PCOS – polycystisk ovariesyndrom: symptomer, diagnose og behandling

Hva er PCOS?

Polycystisk ovariesyndrom (PCOS) er den vanligste hormonforstyrrelsen hos kvinner i fruktbar alder og rammer anslagsvis 6–12 prosent av alle kvinner i denne aldersgruppen. Til tross for at det er så utbredt, er tilstanden ofte underdiagnostisert og misforstått.

PCOS er ikke én enkeltårsak eller én enkelt sykdom, men et syndrom — det vil si en samling av symptomer som opptrer sammen. Navn et er noe misvisende: ikke alle med PCOS har cyster på eggstokkene, og ikke alle med cyster på eggstokkene har PCOS.

Tilstanden kjennetegnes av hormonell ubalanse med forhøyede androgener (mannlige kjønnshormoner), forstyrrelser i eggløsningssyklusen og/eller en karakteristisk polycystisk utseende på eggstokkene ved ultralyd. PCOS er en livslang tilstand, men symptomene kan i stor grad håndteres gjennom behandling og livsstilsendringer.

Symptomer: mer enn uregelmessig menstruasjon

Det mest klassiske symptomet er uregelmessig eller uteblitt menstruasjon (oligo-/amenoré). Mange kvinner med PCOS har sykluser som er lengre enn 35 dager, eller de kan gå måneder mellom menstruasjonene.

Hyperandrogenisme — forhøyede androgennivåer — gir seg utslag i hirsutisme (uønsket hårvekst i ansikt, bryst, mage og lår), akne og/eller androgenetisk hårtap (mannsmønster hårtap hos kvinner). Disse symptomene kan være svært belastende for livskvaliteten.

Mange kvinner med PCOS har insulinresistens, noe som betyr at kroppens celler ikke reagerer normalt på insulin. Dette kan føre til vektøkning og vansker med å gå ned i vekt, og øker risikoen for å utvikle type 2-diabetes og hjerte-karsykdom på sikt.

Fertilitetsproblemer er vanlig fordi uregelmessig eller manglende eggløsning gjør det vanskeligere å bli gravid. PCOS er faktisk den vanligste årsaken til anovulatorisk infertilitet hos kvinner.

Psykiske plager som angst, depresjon og nedsatt selvbilde rapporteres hyppig av kvinner med PCOS. Mange opplever at symptomene — særlig hirsutisme og akne — påvirker selvfølelsen negativt.

Diagnose: Rotterdam-kriteriene

PCOS diagnostiseres etter de såkalte Rotterdam-kriteriene fra 2003. For diagnose kreves at minst to av tre kriterier er oppfylt: (1) uregelmessig eller uteblitt eggløsning, (2) kliniske eller biokjemiske tegn på hyperandrogenisme, og (3) polycystisk utseende på eggstokkene ved transvaginal ultralyd.

Diagnosen stilles etter at andre tilstander som kan gi lignende symptomer er utelukket. Dette inkluderer primær hypotyreose (lavt stoffskifte), hyperprolaktinemi, medfødt binyrebarkforstyrrelse (CAH) og androgenproduserende svulster.

Relevante blodprøver inkluderer: totalt og fritt testosteron, LH og FSH (og forholdet mellom dem), østradiol, DHEAS (adrenalt androgen), prolaktin, TSH (stoffskifte), og fastende glukose og insulin for å vurdere insulinresistens. Noen leger bruker HOMA-IR som mål på insulinresistens.

Ultralyd av eggstokkene viser typisk mange (≥12 eller ≥20 per eggstokk etter nye retningslinjer) små follikler arrangert rundt periferien av eggstokkene — derav «polycystisk» — og/eller økt eggstokkvolum (>10 ml).

Insulinresistens og langtidsrisiko

Insulinresistens er til stede hos 50–70 prosent av kvinner med PCOS, uavhengig av kroppsvekt. Insulinresistens betyr at bukspyttkjertelen må produsere mer insulin for å oppnå normal blodsukkerregulering. Forhøyet insulin stimulerer eggstokkene til å produsere mer androgener, noe som forsterker de hormonelle forstyrrelsene.

