Regnbuen er mer enn bare vakker – det er også et fascinerende fysisk fenomen. Lær om lysbrytning, fargespekteret og de sjeldne fenomenene som gjør noen regnbuer unike.
Kort fortalt
Innhold i artikkelen (6)
Lysbrytningen som skaper magi
En regnbue oppstår når sollys treffer regndråper i luften. Lyset brytes når det går fra luft til vann og inn i dråpen, reflekteres mot bakveggen inne i dråpen, og brytes på nytt når det går ut igjen. Fordi de ulike fargene i sollyset har ulik bølgelengde, brytes de i litt forskjellige vinkler, og det er denne oppdelingen som skaper fargebåndene i regnbuen, ifølge Store norske leksikon.
Fiolett lys har kortest bølgelengde og brytes mest, mens rødt lys har lengst bølgelengde og brytes minst. Denne forskjellen i brytningsvinkel er grunnen til at fargene i hovedregnbuen alltid kommer i samme rekkefølge, med rødt ytterst og fiolett innerst, ifølge snl.no.
For å se den primære regnbuen må du ha sola i ryggen og regndråper foran deg. Regnbuen dannes rundt en tenkt sentralakse som går fra sola, gjennom hodet ditt og videre utover, og hovedbuen ligger i en vinkel på omtrent 42 grader fra denne aksen, ifølge snl.no.
Sjeldne og spesielle regnbue-fenomener
De fleste ser bare den primære regnbuen, men det finnes flere varianter. Sekundærregnbuen dannes av lys som reflekteres to ganger inne i dråpene, ligger i en vinkel på omtrent 51 grader fra sentralaksen, og har fargene i motsatt rekkefølge av hovedbuen. Mellom de to buene ligger Alexanders bånd – et område som er mørkere enn himmelen ellers – oppkalt etter Alexander fra Afrodisias, som beskrev fenomenet allerede rundt år 200, ifølge snl.no.
Innenfor det fiolette fargebåndet i hovedregnbuen kan man noen ganger se flere svake, smale fargebånd i lilla, rosa og grønt. Disse kalles overtallige regnbuebånd og skyldes interferens mellom lysbølger. Jo mindre regndråpene er, jo tydeligere blir båndene, ifølge snl.no.
Det finnes også månebue, som oppstår når måneskinn – i praksis reflektert sollys – brytes i regndråper på samme måte som en vanlig regnbue. Fordi lyset fra månen er langt svakere enn sollys, er månebue et sjeldent syn, og buen framstår nesten hvit fordi øyet ikke klarer å skille ut fargene ved så lavt lysnivå, ifølge snl.no.
Tall og trender
Regnbuens geometri følger faste tall: hovedbuen ligger i en vinkel på omtrent 42 grader fra sola sin motsatte side, målt langs sentralaksen gjennom hodet ditt, mens den svakere sekundærbuen ligger på omtrent 51 grader, ifølge Store norske leksikon. Hvor mye av buen du ser avhenger av hvor høyt sola står på himmelen: jo lavere sola står, jo mer av regnbuen blir synlig. Fra et fly eller en høy fjelltopp kan hele regnbuen vises som en full sirkel, kalt en regnring. Fordi hver observatør ser lys fra sine egne regndråper, ser aldri to personer nøyaktig den samme regnbuen, og det er umulig å gå til enden av den.
Regnbuen i kultur og mytologi
Regnbuen har fascinert mennesker gjennom historien. I gresk mytologi var Iris opprinnelig personifiseringen av regnbuen og fungerte som gudenes sendebud, ifølge Store norske leksikon. I jødisk mytologi omtales regnbuen som tegnet på Guds pakt med menneskene etter storflommen – et løfte om at en slik flom aldri skal komme igjen, ifølge snl.no.
I norrøn mytologi er Bifrost regnbrua som forbinder menneskenes verden Midgard med gudenes verden Åsgård. I diktet Gylvaginning beskrives den som en bro med tre farger, bygget med større dyktighet enn andre byggverk. Broen er festet i et fjell i utkanten av Åsgård, og der vokter guden Heimdall den mot jotner som vil angripe gudenes verden, ifølge snl.no.
I dag er regnbuen et symbol på håp og mangfold. Den brukes på flagg, i kunst, og som inspirasjon for mennesker som ønsker å se det vakre i naturen.
Å se en regnbue
Det beste tidspunktet for å se en regnbue er rett etter et regnskyll, når solen kommer fram bak deg mens det fortsatt regner foran deg. Du må stå med sola i ryggen og regndråpene foran deg, for regnbuen dannes alltid på motsatt side av himmelen fra sola, ifølge snl.no. Jo lavere sola står på himmelen, desto mer av buen blir synlig – og siden hver person ser lys fra sine egne regndråper, ser ingen to mennesker nøyaktig den samme regnbuen.
Å fotografere regnbuen
Fotografering av regnbuen er både kunst og vitenskap. Kameraet bør stilles inn for å fange både landskapet og regnbuen i samme bilde – vanligvis med et vidvinkelobjektiv og en eksponering som balanserer den lyse himmelen mot den mørkere forgrunnen.
Regnbuer består av sterkt polarisert lys. Det betyr at et polarisasjonsfilter på kameraet kan gjøre regnbuen tydeligere eller nesten usynlig, avhengig av hvordan filteret er dreid, ifølge Wikipedia. Et stativ hjelper med å holde kameraet stabilt.
For best resultat lønner det seg å ha kamerautstyret klart før regnværet avtar, og å finne en bakgrunn eller forgrunn som utfyller regnbuen. Fordi forholdene endrer seg raskt og regnbuen kan forsvinne igjen på kort tid, er det ofte avgjørende å være på rett sted til rett tid.
Emner
