Robotikk og kunstig liv – hva er det og hvordan fungerer det?

Fra diktafoner til samarbeidende intelligente maskiner

Ordet "robot" kommer fra tsjekisk ordet "robota" som betyr tvangsarbeid – passende nok, siden roboter er designet for å utføre oppgaver som mennesker ikke ønsker å gjøre. De første industrielle robotene var store, tungvindte maskiner som gjorde enkle, repetitive oppgaver med maskinell presisjon. De var ikke intelligente – de fulgte programmerte instruksjoner.

I dag har robotikken endret seg radikalt. Moderne roboter kan se verden, forstå det, og handle inteligent basert på det de observerer. Noen roboter kan til og med lære fra erfaring – de blir bedre over tid. Grensen mellom "robot" og "kunstig liv" blir utvisket.

Robotikk handler ikke lenger kun om industriell automatisering. Det handler om å skape maskiner som kan samhandle med mennesker, forstå naturlig språk, og gjøre kreative oppgaver. Det handler om fremtiden av arbeid, omsorg, og hvordan samfunnet skal organiseres når maskiner kan gjøre det mennesker gjør.

Hvordan en robot er bygget – mekanikk, elektronikk og hjerne

En robot består av tre hovedkomponenter: mekanikk, sensorer, og hjerne. Mekanikken gir roboten evnen til å bevege seg og endre verden. Sensorene gir den informasjon om verden. Hjernen gjør beslutninger basert på sensorisk input.

En enkel robot med to motorer og fire sensorer kan programmeres til å følge en linje, unngå hindringer, og finne lys. En humanoid robot som Atlas har hundretalls motorer, tusenvis av sensorer, og en kunstig intelligens som lærer fra erfaring. Kompleksiteten skalerer enormt.

Kunstig intelligens er nøkkelen til moderne robotikk. Istedenfor å programmere hver mulig beslutning, trener man roboter ved å gi dem eksempler. En robot lærer "hvis du ser et objekt som ser ut som en tennisball, grep det" uten at programmøren nøyaktig skal kode hvordan man gjenkjenner en tennisball eller griper den.

Roboter i praksis – industriell, medisinsk og servicerobotikk

Industrielle roboter er de vanligste og har vært rundt i tiår. De er spesialiserte for en oppgave – sveising, montering, eller pakning. De er ikke intelligent, men de er presise, rask og uutrettelig. En industriell robot vil gjøre den samme oppgaven tusenvis av ganger med identisk perfeksjon.

Medisinsk robotikk er en raskt voksende felt. Kirurgiske roboter tillater kirurger å utføre kompliserte operasjoner med større presisjon enn manuelt er mulig. Rehabiliterings-roboter hjelper folk som har lidd slag til å gjenvinne bevegelse. Disse robotene krever høy presisjon og sikkerhet – en feil kan være katastrofal.

Service-roboter – som robothimler eller leveringsroboter – er designet for å samhandle med mennesker og miljøer som ikke er forutsigbare. De må kunne håndtere usikkerhet, lære fra feil, og kommunisere med mennesker. Disse er svakere på presisjon men sterkere på fleksibilitet enn industrielle roboter.

Tall og trender

Robotikk vokser raskt som industri og forskningsfelt.

Etikk og samfunnsmessige implikasjoner

Når roboter blir smartere og kan gjøre jobber som mennesker gjør, oppstår etiske og økonomiske spørsmål. Vil automatisering fjerne jobber? Eller vil den skape nye jobber på høyere nivå? Sannsynlig både – men omstillingen vil være smertelig for noen.

Er det etisk å lage roboter som ligner mennesker? Noen er bekymret for at dette vil føre til en følelsesmessig tilknytning til maskiner, eller til at mennesker behandles som maskiner. Andre sier at en humanoid form bare er praktisk – mennesker og roboter må samhandle i menneskedesignede miljøer.

Militær robotikk er et annet kritisk område. Autonome våpen som kan ta beslutninger om å skyte uten menneskelig godkjenning skaper store etiske bekymringer. De fleste land har ikke engang lovgiving som dekker slike systemer ennå. Dette er området hvor robotikk og etikk møtes på den mest kritiske måten.

Framtiden – mot generell robotintelligens?

I dag er roboter spesialisert – en robot er designet for å gjøre en ting veldig bra. Mennesker er generalist – vi kan lerne å gjøre praktisk talt hva som helst. Det store målet i robotikk-forskning er general-purpose robotikk: maskiner som kan lære og adapter til helt nye oppgaver uten reprogrammering.

En robot som kan se et menneske vise den hvordan man åpner en dør, og så selv åpne en annen dør den aldri har sett før, er ikke langt borte. Machine learning gjør det mulig for roboter å lerne fra eksempler på måter som ikke var mulig før.

Fremtiden er sannsynlig en blanding av mennesker og roboter som samarbeider. Mennesker er best på kreativitet, empati, og komplekse sosialt samspill. Roboter er best på presisjon, styrke, og repetitiv arbeid. En framtidig fabrikk vil sannsynlig ha både – mennesker og roboter som arbeider side ved side.