Regnbuer oppstår når sollys brytes i regndråper i himmelen. Lær om fysikken bak fargene, dobbelregnbuer og hvorfor buen er rund.
Kort fortalt
- Vinkel
- Hovedregnbuen oppstår i en vinkel på omtrent 42° fra sentralaksen, ifølge Store norske leksikon.
- Dobbel regnbue
- En sekundærregnbue oppstår når lyset reflekteres to ganger inne i dråpen, og fargene er da i motsatt rekkefølge, ifølge Store norske leksikon.
- Tåkebue
- I tåke kan det oppstå en nesten hvit tåkebue fordi små dråper spreder lyset mer enn store dråper, ifølge Store norske leksikon.
Innhold i artikkelen (6)
Naturen sin enkleste, og vakreste, magi
En regnbue er egentlig ikke magisk — det er fysikk. Når sollys treffer regndråper i riktig vinkel, brytes lyset opp i sine bestanddeler, og et spektrum av farger blir synlig. Det er så enkelt, og så komplisert på samme tid.
For barn er en regnbue rent av magi. For fysikere er det en forunderlig demonstrasjon av lysets natur. For fotografer er det en drøm om perfekt lys og komposisjon. Og for alle som ser den, er det et øyeblikk av skjønnhet i en ellers hverdagslig dag.
Når oppstår regnbuer?
Regnbuer oppstår når flere forhold møtes: sol bak deg, regn foran deg, og riktig vinkel, ifølge Store norske leksikon. Det er mest vanlig å se regnbuen på morgenen eller sent på ettermiddagen, ifølge Lille norske leksikon. De tydeligste regnbuene oppstår i forbindelse med kraftige regnskyll fordi store dråper gir sterkere farger, ifølge Wikipedia.
Regnbuer i historien og myter
Fenomenet har opptatt fysikere og matematikere siden antikken, ifølge Wikipedia. Teoderik av Freiberg ga den første tilfredsstillende forklaringen på begynnelsen av 1300-tallet, og René Descartes var den første som forklarte dobbelt regnbue, ifølge Wikipedia. Ifølge en irsk myte finnes det en gryte med gull i enden av regnbuen, mens vikingene kalte regnbuen for Bifrost og så på den som en bro mellom Jorda og Åsgård, ifølge Lille norske leksikon.
Fysikken som skaper spekteret
Innfallslys fra solen treffer en regndråpe. Lyset brytes når det går fra luft til vann — dette kalles refraksjon. Fordi ulike farger har ulike bølgelengder, brytes de i ulik grad. Rødt lys har den lengste bølgelengden og brytes minst, mens fiolett brytes mest. Derfor deles lyset opp i ulike farger, ifølge Store norske leksikon.
Når lyset treffer baksiden av regndråpen, reflekteres det. På vei ut brytes lyset igjen. Det er denne doble brytningen pluss en intern refleksjon som skaper regnbuen man ser, ifølge Wikipedia.
Regnbuen oppstår i en vinkel på omtrent 42 grader fra sentralaksen som går fra sola gjennom øyet ditt, ifølge Store norske leksikon. I teorien er regnbuen en sirkel, men fra bakken ser man vanligvis bare den øvre halvdelen, ifølge Lille norske leksikon.
En sekundær regnbue oppstår når lyset reflekteres to ganger inne i dråpen istedenfor én. Den er svakere i fargene og fargene er omvendt i forhold til hovedregnbuen, ifølge Store norske leksikon.
Noen ganger ser du en nesten hvit regnbue i tåke, kalt tåkebue. Fordi dråpene er små, spres lyset mye og de enkelte fargene skilles ikke ordentlig, ifølge Store norske leksikon.
Andre regnbuefenomen
Det finnes flere varianter av regnbuen. Lyset fra månen kan lage en månebue, men den er svak og ser hvit ut for mennesker fordi månelyset er svakt, ifølge Lille norske leksikon.
Man kan også se regnbuefenomener i vannet fra en foss eller en hageslange, ifølge Lille norske leksikon.
Innenfor det fiolette fargebåndet til hovedregnbuen kan du noen ganger se flere smale fargebånd. Disse kalles overtallige bånd og skyldes interferens, ifølge Store norske leksikon.
Regnbuen — å verdsette øyeblikket
Når du ser neste regnbue, ta et sekund til å tenke på fysikken. Tenk på hvordan sollys blir brutt, reflektert og separert i spekteret. Tenk på det endeløse tilfellet som må gjelde for at akkurat du, på akkurat det stedet, på akkurat det tidspunktet, skal se dette vakre fenomenet.
La det minne deg på hvor vakker verden fortsatt er. Så snart du ser en regnbue, stans opp og beundre den — og kanskje ta et bilde.
Emner
