Presisjonsjordbruk tar fart i kornbeltet: Bonder og rådgivere bruker dronekart til å lage tildelingsfiler for gjødsel og plantevern. Resultatet er jevnere avling og lavere innsatsfaktorbruk.
Kort fortalt
- Maks flyhøyde
- 120 meter over bakken, som for annen droneflyging i Norge (regler for droneflyging)
- Sprøyting av plantevernmidler fra drone
- Ikke tillatt i Norge, bortsett fra dispensasjon til forsøks- og utviklingsformål eller enkelte nødstilfeller (Mattilsynet)
- Dekning per flytur
- Inntil 200 hektar med en multispektral landbruksdrone som DJI Mavic 3 Multispectral (DJI)
Innhold i artikkelen (5)
Fra flyvning til kart
Dronen flyr forhåndsplanlagte ruter over skiftet, og bildene georefereres og settes sammen til et ortofoto. Vegetasjonsindekser som NDVI og GNDVI beregnes fra bildematerialet og kan kobles mot jordprøver og avlingshistorikk for å vise variasjon i plantevekst, ifølge Norsk Landbruksrådgiving.
Kvalitet sikres med bakkereferanser og god bildeoverlapp. NIBIO har laget en brukerveiledning for dronebilder i landbruket gjennom prosjektet PRESIS – presisjonsjordbruk ut i praksis, som blant anna anbefaler flyging med jevnt skydekke for mest pålitelige data.
Multispektrale kameraer som DJI Mavic 3 Multispectral fanger fire bånd – grønn, rød, rededge og nær-infrarødt – i tillegg til et vanlig RGB-kamera, og kan ifølge produsenten dekke inntil 200 hektar per flytur.
- Planlegging i app (GSD, høyde, overlap)
- Bakkepaneler for kalibrering
- Automatisk georeferering og mosaikk
Variabel tildeling (VRA)
Dronekartene klippes til skifter og konverteres til tildelingsfiler som traktorens ISOBUS-system og gjødselspreder kan lese, slik at gjødselmengden varierer innenfor samme skifte etter plantenes behov.
I PRESIS-prosjektet tester Norsk Landbruksrådgiving en digital tjeneste fra NIBIO der dronebilder lastes opp og bearbeides til tildelingsfiler for variabel gjødsling i korn og eng, basert på biomasse, proteininnhold i graset og nitrogenopptak, ifølge Norsk Landbruksrådgiving. Tjenesten kan også kartlegge rotugras som kveke i modne kornåkre.
Timing gjennom sesongen
Termiske kart avslører tørkestress før visuelle symptomer. Vårgjødsling og soppsprøyting kan differensieres etter biomasse og risikoområder.
- Tidlig vår: plantetetthet og overvintring
- Mai–juni: biomasse og N-behov
- Sommer: stress og modning
Praktisk drift og HMS
Droneflyging over jordbruksareal følger det samme regelverket som annen sivil droneflyging i Norge, med registreringsplikt, en makshøyde på 120 meter over bakken og forsikringskrav — se regler for droneflyging for kategorier og krav.
Sprøyting av plantevernmidler fra drone er ikke tillatt i Norge. Mattilsynet kan gi dispensasjon til forsøks- og utviklingsformål, og ga i 2023 én dispensasjon til nødsprøyting mot tørråte i potet under uværet «Hans» — men ingen plantevernmidler er per i dag godkjent for dronebruk, og det gis ikke dispensasjon til kommersiell sprøyting, ifølge Mattilsynet.
- Rutiner for batteri, NOTAM og luftrom
- Datasikkerhet og eierskap
- Opplæring i tolkning av kart
Gevinster
Bedre ressursutnyttelse gir mer presis bruk av gjødsel og bedre beslutningsgrunnlag for neste sesong. I et forsøk på Jønsberg brukte Norsk Landbruksrådgiving dronedata til å styre en seksjonskontrollert åkersprøyte mot høymole i en kornåker, og sparte 90 prosent av væskemengden sammenlignet med å sprøyte hele skiftet, ifølge Norsk Landbruksrådgiving. Selve sprøytingen ble utført av en vanlig åkersprøyte styrt av dronedataene, ikke av dronen selv.
- Lavere innsatsfaktorer
- Mer jevn avling
- Bedre beslutningsgrunnlag
Emner
