De fem største skogbruksaktørene i Norge

Moderne skogbruk: maskiner, planer og samvirker

Det som skiller moderne skogbruk fra tradisjonelt, er først og fremst maskinene og arbeidsdelingen. Fra 1950-årene og fram til hogstmaskinene kom for fullt i 1980-årene, overtok motorsag og landbrukstraktor for øks, svans og hest, mens utbyggingen av skogsbilveier gjorde at tømmeret ble fraktet med bil i stedet for fløtet på elv, ifølge NIBIO. I dag feller, kvister og kapper hogstmaskinen stammen i lengder som gir mest verdi, og lassbæreren kjører tømmeret fram til tømmervelta, der tømmerbilen henter det, ifølge Store norske leksikon – og mer enn 90 prosent av hogsten utføres av andre enn skogeieren selv, ifølge NIBIO. Skogbrukslova § 6 pålegger skogeieren å sette i gang foryngelse innen tre år etter hogst, driften bygger på skogbruksplaner som fra 2002 til 2024 kartla 7,2 millioner hektar produktiv skog og ligger tilgjengelig i NIBIOs Skogportalen (NIBIO), og om lag 80 prosent av det produktive skogarealet er PEFC-sertifisert (NIBIO).

Selve driften er organisert rundt noen få store aktører. Skog dekker 37,4 prosent av Norges landareal, drøyt 12 millioner hektar, ifølge NIBIO, fordelt på 126 034 skogeiendommer der 34,2 prosent har mellom 25 og 99 dekar produktiv skog, ifølge SSB. Fire regionale skogeiersamvirker under Norges Skogeierforbund organiserer rundt 30 000 skogeiere, dekker hele landet unntatt Finnmark og står for om lag 80 prosent av tømmeromsetningen. Målt i tømmervolum i 2025 er de fem største aktørene Glommen Mjøsen Skog, Viken Skog, Norskog med datterselskapet Nortømmer, FramTre og Allskog, ifølge tallene som er gjengitt nedenfor. Statskog SF er landets største skogeier, ifølge Statskog.

Tall og trender

Hogsten i Norge har aldri vært større. I 2025 ble det hogd 12,8 millioner kubikkmeter industrivirke for salg, skogeierne fikk i gjennomsnitt 847 kroner per kubikkmeter, og til sammen solgte de industrivirke for 10,9 milliarder kroner, 2,9 milliarder mer enn i 2024, ifølge SSB. Regnes vraket virke, flisvirke, virke til eget bruk og ved med, var hogsten rundt 15,5 millioner kubikkmeter. Kongsvinger var kommunen med størst hogst, 351 000 kubikkmeter, og seks av de ti kommunene med mest hogst lå i Innlandet. Eksporten var 5,37 millioner kubikkmeter, det høyeste som er registrert, og 2,8 millioner av dette var sagtømmer, ifølge samme kilde. I 2023 omtalte Landbruksdirektoratet Norge som verdens fjerde største eksportør av sagtømmer. Prisene har siden falt: i andre kvartal 2026 ble det hogd 3,62 millioner kubikkmeter industrivirke for salg, mer enn i noe tidligere kvartal, men gjennomsnittsprisen på 694 kroner per kubikkmeter var 20 prosent lavere enn i samme kvartal året før, ifølge SSB.

1. Glommen Mjøsen Skog SA

Glommen Mjøsen Skog SA omtaler seg som landets største aktør innen tømmeromsetning og skogbruksplaner. Konsernet, medregnet datterselskapet Glommen Skog AS, omsatte 3,87 millioner kubikkmeter tømmer i 2025, ny rekord for selskapet, og fikk en markedsandel på 29 prosent i Norge og 52 prosent i kjerneområdene Innlandet, Østfold og Akershus, ifølge årsrapporten for 2025. Samme år hadde samvirket driftsansvar for 2,9 millioner kubikkmeter som ble avvirket av samarbeidende entreprenører. Glommen Mjøsen Skog ble stiftet i 2019 da Glommen Skog og Mjøsen Skog slo seg sammen. Samvirket eies av over 7 600 skogeiere fra Lesja og Røros i nord til Halden i sør, har om lag 130 ansatte, omsetter for om lag 3 milliarder kroner i året og eier 66,87 prosent av Moelven Industrier ASA, ifølge Glommen Mjøsen Skog.

