Forstå vitenskapen og magien bak regnbuer. Fra primær og sekundær bue til Alexanders mørke bånd, oppdaken hvordan atmosfæren skaper naturens vakreste fenomener.

Innhold i artikkelen (6)
  1. Spektrumets spektakulære dans
  2. Hvordan vanndråper blir små prismer
  3. Den rare og vakre sekundærbuen
  4. Rare og eksotiske regnbuevarianter
  5. Tall og trender
  6. Naturen som kunstner og fysiker

Spektrumets spektakulære dans

Regnbuen er en av naturens mest universelle og magiske fenomener, og den har inspirert mennesker i alle kulturer gjennom historien. Det som gjør regnbuen så spesiell, er kombinasjonen av fysikk, geometri og den enkle fakta at sollys faktisk inneholder alle fargene i spektrummet blandet sammen. Når en regnskur oppstår mens solen fortsatt skinner fra bak, oppstår betingelsene for dette fantastiske spektaklet.

Vitenskapen bak regnbuen har vært kjent siden Descartes tid på 1600-tallet, da han forklarte mekanismen med refaksjon og refleksjon av lys i vanndråper. Men selv om vi nå fullstendig forstår fysikken, forblir regnbuen et fenomen som får menneskers hjerte til å slå raskere når den dukker opp på himmelen.

Regnbuen oppstår når sollys brytes og reflekteres i regndråper
Regnbuen oppstår når sollys brytes og reflekteres i regndråper

Hvordan vanndråper blir små prismer

En regnbue oppstår når sollys trer inn i en vanndråpe og blir refraktert — det vil si at det bøyes — på grunn av endringen i medium fra luft til vann. Når lyset er inne i dråpen, reflekteres det innover fra baksiden av dråpen, og deretter brytes det ut igjen når det forlater dråpen. Det fascinerende ved denne prosessen er at hver farge av lys har en litt annen bøyningsvinkel, som betyr at de forskjellige fargene separeres.

Dette er akkurat det samme som skjer når hvitt lys går gjennom et glasskar — det blir splittet opp i komponentes fargene. I tilfelle av regnbuen, spreider millioner av dråper hver sitt lite bidrag til spektrumet, og når du ser på regnbuen, ser du faktisk slags en average av alle disse individuelle bidragene samlet sammen. Det røde lyset bøyes minst, og det violette lyset bøyes mest, som er hvorfor rød alltid er på utsiden av regnbuen og blått på innsiden.

Annonse

Den rare og vakre sekundærbuen

Det mest spektakulære synet er når du ser en dobbeltregnbue — en primær regnbue med en sekundær regnbue rett utenfor den. Den sekundærbuen oppstår når lyset reflekteres to ganger inne i vanndråpen i stedet for bare en gang. Det fascinerende ved sekundærbuen er at fargene er reversert sammenlignet med primærbuen — blått er på utsiden og rødt på innsiden.

En interessant konsekvens av den ekstra refleksjonen i sekundærbuen er at området mellom den primære og sekundærbuen oppstår mørkt — dette kalles Alexanders mørke bånd. Himlen utenfor sekundærbuen er også mørk. Dette skyldes at lyset blir absorbert eller spredt vekk fra det området, noe som gjør området mellom og utenfor båndene merkbart mørkere enn områdene utenfor primærbuen.

Rare og eksotiske regnbuevarianter

Hvis du er veldig heldig, kan du se noen eksotiske varianter av regnbuen som er ekstra sjeldne og vakre. Supernumerær regnbue er en fenomen hvor man ser flere svake fargede bånd innenfor den primære regnbuen, skapt av interferens av lys. Fogbue er en type regnbue som oppstår i tåke eller spray, og er helt hvit fordi dråpene er så små at interferens gjør at fargene kanselleres ut.

Et annet sjeldent fenomen er anthelia eller det motsatte regnbuevinkelen, som er en utvidelse av regnbuens kulissekromating som kan sees på motsatt side av solen. Natrregnbuer oppstår på natten når månelyset reflekteres av regndråper, og selv om de er svakere enn dagsregnbuer, kan de være like vakre hvis du klarer å se dem.

Annonse

Tall og trender

Regnbuen oppstår under veldig spesifikke betingelser som krever både sollys og regndråper på riktig plass.

Naturen som kunstner og fysiker

Regnbuen er et perfekt eksempel på hvordan naturen kombinerer kunst og vitenskap for å skape noe både vakkert og bemerkelsesverdig.

Annonse

Emner

Olav Sie Rotvær
Skrevet avOlav Sie RotværSkribent og utvikler

Olav Sie Rotvær skriver og drifter Norsk Næring. Han er utvikler, ikke journalist, og har ingen fagutdanning innenfor vær & naturfenomener. Artiklene bygger derfor på primærkilder som oppgis der påstanden gjøres.

Om forfatteren og hvordan artiklene kildebelegges →