den ansatte av hensyn til personvern.

Spesialenheten behandler ca. 1 500 saker per år. Behandlingstiden er typisk mellom seks måneder og ett år.

Kan du kreve erstatning fra politiet?

Ja. Staten kan holdes erstatningsansvarlig for ulovlig maktbruk eller frihetsberøvelse utført av polititjenestepersoner. Erstatningskrav rettes mot staten v/ Politidirektoratet. Du kan kreve erstatning for faktiske utgifter (lege, advokatbistand), tapt inntekt og oppreisning for krenket rettsfølelse.

Er du feilaktig pågripet eller fengslet, har du rett til erstatning etter straffeprosessloven kapittel 31. Krav fremmes overfor statsadvokaten innen to måneder etter at saken er avsluttet.

Det kan lønne seg å kontakte en advokat, særlig ved alvorlige hendelser. Fri rettshjelp kan innvilges ved lav inntekt.

Praktiske råd

Husk disse punktene:

• Du har rett til å ikke svare på politiets spørsmål ved pågripelse — si rolig: «Jeg ønsker advokat»
• Motstand mot lovlig pågripelse er straffbart — selv om du mener pågripelsen er ulovlig, bør du ikke yte fysisk motstand der og da, men klage i ettertid
• Klage til Spesialenheten og administrativ klage kan sendes parallelt
• Advokatforeningen har gratis advokatvakt i mange byer — bruk denne
• Er du utenlandsk statsborger, har du rett til tolk og informasjon på et språk du forstår