2–5. Viken Skog, Norskog, FramTre og Allskog

Viken Skog SA (Buskerud, Akershus, Vestfold, Østfold, deler av Innlandet og Siljan i Telemark): Samvirket eies av rundt 9 000 andelseiere, har over 100 ansatte fordelt på seks lokalkontorer og en årlig omsetning på rundt 2,5 milliarder kroner, ifølge Viken Skog. I 2025 endte avvirkningen på 2,47 millioner kubikkmeter, mens datterselskapet SB Skog passerte 1,3 millioner; samlet ble det 3,8 millioner kubikkmeter og en markedsandel på 28,2 prosent for konsernet, ifølge årsmeldingen for 2025. Viken Skog er majoritetseier i RingAlm og Begna Bruk og utvikler ny skogindustri gjennom Treklyngen Industripark på tomta der papirfabrikken Norske Skog Follum på Hønefoss lå.

Norskog og Nortømmer (hele landet): Norskog er en medlemsorganisasjon for skogeiere uavhengig av landbrukssamvirket, opprinnelig etablert i 1950 som «Skogbruksforeningen av 1950». De ca. 240 medlemmene representerte i 2023 et areal på ca. 12 millioner dekar, hvorav ca. 6,7 millioner dekar produktiv skog, ifølge Norskog, og er i vesentlig grad eiere av større skogeiendommer, ifølge Store norske leksikon. Tømmeromsetning og skogkultur går gjennom datterselskapet Nortømmer, som ble skilt ut som eget aksjeselskap i 1998. Nortømmer oppnådde et tømmervolum på 2,4 millioner kubikkmeter i 2025, opp fra 2,0 millioner året før, og omsetningen i konsernet økte fra 2,4 til 3,2 milliarder kroner, ifølge årsmeldingen for 2025.

FramTre SA, tidligere AT Skog (Telemark, Agder, Rogaland og Vestland): Samvirket var registrert som AT Skog SA fram til 27. juni 2026, da navnet ble endret til FramTre SA. Det har hovedkontor i Porsgrunn, cirka 8 800 medlemmer (2026) og solgte 1 767 648 kubikkmeter rundtømmer i 2025, ifølge Store norske leksikon. Samvirket oppgir selv en årlig tømmeromsetning på drøyt 1 700 000 kubikkmeter, og konsernet eier blant annet FramTre Industri, entreprenørselskapet FramTre Entreprenør og en rekke kai- og terminalselskaper, ifølge FramTre.

Allskog SA (nord for Stad og Dovre): Samvirket eies av 7 800 andelseiere i 66 skogeierlag. I 2025 leverte det over 1,1 millioner kubikkmeter tømmer til industrien og solgte 5 millioner planter, og konsernet hadde nesten 1,9 milliarder kroner i omsetning og 137 faste medarbeidere medregnet datterselskaper, ifølge Allskog. Allskog samarbeider med selvstendige skogsmaskinentreprenører i tillegg til egen maskinkapasitet, og 10 prosent av tømmervolumet har skogeierne selv hogd og lagt klart til henting.

