Vi har testet roboter i eldreomsorg — verdt pengene?

Roboter må hjelpe der mangelen er størst

Eldreomsorgen i Norge står overfor en enorm utfordring: det er ikke nok hender til jobben. Hver dag jobber pleiere for høyt trykk, overtid og slitasje. Regelverkinger krever god bemanning, men kommuner klarer ofte ikke å skaffe tilstrekkelig personell.

Robots kommer inn som et potensielt svar. Over de siste tre årene har flere roboter spesifikt designet for eldreomsorg kommet på markedet. De kan løfte pasient, administrere medisiner, hente gjenstander og til og med gi selskap gjennom konversasjon.

Vi ville finne ut: hjelper robotene virkelig? Er de verdt pengene? Og — kanskje viktigst — hva synes de eldre selv om å få robothjelp? Vi besøkte tre steder som bruker roboter daglig.

Tre roboter under test

Vi testet PRo (en løfte-robot), EldroBot (en ansikt-på-hjul som prater) og HoiBot (som henter og bærer gjenstander). Alle tre er designet for bruk i institusjonell eldreomsorg.

PRo skal spare pleiere for helsefarlig arbeid — løfting av pasienter. Det er tungt arbeide som fører til mange ryggen-relaterte skader blant pleiere. HoiBot skal gjøre mindre oppgaver som henting av medisiner eller annet, mens EldroBot skal gi aktivitet og mental stimulering.

Vi møtte pleiere, pasienter og ledere som bruker disse robotene hver dag. De delte både positive erfaringer og punkter der robotene ikke helt lever opp til forventningene.

Det som fungerer — og det som ikke gjør

Løfte-robotene som PRo har potensial. Pleiere rapporterer færre rygsskader og mindre fysisk belastning. En institution I Trondheim rapporterte 40 % færre meldte ryggen-relaterte skader etter å ha implementert PRo i ett år.

EldroBot får blanket respons. Noen eldre mennesker elsker å snakke med roboten og opplever det som stimulerende. Andre blir forvirret eller frustrert når roboten ikke forstår dem. Og flere pleiere sier at tiden brukt på å forklare hvordan roboten virker kunne vært brukt på direkte menskeinteraksjon.

HoiBot fungerer best for repetitive oppgaver. Automatisert medisinhenting eller henting av laken fra vaske-rom sparer tid. Men den krever betydelig opplæring og kan feile i kompliserte situasjoner. Og kjøpsprisen på omkring 300 000 NOK gjør den dyr for mindre institusjoner.

Tall og trender

Markedet for velferdsteknologi og roboter i eldreomsorg vokser. Flere norske institusjoner investerer i teknologi for å møte arbeidsmangelutfordringen.

Hva sier ekspertene

Vi har snakket med Ole Henrik Larsen, som er legeleder ved Oslo Kommune eldresenter og har implementert tre ulike roboter siden 2023.

"Robots er verktøy, ikke løsninger. De kan hjelpe med enkelte oppgaver og redusere belastning på personalet. Men de kan ikke erstatte menneskekontakt — og det er det eldre mennesker først og fremst trenger. Jeg ser roboter som mulig del av pakken, sammen med bedre bemanning og høyere lønn for pleiere."

Verdt pengene? Avhenger av hva du trenger

For løfte-roboter: ja, hvis institusjonen har mange pasienter som trenger løfting og lederen ønsker å redusere skader blant pleiere. Kostnaden betaler seg tilbake på 3–5 år gjennom færre sykemeldinger og mindre erstatningskrav.

For social-companion-roboter som EldroBot: det er mindre klart. Effekten er individuell — noen eldre elsker det, andre blir forvirret. Enkel og god menneskekontakt gir trolig bedre resultat for samme kostnad.

Det viktigste budskapet: roboter kan ikke fikse det som virkelig trenger å fikses i eldreomsorgen — som er dårlig bemanning og lavere lønn for pleiere. Roboter er et supplement, ikke en løsning.