Reinsdyrjakt i Norge: villrein og tamrein

Villreinen – symbol på norsk villmark

Norge har et internasjonalt ansvar for villreinen, siden det meste av Europas gjenværende villrein lever her. Villreinen holder til i høyfjellet i Sør-Norge og er et av de viktigste symbolene på norsk villmark og fjellkultur. Det finnes i dag omtrent 20 000 villrein i Norge, fordelt på 24 mer eller mindre atskilte villreinområder på det norske fastlandet, og arten er vurdert som nær truet på den norske rødlista for arter, ifølge Miljødirektoratet.

Villreinjakt er eksklusiv i den forstand at det er streng regulering og begrenset antall kvoter. Det er langt flere søkere enn tilgjengelige jaktkort, og mange jegere venter i årevis på å få sin første villreinkort. Men når du endelig står på fjellet med et villreinkort i lommen, er det en opplevelse de færreste glemmer.

Villrein kontra tamrein – viktige forskjeller

Villrein og tamrein er biologisk sett samme art (Rangifer tarandus), men er underlagt svært ulike regler. Villrein er storvilt med fellingskvoter som fastsettes årlig av villreinnemnda i det enkelte villreinområdet. Tamrein er privateide dyr: bare den som har rett til reinmerke kan eie rein i det samiske reinbeiteområdet, ifølge reindriftsloven § 9, og jakt på andres tamrein er ikke lovlig jakt for allmennheten.

Tamrein er øremerket, og identifikasjon er jegerens eget ansvar før skudd avfyres, ifølge Jeger.no. Dyr med øremerker eller som befinner seg i kjente tamreindistrikter, skal aldri skytes. Kunnskap om villreinstammens leveområde og reinsdyrenes utseendemessige forskjeller er viktig forberedelse.

Søke villreinkort – slik fungerer systemet

Villreinjakt administreres på flere nivåer. Villreinnemnda i det enkelte villreinområdet fastsetter den årlige fellingskvoten, mens grunneiere og rettighetshavere – fjellstyrer på statsallmenning, Statskog og private grunneiere, ofte organisert i et villreinutvalg – fordeler og selger jaktkortene videre. Søknad om jaktkort på statsgrunn skjer i hovedsak via Inatur.no, med søknadsfrister fra sen april til tidlig juni, mens private rettighetshavere ofte selger kort direkte eller via Finn.no.

Prisen på jaktkort varierer sterkt mellom villreinområder og dyrekategori, og lokale jegere betaler ofte vesentlig mindre enn tilreisende. Det er mulig å søke for seg selv eller som jaktlag; jaktkort for lag er gjerne dyrere, men kan gi bedre fordeling av jakttiden. Norges Fjellstyresamband har oversikt over alle fjellstyrer.

Den ordinære jakttiden for villrein er 20. august til 30. september, men enkelte villreinnemnder kan forlenge jakten med inntil 14 dager i oktober ved behov for ekstra uttak.

For å kunne løse jaktkort må jegeren ha bestått jegerprøven og være registrert i Jegerregisteret, ha betalt årets jegeravgift, og ha avlagt en godkjent skyteprøve for storviltjegere samme jaktår med våpenet som skal brukes under jakten. Selvstendig storviltjakt krever at jegeren har fylt 18 år, ifølge Landbruksdirektoratet.

• Finn aktuelt fjellstyre eller rettighetshaver for det villreinområdet du ønsker å jakte i
• Sjekk søknadsfrist – typisk april–juni
• Send søknad for enkeltjeger eller jaktlag
• Vent på trekning – konkurrer med mange andre søkere
• Betal jaktkortet ved tildeling og gjør deg klar til sesong
• Husk: jaktkortet gir rettigheter kun innenfor det avgrensede jaktfeltet det er løst for

Utstyr og forberedelser for fjelljakt

Villreinjakt foregår i høyfjellet og krever utstyr tilpasset raskt skiftende fjellvær. Bekledning i lag er essensielt: ull nær huden, isolerende midtlag og en god hardshell-jakke og -bukse som tåler vind, regn og snøbyger. Fjelljakt kan ta deg langt fra bilvei, og du bør beregne å overnatte i fjellhytte eller telt.

Rifle og ammunisjon i riktig kaliber er obligatorisk: minste tillatte kaliber er 6,5 mm, med en minste anslagsenergi på 100 meter (E100) på 2 200 joule, ifølge forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst. Kikkertsikte med god lysstyrke er viktig, da vær og lysforhold kan endre seg raskt. En solid ryggsekk på 45–60 liter, GPS, kart og kompass, nødproviant og mobiltelefon med nødnummer er selvfølger.

Jaktteknikk i fjellet

Villreinjakt drives i hovedsak som smygjakt, postering ved forventet trekkvei og vaktjakt fra fast post. Dyrene er svært flokkvise og beveger seg raskt over store arealer. Tålmodighet og observasjonskunnskap er de viktigste egenskapene. Bruk kikkert til å finne og identifisere dyr på lang avstand, og planlegg tilnærmingen med hensyn til vindretning – villreinen har en ekstremt god luktesans.

Skuddavstander er gjerne lange i fjellet, men normal anbefaling er maksimalt 120–150 meter mot rein som står rolig. Den obligatoriske skyteprøven for storviltjegere består av 30 skudd på valgfri blink og deretter 5 skudd mot godkjent dyrefigur med hver rifle som skal brukes, der alle skuddene mot dyrefiguren må være innenfor angitt treffområde, og øvelse med jaktvåpenet bør ikke stoppe der. En stødig skytestilling – gjerne fra liggende eller med ryggsekken som støtte – er avgjørende for et humant skudd. Aldri skyt mot en flokk der du ikke er sikker på hvilket dyr du treffer.

Etter felling – logistikk og rapportering

En bukk kan ha en totalvekt på opptil 270 kg og en slaktevekt på 50–140 kg, mens simla er betydelig mindre. Transport fra fjellet er en logistisk utfordring, og mange jaktlag bruker bæring, hest, quad eller helikopter der det er tillatt. Sløying bør skje raskt, og kjøttet bør avkjøles snarest. I alle villreinområder skal det tas hjerne- og lymfeprøve av dyr som er ett år eller eldre, som ledd i overvåkingen av skrantesjuke (CWD).

Villreinkjøtt er blant de mest ettertraktede viltproduktene i Norge og har en mild, ren smak. Riktig avkjøling og henging er avgjørende for kvaliteten. Skinnet og geviret er også verdifulle og kan brukes til håndverk eller salg.

Villreinjakt – en opplevelse utenom det vanlige

Villreinjakt på norsk høyfjell er en av de mest tidløse og intense jaktformene som finnes. Kombinasjonen av storslått natur, krevende terreng og et dyr med ekstraordinær sky adferd gjør den til en opplevelse du aldri glemmer.

Start med å sende søknad til fjellstyret eller rettighetshaveren for det villreinområdet du ønsker å jakte i, og begynn å øve systematisk på rifle og langtskytsferdigheter. Invester i godt fjellutstyr, og vær forberedt på at det kan ta noen år å få ditt første villreinkort. Ventetiden er tålelig – løftet på fjellet er det ikke.