På lang sikt øker PCOS risikoen for type 2-diabetes, metabolsk syndrom og hjerte-karsykdom. Kvinner med PCOS bør derfor følges opp regelmessig med tanke på disse tilstandene, særlig hvis de har overvekt, og bør ta en glukosebelastningstest (OGTT) med jevne mellomrom.

Det er viktig å understreke at PCOS ikke nødvendigvis fører til alvorlige helseproblemer. Tidlig diagnose, riktig behandling og livsstilsendringer kan redusere langtidsrisikoen betydelig.

Livsstilsendring: den viktigste behandlingen

For kvinner med overvekt og PCOS er vektreduksjon den mest effektive behandlingen for å gjenopprette hormonell balanse og eggløsning. Selv et moderat vekttap på 5–10 prosent av kroppsvekten kan ha stor effekt på menstruasjonssyklusregularitet, androgenisering og insulinresistens.

Et kosthold med lavt glykemisk indeks (lave GI-matvarer) — det vil si et kosthold rikt på grønnsaker, belgfrukter, fullkorn og magert protein og lavt på raffinerte karbohydrater og sukker — har vist seg å forbedre insulinsensitiviteten og redusere androgenene.

Regelmessig fysisk aktivitet, både kondisjonstrening og styrketrening, øker insulinfølsomheten. Myndighetene anbefaler minst 150 minutter moderat fysisk aktivitet per uke. For kvinner med PCOS kan aktivitet ha effekter som strekker seg langt utover vektnedgang.

Medisinsk behandling

P-piller (kombinerte hormonelle prevensjonsmidler) er førstevalget for å regulere menstruasjonssyklusen og behandle hirsutisme og akne hos kvinner som ikke planlegger graviditet. Preparater med antiandrogene gestagener (som dienogest eller cyproteronacetat) er særlig effektive mot hyperandrogene symptomer.

Metformin er et diabeteslegemiddel som forbedrer insulinfølsomheten og kan brukes ved PCOS, særlig hos kvinner med insulinresistens eller glukoseintoleranse. Det kan også hjelpe med å gjenopprette eggløsning og redusere androgenene, men effekten på hirsutisme er begrenset.

For kvinner som ønsker å bli gravide: letrozol (en aromatasehemmer) er nå anbefalt som førstevalg for ovulasjonsstimulering ved PCOS, og har vist seg mer effektiv enn klomifen med lavere risiko for flerlingsvangerskap. IVF er et alternativ dersom medisinsk behandling ikke lykkes.

Spironolakton er en antiandrogen som brukes off-label i Norge mot hirsutisme. Det er effektivt, men bør ikke brukes av kvinner som planlegger graviditet. Effinermin (eflornitin krem) kan redusere ansiktshår.

Psykisk helse og livskvalitet

Kvinner med PCOS har dobbelt så høy forekomst av angst og depresjon sammenlignet med kvinner uten PCOS. Den psykiske belastningen knyttet til synlige symptomer som hirsutisme, akne, hårtap og vektproblemer er ikke ubetydelig, og bør tas på alvor av helsepersonell.

Snakk med fastlegen din dersom du opplever psykiske plager. Psykologbistand, samtalegrupper og kontakt med andre kvinner i lignende situasjon gjennom PCOS-foreningen kan gi verdifull støtte. Husk at PCOS ikke er noe du har gjort galt — det er en medisinsk tilstand som kan håndteres.

Oppfølging og fremtid

Kvinner med PCOS bør ha jevnlig oppfølging hos fastlege eller gynekolog. Anbefalte kontroller inkluderer blodtrykk og vekt (minst årlig), fastende blodsukker eller glukosebelastningstest (hvert 1–3. år), lipidprofil (kolesterol), og screening for depresjon og angst.

Forskning på PCOS er i sterk vekst, og forståelsen av tilstanden utvikles kontinuerlig. Det finnes håp om mer målrettet behandling i fremtiden. Norsk Gynekologisk Forening og PCOS-foreningen Norge er gode kilder til oppdatert informasjon.

Viktig: denne artikkelen er kun for informasjonsformål og erstatter ikke medisinsk rådgivning. Ta alltid kontakt med fastlege eller spesialist for diagnose og individuell behandlingsplan.