Regnbuen er mer enn bare vakker – det er også en fascinerende fysisk fenomen. Lær om lysbrytning, fargesp ekstrum, og de sjeldne fenomenene som gjør noen regnbuer unike.

Innhold i artikkelen (6)
  1. Lysbrytningen som skaper magi
  2. Sjeldne og spesielle regnbue-fenomener
  3. Tall og trender
  4. Regnbuen i kultur og mytologi
  5. Å se en regnbue
  6. Å fotografere regnbuen

Lysbrytningen som skaper magi

En regnbue oppstår når sollys går gjennom regndråper i atmosfæren. Lyset brytes (reflekteres) inne i dråpene, og kommer ut i en annen retning enn det kom inn. Fordi ulike farger har ulik bølgelengde, blir de brutt i litt forskjellige vinkler – og det er dette som skaper regnbuen.

Hver farge du ser i regnbuen – rød, oransje, gul, grønn, blå, indigo, fiolett – kommer fra regndråper i en litt annen posisjon i luften. Rød lys kommer fra dråper høyere opp, blått lys fra dråper lavere ned. Det er derfor fargeene alltid er i samme rekkefølge.

For å se en regnbue må du stå med solen bak deg. Solen er langs en av strålelinjene, og du må se ned i en vinkel på ca. 42 grader fra den motsatte siden av solen for å se den primære regnbuen.

En fullstendig regnbue med klare farger som danses i regnskyen.
En fullstendig regnbue med klare farger som danses i regnskyen.

Sjeldne og spesielle regnbue-fenomener

De fleste ser en enkel primær regnbue, men det finnes mange varianter. Den sekundære regnbuen er en mer svak bue på utsiden av den primære, der fargeene er omvendt. Mellom de to buene er Alexanders mørke bånd – et område som er mørkere enn himmelen utenfor buene.

Noen få mennesker har sett de uvanlige fargene: supernumerær regnbuer – svake, sammenpressede fargestrimler innenfor den primære buen. Disse skyldes interferens av lys – at lysbølger forsterker eller svekker hverandre.

Og så finnes det regnbuer fra månet – lunaibuer – som oppstår når månelys (reflektert sollys fra månen) lysbrytes i regndråper. De er langt mørkere og farger er omvendt fordi månen er så svak lyskilde.

Annonse

Tall og trender

Regnbuen er et universelt fenomen som oppstår under de samme fysiske betingelsene hvor som helst på jordens overflate. Men hvor ofte du ser dem varierer drastisk etter klima.

Regnbuen i kultur og mytologi

Regnbuen har fascinert mennesker gjennom hele historien. I gresk mytologi var Iris, gudinnen for regnbuen, Guds sendebud. I romersk kultur representerte den fred etter krig. Mange kulturer så regnbuen som et godt tegn.

I nordisk tradisjon var Bifrost – regnbrua – broen som forbant menneskenes verden (Midgård) med gudenes verden (Asgård). En vakker måte å kombinere det praktiske (lysbrytning) med det spirituelle (forbindelse mellom verdener).

Idag er regnbuen symbol på håp og mangfold. Den brukes på flagg, i kunsten, og som inspirasjon for mennesker som ønsker å se det vakre i naturen.

Annonse

Å se en regnbue

Det perfekte øyeblikket for å se regnbue er kort etter at regnen har gått forbi og solen begynte å komme ut igjen. Du må være kjapt ute og stille deg riktig – med solen bak og med regndråper foran deg. Og når du da ser hele spekteret av farger, er det et av naturens største gaver.

Å fotografere regnbuen

Fotografering av regnbuen er både kunst og vitenskap. Kameraet trenger å være innstilt på å fange bådevant og regnbuen – vanligvis et bredt synsfelt og eksponering som balanserer den lyse himmelen og den mørkere forgrunnen.

Polariseringsfilter kan faktisk redusere polarisert lys fra regnbuen – så velge å ikke bruke dem. En tripod hjelper med å holde stabilt, og timing er alt – du har kanskje bare 5-10 minutter før regnbuen forsvinner.

For beste resultat, invester i gode kamerainnstillinger, finn en god bakgrunn eller forgrunnen som komplementerer regnbuen, og vær grei på kjappe bein. En ikonisk regnbuefoto kan kreve å være på riktig sted til riktig tid – og viljen til å bevege seg fort når himmelen åpenbarer seg.

Annonse

Emner

Olav Sie Rotvær
Skrevet avOlav Sie RotværSkribent og utvikler

Olav Sie Rotvær skriver og drifter Norsk Næring. Han er utvikler, ikke journalist, og har ingen fagutdanning innenfor vær & naturfenomener. Artiklene bygger derfor på primærkilder som oppgis der påstanden gjøres.

Om forfatteren og hvordan artiklene kildebelegges →