Regnbuen er et optisk fenomen som oppstår når sollys brytes i vanndråper. Lær om dobbel regnbue, Alexanders bånd og sjeldne varianter.
Kort fortalt
- Alexanders bånd
- Oppkalt etter Alexander fra Afrodisias som beskrev dette rundt år 200, ifølge Store norske leksikon.
- Månebue
- Framstår som nesten hvit fordi månelyset er for svakt til at øynene kan oppfatte fargene, ifølge Store norske leksikon.
- Overtallige bånd
- Oppstår på grunn av interferens og bølgeegenskapene til lys, ifølge Store norske leksikon.
- Tåkebue
- Oppstår i tåke med vanndråper mindre enn 0,05 millimeter, ifølge Wikipedia.
Innhold i artikkelen (6)
Spektrumets spektakulære dans
Regnbuen er et optisk fenomen som har fascinert mennesker i århundrer. Ifølge Store norske leksikon oppstår den når sola skinner på vanndråper i lufta og du står på riktig sted. To personer ved siden av hverandre ser hver sin regnbue i forskjellige dråper, og hvis du flytter deg, oppstår regnbuen i stadig nye vanndråper. Derfor er det umulig å gå til enden av regnbuen. I jødisk mytologi står regnbuen som Guds løfte i pakten mellom Gud og mennesker, ifølge Store norske leksikon. Descartes' 1637-avhandling videreutviklet forklaringen på hvordan regnbuer dannes, ved å sende lysstråler gjennom en stor glasskule fylt med vann.
Hvordan vanndråper blir små prismer
Når sollys treffer en vanndråpe, bøyes det fordi fargene har ulik fart i vann og luft. Ifølge Lille norske leksikon beveger alle fargene seg like fort gjennom luft, men når lyset går gjennom vannet i regndråpene, deler fargene seg. Lyset reflekteres innover fra baksiden av dråpen og brytes ut igjen, slik at du ser en fargerik bue. Store norske leksikon viser med en skisse hvordan solstråler treffer vanndråper, blir reflektert og sendt tilbake mot betrakteren. Rødt er øverst og fiolett nederst i den vanlige regnbuen, og rekkefølgen kan huskes med forkortelsen ROGGBIF.
Den rare og vakre sekundærbuen
Av og til kan du se to regnbuer. Ifølge Store norske leksikon består en komplett regnbue av en hovedregnbue og en ytre sekundærregnbue som er svakere i fargene og kan være mer fragmentert. Sekundærregnbuen oppstår når lysstråler blir reflektert to ganger inne i vanndråpene. Rekkefølgen på fargene er omvendt på den ytterste regnbuen, med fiolett øverst og rødt nederst. Området mellom hovedregnbuen og sekundærregnbuen er mørkere og kalles Alexanders bånd, oppkalt etter Alexander fra Afrodisias som beskrev dette rundt år 200. Ifølge Store norske leksikon er området mørkere fordi regndråper som ligger mellom buene langs synslinja til deg som ser regnbuen, ikke sender lys mot øyet ditt.
Rare og eksotiske regnbuevarianter
Innenfor det fiolette fargebåndet til hovedregnbuen kan du noen ganger se flere smale fargebånd. Ifølge Store norske leksikon er disse overtallige båndene ofte svakt lilla, rosa og grønne, og de oppstår på grunn av interferens og bølgeegenskapene til lys. Jo mindre vanndråpene er, jo tydeligere blir de. En tåkebue oppstår i tåke og kan se hvit ut fordi vanndråpene er svært små, mindre enn 0,05 millimeter. Hvis du er heldig, kan du også se regnbuer om kvelden når månen er oppe. Ifølge Store norske leksikon er månebue et sjeldent syn fordi lyset fra månen er mye svakere, og den framstår som en nærmest hvit bue fordi lyset er for svakt til at øynene kan oppfatte fargene. Ifølge Lille norske leksikon består månebuer likevel av alle regnbuens farger. Ifølge Wikipedia er månebuene lettest å se når månen er i eller nær fullmåne, lavt på himmelen og ikke skjult av skyer, gjerne to til tre timer før soloppgang eller etter solnedgang.
Betingelser for å se regnbue
For å se regnbuen må du stå med ryggen mot sola og ha regndråper i lufta foran deg. Ifølge Lille norske leksikon er det mest vanlig å se regnbuen på morgenen eller sent på ettermiddagen, men du kan også se den i tåke, i vannspray fra en foss eller fra en hageslange. Ifølge Store norske leksikon ser du mer av regnbuen jo høyere opp du står, og fra en fjelltopp eller et fly kan du se hele regnringen.
Naturen som kunstner og fysiker
Regnbuen er et perfekt eksempel på hvordan naturen kombinerer fysikk og skjønnhet for å skape et bemerkelsesverdig fenomen.
Emner