Sertifisering: kravet fra tømmerkjøperne

Alle de større kjøperne av tømmer i Norge krever i dag sertifisering, ifølge NIBIO. Det finnes to ordninger, Norsk PEFC Skogstandard og FSC. Praktisk talt alle skogeiendommer med drift etter år 2000 omfattes av PEFC-sertifiseringen, i alt rundt 45 000 eiendommer med 73,5 millioner dekar skog, om lag 80 prosent av det produktive skogarealet, mens omtrent fem prosent av tømmeret som omsettes er FSC-sertifisert. Sertifiseringen skjer i hovedsak som gruppesertifisering: skogeierandelslagene og andre tømmerkjøpere er sertifisert, og skogeiere som vil selge tømmer, forplikter seg gjennom egen avtale eller tømmerkontrakten til å følge skogstandarden på hele eiendommen. Standarden bygger på en livsmiljøtilnærming med blant annet nøkkelbiotoper, livsløpstrær og kantsoner mot myr, vann og vassdrag, og den gjeldende Norsk PEFC Skogstandard 2022 trådte i kraft 1. mars 2023, ifølge samme kilde.

Hvem eier skogen?

Norsk skog er i hovedsak privateid og spredt på mange hender. Mer enn 85 prosent av det produktive skogarealet er i privat eie, ifølge NIBIO. Omtrent tre fjerdedeler eies av personlige skogeiere: i 2023 var 118 600 av 125 450 skogeiendommer med minst 25 dekar produktiv skog eid av personer, og i alt 158 600 personer eide skog, 35 prosent av dem kvinner, ifølge NIBIO. I 2024 hadde de 234 største eiendommene, med minst 20 000 dekar hver, 20,5 prosent av det produktive skogarealet, mens eiendommene på 25–99 dekar hadde 3,4 prosent, ifølge SSB.

Hogsten følger arealet mer enn eiertypen. Bare på 10 prosent av skogeiendommene ble det avvirket for salg i 2024, i gjennomsnitt 1 000 kubikkmeter per eiendom, ifølge SSB. Om lag 1 100 eiendommer med mer enn 5 000 dekar skog, under én prosent av alle, sto i 2023 for nesten 25 prosent av registrert avvirkning, og 84,5 prosent av avvirkningen skjedde på eiendommer eid av enkeltpersoner. NIBIO finner ikke grunnlag for å si at én eiergruppe driver mer aktivt enn andre.

Fra øks og fløting til hogstmaskin

Dagens skogforvaltning er et svar på 1800-tallets «rovhogster», da norske skoger ble hogd hardere enn de kunne fornye seg; ved inngangen til 1900-tallet kom forskning, overvåking og planting av ny skog, ifølge Statskog. Skogeierne organiserte seg samtidig for å få bedre betalt. Før skogeierforeningene kom, reiste tømmeroppkjøpere gjennom skogdalene om høsten og avtalte mengde og pris med hver enkelt skogeier, ifølge Store norske leksikon. Glommens skogeierforening fra 1903 var den første i landet (Glommen Mjøsen Skog), og Norges Skogeierforbund ble stiftet i 1913 (Skogeierforbundet).

Arbeidet var lenge manuelt. I 1952 hadde over 30 000 personer sitt daglige virke i skogbruket. Fram mot 1970-tallet falt tallet raskt til rundt 8 000, bunnen ble nådd med 4 000 i 2003, og i 2023 var det 6 100 sysselsatte, ifølge NIBIO. Tømmeret ble tidligere målt på lunna med klave og målestav, gjerne i forbindelse med fløtingen, ifølge Store norske leksikon. De første hogstmaskinene kom til Norge rundt 1980 (Store norske leksikon), og i dag har lassbæreren overtatt hestens rolle som transportmaskin fra stubben til velteplassen (Store norske leksikon).

Skiftet gjelder også hvem som gjør jobben. Mye av hogsten i 1970 ble utført av gardbrukere, mens den i dag i all hovedsak gjøres av skogsentreprenører; i 2023 var litt under 40 prosent av de sysselsatte i skogbruket lønnstakere og resten selvstendig næringsdrivende, ifølge NIBIO. Andelen planting i skogeiers egen regi falt fra 30 til under 20 prosent i perioden 2014–2023, mens skogeierandelslagene og entreprenørene overtok mer (NIBIO). Hos Statskog planlegges hogsten både digitalt og i felt, maskinførerne følger detaljplaner på nettbrett, og maskinene etterlater digitale spor som dokumenterer hvor og hvor mye som er hogd; motorsag brukes i mindre tilgjengelige områder, men gir et svært beskjedent volum, ifølge Statskog.

