6 agritech-løsninger for norsk jordbruk

Landbruk i digital revolusjon

Norsk jordbruk digitaliseres gradvis. Droner, sensorer og roboter tas i bruk på stadig flere gårder, rettet mot konkrete problemer som sprøytemiddelbruk, luking, gjerding og melking – ikke som teknologi for teknologiens skyld.

Under er seks agritech-løsninger som er utviklet for, eller er i utstrakt bruk i, norsk landbruk i dag, med hva de faktisk gjør og hvem som står bak dem. For hvordan droner brukes til kartlegging og variabel gjødsling, se dronedata i åkeren.

Seks agritech-løsninger i norsk landbruk

Saga Robotics, med røtter i landbruksrobotikkmiljøet ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), har utviklet den autonome roboten Thorvald. Thorvald bruker UV-C-lys til å bekjempe meldugg i jordbær og vindruer og erstatter dermed soppsprøyting med lysbehandling. Ifølge produsenten reduserer dette sprøytemiddelbruken med 60–90 prosent i disse kulturene.

Kilter, med hovedkontor på Langhus, har utviklet ugressroboten AX-1. Roboten bruker kamera og kunstig intelligens til å kjenne igjen ugress plante for plante, og sprøyter en enkelt dråpe bioherbicid kun der ugresset står. Ifølge produsenten har AX-1-roboter til sammen spart kundene for over én million liter sprøytemiddelblanding sammenlignet med tradisjonell sprøyting av hele arealet.

Nofence, utviklet i Batnfjordsøra på Nordvestlandet, lager GPS-halsbånd som erstatter fysisk gjerde med et digitalt gjerde: dyret får et lydsignal når det nærmer seg grensen, og et svakt strømstøt om det fortsetter videre. Mattilsynet har godkjent bruk av slike halsbånd på voksne storfe, sau og geit, men stiller krav til brukerens kompetanse, jevnlig tilsyn og en beredskapsplan dersom teknikken svikter.

Yara tilbyr to presisjonsverktøy for gjødsling: N-Sensor, som måler lysrefleksjon fra åkeren og justerer gjødselmengden fortløpende mens traktoren kjører, og Atfarm, en satellittbasert tjeneste som lager tildelingskart for variert nitrogengjødsling. N-Sensor er ifølge Yara mest brukt i kornproduksjon i Norge.

Melkeroboten Lely Astronaut melker kyrne automatisk uten faste melketider. Fjøssystemer, som er norsk forhandler for Lely, meldte i 2022 at de sammen med Lely da hadde levert over 1000 melkeroboter til norske gårder.

Soil Steam International, med base i Sandefjord-området, har utviklet en teknologi som renser jord for ugressfrø, sopp og nematoder med damp i stedet for kjemikalier. Selskapet samarbeider blant annet med NIBIO om videreutvikling av teknologien, ifølge Soil Steam.

Hvordan implementere agritech smart

Ikke invester i alt på en gang. Start med én eller to løsninger som løser en konkret utfordring på gården, og mål og dokumenter resultatene før du utvider. Avkastningen på investeringen varierer sterkt med bruksstørrelse og hvilket problem løsningen løser.

Sørg for at systemene integreres. En drone som ikke kommuniserer med planleggingssoftwaren er ineffektiv. God integrasjon er nøkkelen til reell verdiskaping.

Hva bør du passe på

Ikke alle agritech-leverandører er like stabile. Velg etablerte aktører eller løsninger som også brukes av større gårdsbruk. God datakvalitet krever dessuten at sensorer kalibreres riktig – en feil i oppsettet kan gi misvisende data.

Personvernet er også viktig. Gårdsdata er verdifull informasjon. Sjekk kontraktene for hvem som eier dataene dine, og hvordan de kan brukes.

Agritech er ikke lenger fremtid — det er nå

De gårdbrukerne som lykkes best med teknologi, behandler den som et verktøy for et konkret problem, ikke som en investering i seg selv. Starten trenger ikke å være stor eller dyr — ta det steg for steg.

Investeringen kan likevel være betydelig. Løsningene over viser konkrete, dokumenterte effekter – fra sprøytemiddelreduksjon til mindre arbeid i fjøset – men effekten avhenger av hvilket problem løsningen faktisk løser på den enkelte gården.