Digital etterforskning — politiets nye metoder

Politiet i digital transformasjon

Norsk politi gjennomgår en digital omstilling for å møte teknologidrevet kriminalitet. I temarapporten Cyberkriminalitet 2026 beskriver Kripos et trusselbilde som blir stadig mer komplekst og profesjonalisert: kriminelle samarbeider på tvers av landegrenser, og kommersialisering og arbeidsdeling gjør det enklere å begå alvorlig kriminalitet i større omfang og med høyere tempo.

For norske bedrifter betyr utviklingen både skjerpede krav til egen sikkerhet og en tettere dialog med myndighetene om trusselbildet.

Tall og trender

I 2025 ble det anmeldt 348 508 lovbrudd i Norge, opp fra 341 509 i 2024, ifølge SSBs statistikk over anmeldte lovbrudd. Av lovbruddene politiet og påtalemyndigheten var ferdig med å etterforske i 2024, ble 38 prosent oppklart, ned fra 40 prosent i 2023, viser SSBs statistikk over etterforskede lovbrudd. Innenfor kategorien integritetskrenkelser registrerte SSB 1 489 saker om ID-krenkelse og 440 saker om inntrengning i data- eller kommunikasjonssystem i 2025 — et lite, men tydelig innslag av rene datalovbrudd i den samlede kriminalstatistikken.

Kunstig intelligens og dataanalyse

Kripos har opprettet en egen seksjon for kunstig intelligens under Nasjonalt cyberkrimsenter (NC3). Seksjonen skal være pådriver for KI-bruk i politiet, blant annet til å effektivisere behandling av store informasjonsmengder, avdekke sammenhenger på tvers av saker og etterforske kriminalitet der gjerningspersoner selv bruker KI. Kripos' seksjon for elektroniske spor (ESPOR) henter ut data fra telefoner, datamaskiner og kjøretøy, kartlegger hendelsesforløp og bryter passord- og krypteringssperrer for å sikre elektroniske bevis; i 2025 ga seksjonen ut dekrypteringsverktøyet Jett gjennom Europols «No More Ransom»-initiativ. Politiets adgang til å lese data direkte fra mistenktes datasystemer er lovregulert: retten kan gi tillatelse til dataavlesing i saker om lovbrudd med strafferamme på ti år eller mer, eller nærmere bestemte alvorlige forhold som terrorhandlinger og organisert kriminalitet, og en tillatelse gjelder høyst to uker av gangen, jf. straffeprosessloven § 216o. Regjeringen har samtidig sendt på høring et forslag om at politiet kan bruke KI til biometrisk fjernidentifikasjon, altså ansiktsgjenkjenning i bilder og video etter en hendelse. Forslaget åpner ikke for bruk i sanntid, og påtalemyndigheten må forhåndsgodkjenne bruken i den enkelte sak, ifølge regjeringen.no.

Økt samarbeid mellom politi og næringsliv

Kripos er Norges nasjonale kontaktpunkt for internasjonalt politisamarbeid gjennom Europol, Interpol og Schengensamarbeidet, ifølge Store norske leksikon. Slikt samarbeid gjør det mulig å dele informasjon om trusler og angrep på tvers av landegrenser — noe som blir stadig viktigere ettersom cyberkriminalitet blir mer grensekryssende og kommersialisert, ifølge Kripos' rapport Cyberkriminalitet 2026.

Hvordan bedrifter bør forberede seg

Kripos' egen analyse i Cyberkriminalitet 2026 peker på at datainnbrudd mot norske virksomheter oftest lykkes fordi virksomhetene har svak eller manglende sikring, ifølge rapporten. Grunnleggende tiltak som oppdaterte systemer og løpende logging og overvåking av nettverket reduserer denne sårbarheten.

Oppdager en virksomhet et brudd på personopplysningssikkerheten, plikter den å melde fra til Datatilsynet innen 72 timer, med mindre bruddet neppe medfører risiko for de berørtes rettigheter, jf. Datatilsynets veiledning om avvik. God dokumentasjon av hendelsesforløp og sikkerhetstiltak er også til hjelp dersom saken ender hos politiet.

Framtidsperspektiver

Kripos venter at kunstig intelligens vil prege både kriminalitetsutviklingen og etterforskningen framover: rapporten Cyberkriminalitet 2026 peker på at KI trolig vil gjøre svindel og desinformasjonskampanjer enklere å automatisere og skreddersy, ifølge Kripos.

Samtidig skal nye regler for politiets egen KI-bruk, som forslaget om ansiktsgjenkjenning, tre i kraft parallelt med at EUs KI-forordning gjennomføres i norsk rett, ifølge regjeringen.no. Internasjonalt samarbeid gjennom Europol, Interpol og Schengen ventes å bli enda viktigere ettersom mer kriminalitet skjer på tvers av landegrenser og i digitale kanaler.