Strafferegisteret og vandelsattest: alt du må vite

Hva er en politiattest?

En politiattest er et dokument som viser utvalgte opplysninger fra strafferegisteret om en person. Attesten brukes til å dokumentere vandel overfor arbeidsgivere, organisasjoner og offentlige myndigheter.

Politiregisterforskriften skiller mellom fire typer politiattest, avhengig av formålet den skal brukes til:

• Ordinær politiattest: den vanligste typen. Viser strafferettslige reaksjoner som i hovedsak ikke er eldre enn tre år, med enkelte unntak for grovere reaksjoner, jf. politiregisterloven § 40.
• Uttømmende politiattest: viser i utgangspunktet alt som er registrert i strafferegisteret, uten tidsbegrensningen som gjelder for ordinær attest. Kreves bare der loven gir uttrykkelig hjemmel for det, blant annet i enkelte stillinger i politiet og rettsvesenet, jf. politiregisterloven § 41.
• Utvidet politiattest: en ordinær eller uttømmende attest som i tillegg kan vise verserende (ikke avgjorte) straffesaker, når loven gir hjemmel for det.
• Avgrenset politiattest: viser bare bestemte typer lovbrudd som er relevante for formålet. Når den kreves for arbeid med mindreårige, kalles den barneomsorgsattest, jf. politiregisterloven § 39. Se politiet.nos oversikt over attesttypene og politiregisterforskriften kapittel 29.

Hvem kan kreve politiattest?

Du kan alltid kreve politiattest om deg selv. Arbeidsgivere, frivillige organisasjoner og offentlige myndigheter kan bare kreve politiattest dersom loven gir dem rett til det, jf. politiregisterloven kapittel 7 — de kan ikke kreve det uten videre.

Lovbestemt rett til å kreve politiattest gjelder blant annet for:

• Arbeid med barn og unge (barnehage, skole, SFO, barneverntjeneste)
• Arbeid med eldre og personer med funksjonsnedsettelse (omsorgstjenester)
• Stilling i politiet, forsvaret, etterretning og tollvesenet
• Arbeid med helse og omsorg i visse roller
• Innehaver av løyve (taxi, våpenhandel m.fl.)

Hva registreres i strafferegisteret?

Strafferegisteret inneholder følgende typer reaksjoner, jf. politiregisterloven §§ 40 og 41:

• Ubetingede og betingede fengselsstraffer
• Samfunnsstraff og ungdomsstraff
• Bøtestraffer idømt av domstol
• Forelegg (bøter utskrevet av politiet/påtalemyndigheten) som er vedtatt
• Rettighetstap, sikring og andre strafferettslige reaksjoner

Hva registreres ikke?

Henleggelse registreres ikke i strafferegisteret. Dersom en sak mot deg er henlagt — uansett grunn — vil det ikke fremgå av en politiattest. Henleggelse betyr at påtalemyndigheten ikke har funnet tilstrekkelig grunnlag for tiltale, og du er å anse som uskyldig.

Siktelse og tiltale uten dom registreres heller ikke i det som vises på en ordinær eller uttømmende attest. Du kan opplyse arbeidsgiver at en sak er henlagt, men du er ikke pliktig til å opplyse om det. Verserende saker kan likevel fremgå av en utvidet politiattest når loven gir hjemmel for det, jf. politiregisterloven § 41.

Politiet har egne registre der mer informasjon kan lagres internt, jf. politiregisterloven kapittel 7 — men disse er ikke del av strafferegisteret og vises ikke på en standard politiattest.

Når slettes opplysningene?

Hvor lenge en reaksjon vises på attesten avhenger av hvilken type politiattest det er snakk om.

• Ordinær politiattest: reaksjoner som er idømt eller vedtatt (dom eller forelegg) mer enn tre år før attesten utstedes, vises normalt ikke. Strengere reaksjoner — som ubetinget fengsel eller samfunnsstraff med en subsidiær fengselsstraff på over seks måneder — vises likevel i inntil ti år etter løslatelse. Rettighetstap vises uten tidsbegrensning. For lovbrudd begått før fylte 18 år gjelder kortere frister, jf. politiregisterloven § 40.
• Uttømmende og utvidet politiattest: viser i utgangspunktet alt som er registrert, uten de tidsfristene som gjelder for ordinær attest. Unntak gjelder blant annet saker overført til konfliktråd (faller bort etter to år uten ny kriminalitet) og forenklet forelegg, jf. politiregisterloven § 41.
• Barneomsorgsattest: alvorlige lovbrudd, som seksuallovbrudd mot mindreårige, vises uten tidsbegrensning. Øvrige lovbrudd som omfattes av attesten, følger fristene for ordinær attest, jf. politiregisterloven § 39.

Hva gjøre ved feil i registeret?

Du har rett til innsyn i hvilke opplysninger som er registrert om deg, og politiet skal av eget tiltak eller etter begjæring rette opplysninger som er ufullstendige eller feilaktige. En begjæring om innsyn eller retting skal besvares senest innen 30 dager, jf. politiregisterloven kapittel 8.

Mener du en politiattest inneholder feil, eller at et vedtak om attest er galt, klager du ved å sende utfylt klageskjema til Politiets enhet for vandelskontroll og politiattester, Postboks 113, 9951 Vardø. Oppgi saksnummeret på vedtaket eller attesten og hvilken endring du ønsker.

Klagen må signeres for hånd og sendes per post — skjemaet godtar ikke signatur skrevet på PC eller bilde av en signatur. Er klager under 18 år, må verge signere.

Slik søker du politiattest

Du søker politiattest digitalt via politiet.no. Angi formålet — for eksempel «arbeid med barn» — slik at riktig type attest utstedes, siden formålet avgjør hvilke opplysninger som skal fremgå av attesten.

Attesten skal utstedes snarest mulig, jf. politiregisterloven § 44. Ifølge politiet.no er saksbehandlingstiden normalt inntil 14 dager fra all dokumentasjon er mottatt, men den kan bli lengre i perioder med stor pågang. Trenger du attesten raskt, bør du søke tidlig i ansettelsesprosessen.