Kriminalitet & samfunnPublisert: 22. august 20258 min lesing

Strafferegisteret og vandelsattest: alt du må vite

Hva registreres i strafferegisteret, hva vises på en politiattest, og når slettes opplysningene? Her er den komplette guiden.

Norsk Næring
Norsk NæringRedaksjon
Politiattesten brukes i stadig flere ansettelsesprosesser — lær hva som vises og hva som ikke…

Politiattesten brukes i stadig flere ansettelsesprosesser — lær hva som vises og hva som ikke gjør det.

Guide til strafferegisteret og politiattest i Norge. Begrenset og uttømmende attest, hvem kan kreve den, hva registreres, når slettes opplysninger og hva gjøre ved feil.

Annonse

Hva er en politiattest?

En politiattest (vandelsattest) er et dokument som viser opplysninger fra strafferegisteret om en person. Attesten brukes til å dokumentere vandel overfor arbeidsgiver, organisasjoner og offentlige myndigheter.

Det finnes to typer politiattest:

  • Begrenset politiattest: viser bare visse kategorier av straffbare forhold — typisk dem som er relevante for den aktuelle stillingen eller aktiviteten. Den begrensede attesten er den vanligste og brukes ved de fleste jobber, frivillig arbeid med barn og tilsvarende.
  • Uttømmende politiattest: viser alle opplysninger som er registrert i strafferegisteret, inkludert eldre dommer, bøter og forelegg. Kreves av svært få — typisk stillinger innen politi, etterretning og forsvarsindustri.

Hvem kan kreve politiattest?

Du kan alltid kreve politiattest om deg selv. Arbeidsgivere, frivillige organisasjoner og offentlige myndigheter kan bare kreve politiattest dersom loven gir dem rett til det — de kan ikke kreve det uten videre.

Lovbestemt rett til å kreve politiattest gjelder for:

  • Arbeid med barn og unge (barnehage, skole, SFO, barneverntjeneste)
  • Arbeid med eldre og personer med funksjonsnedsettelse (omsorgstjenester)
  • Stilling i politiet, forsvaret, etterretning og tollvesenet
  • Arbeid med helse og omsorg i visse roller
  • Innehaver av løyve (taxi, våpenhandel m.fl.)

Hva registreres i strafferegisteret?

Strafferegisteret inneholder:

  • Ubetingede og betingede fengselsstraffer
  • Samfunnsstraff og ungdomsstraff
  • Bøtestraffer idømt av domstol
  • Forelegg (bøter utskrevet av politiet/påtalemyndigheten) som er vedtatt
  • Rettighetstap, sikring og andre strafferettslige reaksjoner
Annonse

Hva registreres ikke?

Henleggelse registreres ikke i strafferegisteret. Dersom en sak mot deg er henlagt — uansett grunn — vil det ikke fremgå av en politiattest. Henleggelse betyr at påtalemyndigheten ikke har funnet tilstrekkelig grunnlag for tiltale, og du er å anse som uskyldig.

Siktelse og tiltale uten dom registreres heller ikke i strafferegisteret. Du kan opplyse arbeidsgiver at en sak er henlagt, men du er ikke pliktig til å opplyse om det.

Merk at politiet har egne registre (politiregisterloven) der mer informasjon kan lagres internt — men disse er ikke del av strafferegisteret og vises ikke på en standard politiattest.

Når slettes opplysningene?

Opplysninger i strafferegisteret slettes etter fastsatte frister avhengig av reaksjonens alvorlighet:

  • Forelegg og bøter: slettes 5 år etter betaling
  • Betingede dommer uten fengsel: slettes 5 år etter at dommen er rettskraftig
  • Ubetinget fengsel inntil 1 år: slettes 10 år etter domfellelsen
  • Ubetinget fengsel over 1 år: slettes 15 år etter domfellelsen
  • Alvorlige seksuallovbrudd mot mindreårige: kan aldri slettes fra uttømmende attest

Hva gjøre ved feil i registeret?

Dersom du mener det er feil opplysninger i strafferegisteret — for eksempel at en sak er registrert som domfellelse når den faktisk ble henlagt — kan du be om innsyn i egne opplysninger og kreve retting.

Begjær om innsyn og retting sendes til Politidirektoratets register- og informasjonsavdeling. Du har rett til å se hvilke opplysninger som er registrert om deg, og du kan klage til Datatilsynet dersom organet nekter å rette åpenbart feilaktige opplysninger.

Dersom en dom du er registrert for er anket og frifinnende dom er avsagt, skal det registrerte forholdet slettes umiddelbart. Ta kontakt med Politidirektoratet dersom dette ikke er gjort.

Slik søker du politiattest

Du søker politiattest digitalt på politiet.no/politiattest med BankID. Angiv formålet — for eksempel «arbeid med barn» — slik at riktig type attest utstedes. Attesten sendes digitalt til deg og eventuelt direkte til arbeidsgiveren.

Det er gratis å søke politiattest om seg selv. Behandlingstiden er vanligvis én til fem virkedager. Trenger du attesten raskt, bør du søke tidlig i ansettelsesprosessen.

Annonse

Ofte stilte spørsmål

Hva handler «Strafferegisteret og vandelsattest: alt du må vite» om?

Guide til strafferegisteret og politiattest i Norge. Begrenset og uttømmende attest, hvem kan kreve den, hva registreres, når slettes opplysninger og hva gjøre ved feil.

Hva er en politiattest?

En politiattest (vandelsattest) er et dokument som viser opplysninger fra strafferegisteret om en person. Attesten brukes til å dokumentere vandel overfor arbeidsgiver, organisasjoner og offentlige myndigheter.

Hvem kan kreve politiattest?

Du kan alltid kreve politiattest om deg selv. Arbeidsgivere, frivillige organisasjoner og offentlige myndigheter kan bare kreve politiattest dersom loven gir dem rett til det — de kan ikke kreve det uten videre.

Hva registreres ikke?

Henleggelse registreres ikke i strafferegisteret. Dersom en sak mot deg er henlagt — uansett grunn — vil det ikke fremgå av en politiattest. Henleggelse betyr at påtalemyndigheten ikke har funnet tilstrekkelig grunnlag for tiltale, og du er å anse som uskyldig.

Når slettes opplysningene?

Opplysninger i strafferegisteret slettes etter fastsatte frister avhengig av reaksjonens alvorlighet:

Hva gjøre ved feil i registeret?

Dersom du mener det er feil opplysninger i strafferegisteret — for eksempel at en sak er registrert som domfellelse når den faktisk ble henlagt — kan du be om innsyn i egne opplysninger og kreve retting.

Norsk Næring
Skrevet avNorsk NæringRedaksjon

Norsk Næring er en del av redaksjonen i Norsk Næring og dekker kriminalitet & samfunn. Redaksjonen kvalitetssikrer alt innhold mot oppdaterte og pålitelige kilder.

Redaksjonell merknad: Dette innholdet er utarbeidet av Norsk Næring med hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av redaksjonen. Informasjonen er ment som generell veiledning og erstatter ikke profesjonell rådgivning. Feil eller unøyaktigheter? Kontakt oss på help@norsknæring.no.