Statskog og allmenningene

Statskog SF er et statsforetak der statens eierskap utøves av Landbruks- og matdepartementet. Foretaket eier nær 60 millioner dekar, 20 prosent av Fastlands-Norge, og har om lag 130 medarbeidere ved 18 kontorer, ifølge Statskog. Av arealet er 12 millioner dekar skogkledd og 5,5 millioner dekar produktiv skog (Statskog), men deler av den produktive skogen er vernet, og bare 4 millioner dekar er i dag aktuelle for kommersiell skogsdrift (Statskog).

Statskog leverer rundt 250 000–300 000 kubikkmeter tømmer i året, mest gran og furu fra områder sør for Saltfjellet, og eier tømmeret fram til lunnene ved veikanten, der det kjøpes av andre aktører, ifølge Statskog. Selve arbeidet kjøpes inn: planting, ungskogpleie, hogst og annet operativt arbeid settes ut gjennom åpne anbud i fem regioner, hvert på rundt 250 millioner kroner (Statskog). Foretaket satte som mål at 10 prosent av hogsten i 2024 skulle skje som lukket hogst, og resultatet ble 7 prosent av både tømmervolum og hogd areal (Statskog).

Allmenningene er en egen eierform. Statsallmenningene i Sør- og Midt-Norge dekker om lag 26 millioner dekar i 73 kommuner, og virkesretten der er regulert i statsallmenningsloven av 1992, ifølge Store norske leksikon. Statskog er grunneier og ansvarlig for skogsdriften i statsallmenningene i samråd med et lokalt allmenningsstyre, mens fjellstyret har ansvaret for bruksrettigheter som beite og seter (Statskog). I tillegg finnes det i overkant av femti bygdeallmenninger, eid av minst halvparten av gårdsbrukene med bruksrett, med til sammen 7,5 millioner dekar, hvorav 2 millioner dekar produktiv skog (Lovdata). Hver bygdeallmenning skal som hovedregel ha en fast ansatt allmenningsbestyrer med utdanning i skogbruk (bygdeallmenningsloven § 3-5) og til enhver tid en skogbruksplan for drift og skjøtsel (§ 3-6).

Slik hogges og selges tømmeret

Et fåtall skogeiere har direkte kontakt med tømmerkjøperne; for de aller fleste er skogeierorganisasjonene kontaktleddet til industrien, og prisene noteres i hovedsak per kubikkmeter levert ved bilvei, ifølge Store norske leksikon. Samvirkene utfører skogsdrift på vegne av skogeierne og tilbyr planting, markberedning, ungskogpleie og i flere tilfeller skogbruksplanlegging (Norges Skogeierforbund). Hogsten gjøres i hovedsak av entreprenører, og noen av dem eies av samvirkene: Viken Skog eier Struksnæs Skog, med tre hogstmaskinlag som hogger rundt 90 000 kubikkmeter i året, og 51 prosent av Johansen Skogsdrift, som avvirker opp mot 500 000 kubikkmeter årlig, ifølge Viken Skog.

Etter skogbrukslova § 8 skal kjøper og selger sørge for at alt skogsvirke som hogges til foredling, salg eller eksport, blir målt. Målingen gjøres av Norsk Virkesmåling, som styres i fellesskap av kjøpere og selgere, og skjer nå hovedsakelig lassvis på industritomt eller tømmerterminal, ifølge Store norske leksikon. Hogstmaskinen kapper riktignok stammen etter kjøperens pristabell og registrerer mengden, men den brukes til arbeidsoppgjøret for maskinføreren og godkjennes ikke som grunnlag for oppgjør fra tømmerkjøperen (Store norske leksikon). Det tar vanligvis to til åtte uker fra tømmeret er hogd til det blir målt hos kjøper, ifølge SSB.

