Roboter i eldreomsorgen: hva som faktisk brukes i Norge, og hva forskningen sier

Personellmangelen driver interessen for teknologi

Norsk eldreomsorg mangler folk. Helsedirektoratet anslår at det i 2024 manglet 13 800 årsverk i helse- og omsorgstjenesten, med sykepleiere (3 750) og helsefagarbeidere (3 100) som de største gruppene. Perspektivmeldingen 2024 anslår et behov på 180 000 personer i sektoren innen 2060, drevet av at andelen eldre øker.

Velferdsteknologi er samlebetegnelsen på digitale løsninger som skal gjøre det mulig å gi god omsorg med færre hender: medisindispensere, sensorer, kameratilsyn og enkelte roboter. Myndighetene har lenge forsøkt å få kommunene til å ta i bruk slik teknologi i stor skala.

Det tidligere Nasjonalt velferdsteknologiprogram, et samarbeid mellom Helsedirektoratet, KS og Direktoratet for e-helse, ble avviklet, og satsingen videreføres nå gjennom Helseteknologiordningen, som gir kommuner støtte til å innføre ny helseteknologi.

Hva slags teknologi er faktisk i bruk

Automatiserte medisindispensere er blant de mest utbredte løsningene. Evondos, en finsk leverandør som brukes av en rekke norske kommuner, tilbyr et låst medisinskap som varsler brukeren når det er tid for medisinering og gir beskjed til helsepersonell dersom en dose uteblir. Ifølge leverandøren har systemet levert over 40 millioner doser med 99 prosent etterlevelse av ordinert medisinering.

Kameratilsyn om natten, ofte kalt digitalt tilsyn, brukes av flere kommuner som alternativ til fysiske nattbesøk. Bergen kommune beskriver løsningen som et kamera som gir helsepersonell ved et døgnbemannet responssenter tilgang til video når det er avtalt behov, eller når sensorer utløser en alarm som personellet vurderer før de eventuelt rykker ut.

Robotselen Paro, distribuert i Norge av Picomed, er utviklet for personer med demens og hjerneskader. Selen reagerer på berøring, tale og lys med bevegelser og lyder, og er ment å stimulere til aktivitet og ro — ikke å erstatte menneskelig kontakt.

Hva viser forskningen

En kunnskapsoppsummering fra Folkehelseinstituttet konkluderer at det er usikkert om digitalt tilsyn endrer helseutfall som skader eller uønskede hendelser sammenlignet med fysisk tilsyn, og at tilliten til resultatene er svært lav fordi de fem tilgjengelige studiene til sammen omfattet bare 207 deltakere. Én studie fant en 15 prosent reduksjon i kostnader, hovedsakelig på grunn av færre fysiske besøk.

Effekten av robotselen Paro er bedre dokumentert. I en doktoravhandling ved NMBU fra 2016, omtalt av Aldring og helse, fant Nina Jøranson at aktiviteter med Paro skapte engasjement og bedret det sosiale samspillet hos personer med demens, og at symptomer knyttet til uro og depresjon ble redusert i intervensjonsgruppen. En mindre studie ved et sykehjem i Bergen, omtalt i fagbladet Sykepleien, fant at de fleste av de åtte deltakerne reagerte positivt på besøk fra både robotsel og terapihund, men at enkelte responderte bedre på hunden.

Det finnes ikke dokumentasjon på at løfteroboter eller samtaleroboter er i utstrakt bruk i norske sykehjem. Det som faktisk er spredt i stor skala, er enklere og mindre synlig teknologi: medisindispensere og kameratilsyn.

Kommunenes rolle og støtteordninger

KS fungerer som kunnskapssenter for kommunene og har utviklet en helhetlig tjenestemodell som skal gi oversikt over oppgaver, roller og ansvar når velferdsteknologi skal innføres, i tillegg til veiledning i anskaffelser og et eget opplæringsmateriell, «Velferdsteknologiens ABC».

Innføringen varierer mye mellom kommuner og regioner. Helseteknologiordningen, som forvaltes av Helsedirektoratet, gir kommuner tilskudd og rådgivning for å jevne ut denne forskjellen og stimulere leverandørmarkedet.

Myndighetenes vurdering

Helsedirektoratet og KS omtaler velferdsteknologi som et virkemiddel for å møte personellmangelen, ikke en erstatning for den. Helseteknologiordningen skal blant annet bidra til at kommuner samarbeider om digitalisering og at helseteknologi standardiseres, slik at informasjon kan deles på tvers av tjenester.

Et supplement, ikke en løsning på bemanningskrisen

Medisindispensere som Evondos har en dokumentert, avgrenset gevinst: færre fysiske besøk for en oppgave som lar seg standardisere. Digitalt tilsyn er i bruk i mange kommuner, men Folkehelseinstituttets egen gjennomgang advarer om at kunnskapsgrunnlaget fortsatt er tynt.

Robotselen Paro har noe sterkere forskningsstøtte for en avgrenset gruppe: personer med demens som reagerer positivt på den typen stimulering. Den er ikke ment å erstatte bemanning, og verken leverandøren eller forskningen hevder det.

Det som gjenstår uløst, er selve personellmangelen. Verken medisindispensere, kameratilsyn eller robotsel endrer på at Helsedirektoratet venter en voksende mangel på sykepleiere og helsefagarbeidere i årene fremover. Teknologien kan avlaste enkeltoppgaver, ikke erstatte fagfolk.