Robotikk i Norge – fra fabrikk til hjem

Norge som robotikk-nasjon

Norge er en av Europas foregangsland innen robotikk og automatisering. Med høy lønn og små befolkninger er mekanisering naturlig. Fra svenske bilbedrifter til norske havneoperasjoner, er roboter allerede en integrert del av arbeidslivet.

Dagens roboter er ikke de tungt programmerte maskinene fra 1980-tallet. Moderne roboter kan læres opp til nye oppgaver relativt enkelt, og samarbeidsroboter – cobots – jobber side om side med mennesker.

Tall og trender

Statistikk viser robust vekst i robotisering av norsk industri.

Hvor er vi i dag?

Norske bedrifter bruker hovedsakelig roboter i tungt og repetitivt arbeid – lagerlogistikk, verksteder, og fiskeprosessering. Roboter skjærer, tasser, pakker og sorterer. I maritim sektor brukes droner og undervannsroboter.

Teknologien modnes raskt. Kunstig intelligens gjør roboter smartere til å håndtere variasjoner. Og prisen faller – der en industrirobot kostet millioner for ti år siden, er det i dag mulig å få rimelige løsninger.

Små bedrifter begynner også å investere, ikke bare de store aktørene. Tilgjengelighet har aldri vært bedre.

Hva kommer videre?

Eksperter antar at nærmeste fem til ti år vil se eksplosiv vekst i servicerobotikk – dvs roboter som gjør praktisk arbeid i dagliglivet. Rullestolhjelper-roboter finnes allerede, og autonome kjøretøy blir snarlig realitet i norske byer.

I industrien forventes det at mennesker og roboter vil jobbe i tight samspill. Robotene gjør det repetitive og tungt; mennesker bruker kreativitet, dømmeevne og samkjøring.

En reell risiko er at enkelte yrkesfelt blir obsolete raskere enn mennesker kan omstille seg. Regjeringen arbeider med omstillingstiltak.

Leder i teknologi-sektor

En drivende forsker og innovatør deler sitt syn:

"Robotikk handler ikke om å erstatte mennesker – det handler om å frigjøre mennesker fra det tungt og monotont. I Norge har vi høy lønn og høyt utdanningsnivå. Roboter gjør nordmenn fri til å gjøre mer verdiskapende arbeid."

Konsekvenser for arbeidsmarkedet

Omstilling vil være nødvendig for mange yrker. Men statistikk viser at mennesker som jobber med roboter er mindre syke, har mindre skader, og oftere innehar mer kvalifisert arbeid.

Utfordringen ligger i hastigheten av endring. Bedrifter må tilby opplæring og omstilling. Arbeidstakere må være villige til å lære nytt. Myndigheter må sikre et sikkerhetsnett.

Konklusjonen fra norsk arbeidsliv så langt: roboter skaper nye jobber, men de krever omtanke og investeringer i mennesker.