En forklarende guide til robotikk og industriell automasjon. Fra collaborative robots til full industriell integrasjon – her er det du trenger å vite.
Innhold i artikkelen (6)
Robotikk og automasjon – fra visjonen til virkeligheten
Robotikk og industriell automasjon er ikke noe nytt konsept – roboter har arbeidet i fabrikker i flere tiår. Men de siste årene har teknologien utviklet seg dramatisk. Roboter blir smartere, raskere og billigere.
Norge har faktisk vært en tidlig pioner på området: i 1964 utviklet det Bryne-baserte selskapet Trallfa en av verdens første masseproduserte industriroboter, en sprøytelakkeringsrobot som skulle skjerme fabrikkarbeidere fra kjemikalier, og hadde på det meste rundt halvparten av verdensmarkedet for slike roboter, ifølge Store norske leksikon.
Men hva er det egentlig med robotikk og automasjon som gjør det så attraktivt? Og hvilke konsekvenser har det for arbeidsplassen?

Hva er robotikk og automasjon?
Robotikk handler om fysiske maskiner – roboter – som kan utføre oppgaver med presisjon og repetisjon. En industrirobot kan være alt fra en arm som monterer bilmotorer til et mobilt system som henter og bærer ting rundt på en fabrikk. Styringen skjer ofte via en programmerbar logisk styring (PLS/PLC), en nedskalert datamaskin bygget for å tåle industrielle forhold og prioritere driftssikkerhet, ifølge Store norske leksikon.
Automasjon er bredere – det handler om å automatisere prosesser og arbeidsflyten. En automatisert fabrikk kan inkludere roboter, men også styringssystemer, sensorer og programvare som koordinerer hele operasjonen.
En nyere trend er collaborative robots, eller «cobots» – roboter som er konstruert for å arbeide sammen med mennesker på samme arbeidsflate, uten de fysiske sperrene en tradisjonell industrirobot krever. Dette åpner nye muligheter for mindre fabrikker som ikke har plass til tradisjonelle industriroboter.
Tall og trender
Det finnes ingen bekreftet oversikt over nøyaktig hvor mange norske fabrikker som bruker roboter i dag. Globalt er utbredelsen likevel stor: rundt 2,7 millioner industriroboter var i drift verden over ved utgangen av 2022, og Norge ligger fortsatt klart bak nabolandene i robotinnføring, ifølge Store norske leksikon. Det internasjonale robotforbundet IFR publiserer årlig rapporten «World Robotics» med oppdaterte tall for global robotbestand og robottetthet per land.
Fordeler med robotikk og automasjon
De mest åpenbare fordelene er økt effektivitet og presisjon. En robot gjør samme oppgave tusenvis av ganger med eksakt samme kvalitet. Mennesker blir slitne og gjør feil – roboten gjør ikke.
Kostnadssparing er en annen stor fordel. Over tid kan investeringen i en robot betale seg gjennom reduksjon av produksjonskostnader. Spesielt når det gjelder oppgaver som er farlige eller monotont, kan automatisering være både billigere og sikrere.
En tredje fordel som ofte overses er at automatisering gjør det mulig for små bedrifter å konkurrere globalt. Med automatisering kan en mindre norsk fabrikk produsere med kostnader som rivaliserer med fabrikker i lavkostnads-land.
Sikkerhet og regelverk
Roboter og annet automatisert produksjonsutstyr er underlagt forskrift om maskiner (maskinforskriften), som stiller krav til at styringssystemer skal være bygget slik at de ikke kan forårsake farlige situasjoner, at maskinen ikke skal kunne starte uventet, og at feil i styringslogikken skal være sikret mot, ifølge Arbeidstilsynet.
For selve robotene gjelder i tillegg standarden ISO 10218 for sikkerhetskrav til industriroboter og robotsystemer, mens den tekniske spesifikasjonen ISO/TS 15066 fra 2016 supplerer denne med egne sikkerhetskrav for kollaborative roboter (cobots) som arbeider i samme rom som mennesker, ifølge Wikipedia.
Er du klar for automatisering?
Hvis du leder en industriell bedrift, er det verdt å vurdere hvordan robotikk og automasjon kan forbedre driften. Analyser prosessene dine og identifiser hvilke oppgaver som kan automatiseres. Start gjerne med et pilotprosjekt i mindre skala, og sett deg inn i kravene i maskinforskriften og relevante ISO-standarder før roboten settes i drift.
Det er viktig å se på dette ikke som en trussel for arbeidsplasser, men som en mulighet til å endre jobben. Ansatte som tidligere gjør repetitivt, monotont arbeid kan flyttes til arbeid som krever menneskelig vurdering og kreativitet.
Robotikk og automasjon er ikke en trend som forsvinner – det er en etablert del av moderne industri. Bedrifter som ikke tilpasser seg vil kunne få problemer med å konkurrere.






