En gjennomgang av industriroboter som brukes i norsk produksjon, fra Universal Robots' kollaborative e-Series til ABBs IRB-serie, og hva som avgjør hvilken løsning som passer.
Innhold i artikkelen (6)
Industri 4.0 kommer til Norge
Automatisering og robotikk er en viktig konkurransefaktor i global industri, og norske produksjonsbedrifter vurderer i økende grad robotløsninger for å øke produktiviteten og redusere kostnader. Valget mellom ulike robotmodeller avhenger av hvilken oppgave roboten skal løse, produksjonsvolum og budsjett.
Denne artikkelen ser nærmere på to robotfamilier som er i bruk i norsk industri: Universal Robots' kollaborative roboter (cobots) og ABBs tradisjonelle industriroboter. For en generell innføring i forskjellen mellom cobots og industriroboter, se guiden om robotikk og automasjon.
Universal Robots og ABB: to leverandører i norsk industri
Universal Robots' e-Series er blant de mest brukte kollaborative robotene (cobots) hos små og mellomstore norske bedrifter. Serien spenner fra UR3e, med 3 kg løfteevne og 540 mm rekkevidde, via UR7e med 7,5 kg løfteevne og 920 mm rekkevidde, til UR12e med 12,5 kg løfteevne og 1300 mm rekkevidde, ifølge Universal Robots' egne produktspesifikasjoner. Cobotene er laget for å kunne programmeres uten spesialistkompetanse og flyttes mellom ulike oppgaver på fabrikkgulvet.
ABBs IRB-serie er tradisjonelle industriroboter uten cobotenes innebygde samarbeidsfunksjoner, og brukes typisk til oppgaver som krever høy hastighet og kraft, som sveising og pallettering. ABB er en av verdens største robotprodusenter, med industriroboter som er utbredt i produksjonsbedrifter internasjonalt, inkludert i Norge.
Tall og trender
Det finnes ikke offentlig tilgjengelige tall for nøyaktig hvor mye norske bedrifter har økt investeringene i industriroboter de siste årene. Globalt vokser robottettheten: ifølge en oversikt fra Det internasjonale robotforbundet (IFR) fra 2026 lå Sverige på 5. plass i verden med 377 roboter per 10 000 ansatte i produksjonsindustrien, mens tilsvarende tall for Norge ikke er oppgitt i den oversikten. For mer om global robotbestand, se guiden om robotikk og automasjon.
Implementering og integrering
En vellykket robotisering handler ikke bare om å kjøpe best mulig maskin – det handler også om integrering med eksisterende systemer. Norske bedrifter må sikre at roboten passer inn i produksjonsflyten og at arbeidskraften får god opplæring.
Kostnader til tilleggsutstyr, programmering og opplæring av ansatte må inkluderes i budsjettet i tillegg til selve robotens pris. Hvor lang tid en implementering tar varierer med kompleksiteten i oppsettet.
Fremtiden: AI og selvlærende roboter
Den neste generasjonen industriroboter vil være utstyrt med kunstig intelligens og maskinlæring. Dette betyr at robotene kan lære av erfaring, tilpasse seg endringer i produksjonen og løse problemer mer uavhengig enn i dag. For norske bedrifter åpner dette helt nye muligheter.
Forventningen er at AI-drevne roboter vil kunne håndtere mer komplekse og varierte oppgaver uten manuell reprogrammering. Dette vil særlig være verdifullt for norsk industri, som ofte trenger fleksibilitet på grunn av mindre serier og varierte produkter.
Dine neste steg
Før du investerer i en industrirobot, gjør en grundig analyse av dine behov. Hvilke oppgaver skal roboten utføre? Hvor mye plass har du? Hva er budsjettet? En god leverandør hjelper deg gjennom denne prosessen.
Besøk produsentenes demosenter og se robotene i aksjon. Snakk med andre norske bedrifter som har implementert lignende løsninger. Dette gir deg verdifulle innsikter som ikke finnes i salgsbrosjyrer.
Emner
