Rognkjeks og leppefisk brukes som biologisk avlusing i norsk lakseoppdrett. Bruken har falt kraftig siden 2019, og forskere anbefaler nå at rognkjeks og viltfanget leppefisk fases ut innen 2029 av hensyn til fiskevelferd.
Kort fortalt
- Rensefisk satt ut i 2024
- 22,5 millioner (Havforskningsinstituttet)
- Dødelighetsrisiko for rensefisk (2024)
- 82,1 prosent per år (Fiskehelserapporten 2024)
- Makslusegrense i oppdrett
- 0,5 voksne hunnlus per fisk i snitt (lakselusforskriften)
- Kvote for villfanget leppefisk (2026)
- 18 millioner fisk (Forskrift om regulering av fisket etter leppefisk)
Innhold i artikkelen (6)
Lakselusen — oppdrettsnæringens dyreste fiende
Lakselus (Lepeophtheirus salmonis) og skottelus (Caligus elongatus) er ektoparasitter som lever på og av laksefisk. I naturen er smittepresset lavt fordi vertsfisken er spredt i havet. I et oppdrettsanlegg, der tusenvis av laks er samlet i én merd, kan luspopulasjonen derimot vokse raskt til nivåer som skader og i verste fall dreper fisken.
Avlusing er en betydelig kostnad for oppdrettsnæringen, i form av behandlingskostnader, tapt tilvekst under behandling og i noen tilfeller fiskedød. Lakselus er også en miljøbelastning fordi smitte kan spre seg fra oppdrettsanlegg til vill laksefisk og sjøørret.
Myndighetene regulerer lakselusnivåene stramt: lakselusforskriften setter et maksnivå på 0,5 voksne hunnlus per fisk i gjennomsnitt for det meste av året. Oppdrettere som overskrider grensen risikerer pålegg om avlusing eller produksjonsstopp, noe som gjør lusekontroll til en daglig driftsoppgave.
Rognkjeksen — havets naturlige lusekontrollør
Rognkjeks (Cyclopterus lumpus) er en fisk med et karakteristisk kulelignende utseende og en sugeskive på buken som gjør at den kan feste seg til steiner og andre overflater. Den lever langs Norges kyst og i Nordatlanteren, der den er en opportunistisk beiter som blant annet spiser krepsdyr.
Rognkjeks brukes som rensefisk fordi den beiter på lakselus når den settes ut i laksemerdene sammen med oppdrettslaksen. Sammen med leppefisk skal den redusere behovet for kjemisk og mekanisk avlusing.
Bruken av rensefisk i norske laksemerder nådde en topp i 2019, med 61 millioner dyr satt ut. Siden har bruken falt kraftig – til 22,5 millioner i 2024 – etter hvert som oppdretterne har tatt i bruk andre avlusingsmetoder og fått strengere krav til fiskevelferd, ifølge Havforskningsinstituttet. Etterspørselen har likevel skapt en egen oppdrettsnæring for rognkjeks, med anlegg som avler og produserer settefisk for salg til lakseoppdrettere.
Leppefisk — den andre biologiske løsningen
Leppefisk er en samlebetegnelse for flere arter, blant dem berggylt, grønngylt, bergnebb og gressgylt. Leppefisk har lenge vært brukt som rensefisk i norske merder, ifølge Mattilsynet, og en stor del av fisken er fremdeles fanget i vill tilstand langs kysten.
Fordi mye av leppefisken er villfanget, er fisket kvoteregulert. Forskriften for 2026 setter en samlet kvote på 18 millioner leppefisk, fordelt med 4 millioner i sør, 10 millioner i vest og 4 millioner i nord.
Rognkjeks og leppefisk brukes side om side, og andelene har variert. I 2022 utgjorde rognkjeks om lag 17,6 millioner av det samlede antallet rensefisk, mot rundt 15,6 millioner leppefiskarter, ifølge Store norske leksikon - altså om lag en halvpart hver.
Biologisk effektivitet — en pågående vitenskapelig debatt
Hvor godt rensefisk faktisk fungerer mot lakselus, er omstridt i havbruksforskningen. En kunnskapsgjennomgang fra Havforskningsinstituttet i 2026 konkluderer med at rensefisken fungerer langt dårligere enn man håpet: bare en liten andel av fisken spiser lus i praksis, og effekten varierer sterkt mellom arter, lokaliteter og miljøforhold.
Lavere sjøtemperatur reduserer aktiviteten til rensefisken. Rensefisken spiser heller ikke bare lus - den kan også skade laksens finner og hud, noe som svekker både lusekontrollen og laksens egen velferd.
Velferden til rensefisken selv er et alvorlig og økende problem. Ifølge Fiskehelserapporten 2024 fra Veterinærinstituttet var den årlige kumulative dødelighetsrisikoen for rensefisk 82,1 prosent i 2024. Veterinærinstituttet peker på medikamentfri avlusing, håndtering og avmagring som de viktigste dødsårsakene for rognkjeks, og avmagring, håndtering og atypisk furunkulose for leppefisk. Både rognkjeks og leppefisk har samme vern etter dyrevelferdsregelverket som oppdrettslaksen, ifølge Mattilsynet.
Rensefisknæringen — en ny industri
Behovet for millioner av rognkjeks i året har skapt en egen næring: oppdrett av rognkjeks for salg til lakseoppdrettere. Rognkjeksen produseres i dedikerte klekkerier og settefiskanlegg langs kysten, i stedet for å hentes fra havet.
Verdens første dedikerte avlsanlegg for rognkjeks åpnet hos Namdal Rensefisk i januar 2019, i samarbeid med avlsselskapet AquaGen. Anlegget bygger på forskningsprosjektet CYCLOBREED, som siden 2017 har kartlagt rognkjeksens reproduksjonsbiologi for å gjøre den mulig å avle i fangenskap i stedet for å basere seg på viltfanget stamfisk.
Målet med avlsarbeidet er å redusere sykdoms- og velferdsutfordringene ved bruk av rensefisk, og på sikt avle fram rognkjeks som er mer robust og en mer effektiv lusespiser. Forskningen er et samarbeid mellom AquaGen, Nofima, NTNU og Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF).
Fremtiden for biologisk avlusning
Trenden i norsk havbruk går mot kombinerte avlusingsstrategier som bruker mekaniske (luseskjørt, snorkelmerder), termiske (varmtvannsbehandling) og biologiske (rensefisk) metoder sammen, med kjemisk behandling som ett verktøy blant flere heller enn førstevalget.
Fremtiden til rensefisk er likevel usikker. Havforskningsinstituttet anbefaler i 2026 at rognkjeks og viltfanget leppefisk fases ut innen 2029 dersom dyrevelferden ikke bedres betydelig. Avlet berggylt kan etter forskernes vurdering bare fortsette å brukes dersom næringen dokumenterer at den faktisk virker i full skala og får ned dødeligheten til 5 prosent innen samme frist - noe forskerne selv mener er lite sannsynlig.
Rensefisk har vært et av de mest omtalte forsøkene på å løse et industrielt problem med en biologisk metode. Bruken har vokst fram som et alternativ til kjemisk avlusing, men har samtidig skapt sitt eget velferdsproblem - og det er dette som nå avgjør om metoden har en fremtid i norsk lakseoppdrett.
Emner