Fra velteplassen går tømmeret videre med tømmerbil, som fullastet kan frakte opptil 40 kubikkmeter eller rundt 60 tonn (Statskog). For Viken Skog og SB Skog ruller bortimot 140 tømmerbiler hver dag mellom velteplasser og tømmermottak, organisert gjennom Viken Logistikk, og sjåførene frakter rundt 3 millioner kubikkmeter tømmer (Viken Skog).

Skogfond og ny skog etter hogst

Skogfond er en tvungen fondsavsetning ved salg av tømmer (skogbrukslova § 14). Skogeieren setter av mellom 4 og 40 prosent av bruttoverdien, som hovedregel trekker tømmerkjøperen beløpet i oppgjøret, og når pengene brukes til investeringer i skogen, skattlegges bare 15 prosent av dem, ifølge Landbruksdirektoratet. Ved utgangen av 2023 sto det over 3,1 milliarder kroner på skogfondskontoene, og om lag 60 prosent av det som utbetales, går til skogkultur og 30 prosent til skogsveier, ifølge NIBIO. Rentene fordeles blant annet til skogeierandelslagene, som de senere årene har fått 29 prosent, og til Norskog, som får et beløp tilsvarende 10 prosent av det andelslagene får (Landbruksdirektoratet).

Foryngelsen er lovpålagt: nødvendige tiltak skal settes i gang innen tre år etter hogst, og fristen kan utsettes til fem år der det er forsvarlig ut fra klimatiske og lokale forhold (skogbrukslova § 6). Skogplantingen økte fra 30 til omkring 48 millioner planter i perioden 2014–2023, om lag 80 prosent skjer i regi av skogeierandelslag eller andre entreprenører, og gran utgjør omkring 93 prosent av plantetallet, ifølge NIBIO. Ut fra Landsskogtakseringens data regnes 20,1 prosent av det produktive skogarealet som plantet og 78 prosent som naturlig forynget (NIBIO).

Industrien som kjøper tømmeret

Kjøperne er sagbruk og treforedlingsindustri, som er få sammenlignet med antallet tømmerselgere (Store norske leksikon). Skogeiersamvirkene er selv store eiere i flere av dem, blant annet Begna Bruk, Hasås og Moelven (Norges Skogeierforbund). Moelven er et av Europas største tremekaniske konsern, med ca. 2 950 medarbeidere og 32 produksjonsselskaper fordelt på 37 lokasjoner i Norge og Sverige, ifølge Moelven. Et svakere trelastmarked rammer også samvirkeeid industri: FramTre Industri varslet 10. september 2026 at produksjonen i Kodal avvikles og samles ved fabrikkene i Midt-Telemark og Hægebostad (FramTre).

På treforedlingssiden er Norske Skog Skogn en av Europas største avispapirfabrikker og har varslet regelmessige leveranser av bokpapir fra midten av 2026 (Norske Skog), mens Norske Skog Saugbrugs i Halden lager SC-magasinpapir og har hatt papirmaskinen PM6 stanset siden et steinras 27. april 2023 (Norske Skog). Borregaard driver et bioraffineri som utnytter ulike komponenter i trevirket til blant annet lignin, spesialcellulose, biovanillin og bioetanol (Borregaard). Nedleggelsen av papir- og cellulosefabrikkene Union, Follum, Peterson og Södra Cell Tofte i perioden 2005–2013 er sammen med økt hogst hovedforklaringen på den store tømmereksporten, ifølge NIBIO, og Viken AT Market, etablert av Viken Skog og AT Skog, eksporterer nærmere 1 million kubikkmeter tømmer med skip til blant annet Sverige, Tyskland og Baltikum (Viken Skog).