Industriroboter utfører programmerte operasjoner i produksjonen. I 2020 var det 1417 industriroboter i Norge, langt færre enn i Sverige.
Kort fortalt
- Industriroboter i Norge
- I 2020 var 1417 industriroboter i drift i norske bedrifter, ifølge Store norske leksikon
- Robotinstallasjoner globalt
- Rundt 2,7 millioner industrielle roboter var installert i verden i 2022, ifølge Store norske leksikon
- Første patenterte robot
- Den første patenterte industriroboten ble installert i USA i 1961, ifølge Store norske leksikon
- Norsk pioner
- Trallfa på Bryne utviklet i 1964 en robot som kunne spraylakkere trillebårer, ifølge Store norske leksikon
Innhold i artikkelen (6)
Hva er industriroboter?
Industriroboter er datastyrte maskiner som utfører programmerte bevegelser og operasjoner i industrien, ifølge Store norske leksikon.
De jobber oftest som en del av større produksjonssystemer, for eksempel i bilfabrikker med flere maskiner, ifølge Store norske leksikon.
Når industriroboter samhandler med mennesker, er helse og sikkerhet særdeles viktige egenskaper, ifølge Store norske leksikon.
Egenskaper og historie
Viktige egenskaper for industriroboter er håndteringskapasitet, bevegelseshastighet, rekkevidde, posisjonering- og nøyaktighet, drivsystemet og antall uavhengige bevegelser som kan utføres, ifølge Store norske leksikon.
Den norske bedriften Trallfa på Bryne var en av de første i verden som masseproduserte industriroboter. I 1964 utviklet de en robot som kunne spraylakkere trillebårer, og på et tidspunkt hadde Trallfa halve verdensmarkedet for spraylakkeringsroboter, ifølge Store norske leksikon.
Den første patenterte industriroboten ble installert i USA i 1961, og pionerene George Charles Devol Jr. og Joseph F. Engelberger startet verdens første selskap for produksjon av industriroboter, Unimation Inc., ifølge Store norske leksikon.
Tall og trender
Rundt 2,7 millioner industrielle roboter var installert i verden i 2022, ifølge Store norske leksikon. I 2020 var 1417 industriroboter i drift i norske bedrifter, mens tallet i Sverige er ti ganger så høyt, ifølge Store norske leksikon. Kina installerer flest industriroboter årlig, og også USA, Tyskland, Italia og Frankrike har mange, ifølge Store norske leksikon.
Mennesker og roboter
Noen roboter erstatter deler av menneskelig aktivitet, mens andre er hjelpemidler for mennesker, ifølge Store norske leksikon. Når arbeidsoppgaver som industrielle prosesser blir gjort av maskiner, er dette en forflytning av menneskelige ressurser som kan føre til frigjøring av mennesker til andre oppgaver, eller til oppsigelser og nedskjæringer, ifølge Store norske leksikon. Automatisering har og vil få store sosiale konsekvenser, ifølge Store norske leksikon.
Hva skjer nå?
Robotisering blir ofte omtalt som en del av en «fjerde industrielle revolusjon», sammen med kunstig intelligens, stordata, 5G og tingenes internett, ifølge Store norske leksikon.
Denne overgangen til et mer robotisert samfunn bygger på «den tredje industrielle revolusjonen», som handlet om digitalisering fra 1970-tallet av, ifølge Store norske leksikon.
Automatisering av administrative systemer kan i fremtiden få større samfunnsmessige konsekvenser enn automatiseringen av industriell produksjon, ifølge Store norske leksikon.
Omstilling og sosiale konsekvenser
Mange oppgaver som tidligere ble gjort av mennesker gjøres nå helt eller delvis av roboter, spesielt innen industri og service, ifølge Store norske leksikon.
Roboter settes gjerne inn som et kostnadseffektivt virkemiddel for å spare penger for en bedrift, hvis roboten kan gjøre jobben godt nok, men ikke nødvendigvis bedre enn et menneske, ifølge Store norske leksikon.
Emner
