Ragnarok — når verdens undergang møter vitenskap og mytologi

En myte som ikke dør

Når du tenker på nordiske myter, tenker du kanskje på Thor som slår ned fiendesoldater med Mjølner. Men det var ikke Thor som var mest dramatisk — det var slutten.

Ragnarok — som betyr «skjebne for gudene» — var nordiske kulturers svar på det ultimate spørsmål: hvordan ender verden? Og det som gjør denne myten så fascinerende, både den gang og nå, er at den ikke endte med død og mørke. Den endte med nybegynnelse.

I dag lever Ragnarok videre i en helt ny verden: i science fiction, i historieforskning, i kunstneriske verk, og ja, til og med i moderne astronomis spekulasjoner om hvor verden er på vei.

Hva Ragnarok faktisk var

Ifølge den nordiske mytologien som var nedskrevet i Prosa-Edda rundt år 1220, ville Ragnarok starte med Fimbulvinter — tre år av uavbrutt frost der solen ville gi ingen varme. Det ville være så kaldt at mennesker og dyr ville miste viljen til å leve.

Deretter ville alle bånd løse seg. Fenrir-ulven, som var bundet av magiske lenker, ville bryte fri. Slangen Jørmungandr som omga verden, ville stige opp fra havet og få vannet til å flomme over landet. Himmelen ville spalte seg, og stjernen ville forsvinne.

Men — og dette er den kritiske delen — verden ville ikke bli liggende i ruin. Nye guder ville komme. En ny sol ville oppstå. Og en ny verden ville vokse opp fra vannet, grønn og fruktbar.

Tall og trender

Ragnarok som en av de mest omtalt mytologiske tema i moderne populærkultur.

Ragnarok møter Antropocen

Det som gjør Ragnarok relevant i dag er at den handler om nettopp det som mange mennesker tenker på: klimakrise, teknologisk kollaps, og hva som kommer etter.

Moderne kunstnere, forfattere og filmskaper har hentet inspirasjon fra denne myten. Netflix-serien «Ragnarok» handler ikke om gamle nordiske guder, men om klimakrise i en liten norsk by. Marvel-universet bruker Ragnarok som utgangspunkt for episke slag.

Og selv astronomer refererer til Ragnarok når de diskuterer universets slutt. Ikke fordi de tror på myten, men fordi mytene uttrykker fundamentale farer og håp som mennesker har hatt siden begynnelsen.

Arven fra gamle guder

En av grunnene til at Ragnarok fortsatt betyr noe, er at den handler om syklusser. Ikke om en lineær slutt, men om at det gamle må dø for at det nye skal kunne vokse.

I kulturer verden rundt finnes lignende myter om verdens undergang — fra hinduistisk mytologi til aztekisk religion. Men få av dem ender med håp slik Ragnarok gjør.

Det er kanskje derfor at 1200 år etter at Edda ble skrevet ned, fortsetter vi å fortelle denne historien.

Mytolog på Ragnarok og endring

Jørn Folkvord, mytolog ved Universitetet i Bergen, forklarer det sånn: Ragnarok handler ikke bare om destruksjon, men om transformasjon — og det er universalt menneskelig.

"Ragnarok handler ikke bare om destruksjon. Den handler om transformasjon. Og det er universalt menneskelig."