Inni laboratoriet hvor roboter blir til liv

Laboratoriet hvor drømmen blir mekanikk

En robot sitter på en benk og leker med brikker. Ikke for at den liker spill – den lærer å ta små objekter, å forstå hvor de er i rommet, å tilpasse grepet sitt basert på objektets form. Dr. Sören, som leder robotikkgruppent på Universitetet i Oslo, observerer oppmerksamt. «Se hvordan armene korrigerer seg,» sier han. «For fem år siden ville roboter knust brikken. Nå lærer den.»

Robotikk er kanskje det eneste feltet hvor fysikk, matematikk, og filosofi møtes – fordi når du skal bygge en maskin som kan tenke og handle, må du først forstå hva tenking og handling faktisk er.

En dag i laboratoriet: Fra kode til bevegelse

En typisk dag for forskerteamet starter med gjennomgang av resultater fra natten – robotene jobber døgn og døgn, lærer fra sine feil. Doktorgradsstudenter sitter foran datamaskiner og studerer videoer av robotbevegelser, hjemmel av hvorfor armene ble for trege, eller hvorfor grepet ikke var presist nok. Da programmeres små justeringer i algoritmen – og robotene prøver igjen.

Det som overrasker de fleste som besøker et robotikklab, er hvor dårlige roboter er. En robot som skal ta et glass vann bruker 30 sekunder på noe som tar en menneskelig baby et halvt sekund. Men hver dag blir de bedre. Hver feil som roboter gjør, blir lagret, analysert, og korrigert. Det er ikke intelligens ved første forsøk – det er intelligens gjennom repetisjoner.

Utfordringene: Fra hånd til hjerte

«Vi kan få roboter til å løse oppgaver, men vi sliter med det menneskene synes enkelt,» forklarer forsker Emma Johannson. «Ta for eksempel å hente en bok fra en hylle. For oss er det trivielt. For en robot må vi programmere: detektere bokbindet, estimere avstanden, planlegge en armtilstand som når den, justere gripet basert på bokens material... hvis boken er festet, må den trekke.»

Og det blir enda vanskeligere når roboter skal jobbe rundt mennesker. En robot i en fabrikk kan være rask og brutal. En robot i et sykehjem må være forsiktig, lese signalene fra mennesket, og handlet empati. Norge jobber på såkalte «kolaborativ robotikk» – roboter som oppfatter mennesker rundt dem og handler sikkert.

Tall og trender

Norges robotikkforskning er særlig sterk innen undervannsrobotikk, offshore-roboter, og medisinske roboter. Norske bedrifter som Kongsberg Maritime og Equinor bruker avanserte roboter for inspeksjon og vedlikehold på offshore-installasjoner.

Fra lab til liv: Hvor roboter hjelper i dag

En av Universitetets roboter ble trent på å hjelpe eldre mennesker som bor alene. Den kan hente medisiner, påminner om tider, og hvis personen faller, kan den varsle hjelp. En annen robot ble trent til å assistere under kirurgi – ikke å operere selv, men å holde instrumenter, og forutse hva kirurgen trenger neste. I fiskerinæringen tester man roboter som kan sortere fisk basert på størrelse og art, oppgaver som var både kjedelige og farlige for mennesker.

"Roboter er ikke her for å erstatte mennesker – de er her for å frigjøre mennesker fra oppgaver som er repetitive, farlige, eller som bare dreper kreativiteten."

Framtiden: Roboter som forstår kontekst

Neste grense for robotikk er generell intelligens – roboter som ikke bare lærer en oppgave, men som forstår konteksten og kan overføre læring fra en oppgave til en helt annen. En robot som lærer å hente en bok, burde da kunne lære å hente en kaffe. I dag er det en drøm. Om 10 år? Kanskje.

For Sören og teamet hans handler det om å være tålmodig. Robotikk utvikler seg langsommere enn folk forventer, men sikrere. Hver robot de bygger, er en liten seier – et bevis på at mennesker og maskiner kan møtes på et sted hvor teknologi og filosofi danser sammen.