Robotisering endrer norsk industri — er du klar?

Roboten er ikke lenger fremtidig konkurrent

Robotisering var en gang noe som skulle skje «senere». Bruken av industriroboter har økt jevnt i Norge de siste årene, men fortsatt er det bare et mindretall av bedriftene som faktisk bruker dem, ifølge tall gjengitt av Kunnskapsbanken.

Små og mellomstore bedrifter (SMB) står foran en større utfordring enn store konserner. Store bedrifter har ressurser og økonomisk handlingsrom til å investere i dyr automatisering, mens SMB må være mer strategiske i hva de velger å automatisere først.

Lavere kostnader for roboter og skybaserte løsninger gjør automatisering mer tilgjengelig enn før, selv om SMB fortsatt ligger langt bak store bedrifter i faktisk robotbruk.

Hva robotene kan gjøre i dag

Moderne industriroboter er ikke lenger store, stive maskiner som bare gjør én oppgave. Samarbeidende roboter (cobots) er laget for å arbeide trygt ved siden av mennesker og er modulære, slik at de kan brukes til ulike oppgaver.

Fra produksjonslinjer til pakking, inspeksjon og mer komplekse produksjonsprosesser blir robotene stadig mer fleksible. Integrering med kunstig intelligens gjør at roboter kan tilpasse seg data over tid.

Ved utgangen av 2020 var det 1417 roboter i drift i norske industribedrifter, en vekst på 15 prosent over de foregående fem årene – klart lavere enn den globale veksten på 50 prosent i samme periode, ifølge Teknisk Ukeblad.

Sånn begynner du med robotisering

Det første steget er ikke å kjøpe en robot – det er å analysere produksjonsprosessen og finne hvor robotisering gir mest verdi. Mange bedrifter starter med én eller to roboter på oppgaver som er repetitive, farlige eller krever høy presisjon.

Kostnaden varierer mye avhengig av oppgave og kapasitet. Installasjon, programmering og opplæring av ansatte kommer i tillegg til selve roboten, og utgjør ofte en betydelig del av totalkostnaden.

Tall og trender

Bare 3 prosent av norske bedrifter med over ti ansatte brukte industriroboter i 2022, ifølge tall gjengitt av Kunnskapsbanken. Innenfor industri, kraftforsyning, vann og avløp og renovasjon var andelen 16 prosent nasjonalt, med Innlandet høyest på 27 prosent. Ved utgangen av 2020 var det 1417 roboter i drift i norske industribedrifter, en vekst på 15 prosent over fem år – langt bak den globale veksten på 50 prosent i samme periode, ifølge Teknisk Ukeblad. Til sammenligning lå robottettheten i Sverige på 377 roboter per 10 000 ansatte og i Danmark på 329 i 2024, ifølge International Federation of Robotics; IFR oppgir ikke et tilsvarende tall for Norge i denne oversikten.

Mennesker og roboter må samarbeide

En vanlig bekymring hos ansatte er at roboter vil erstatte dem. Realiteten er mer nyansert: roboter erstatter ofte enkeltoppgaver, men skaper også nye roller – robotvedlikehold, programmering og kvalitetskontroll. Bedrifter som lykkes med omstillingen, investerer i opplæring av sine ansatte.

Norsk industri må være klar i 2027

Hvor stor rolle robotisering vil spille i norsk industri innen 2027, er det ingen som kan slå fast med sikkerhet i dag, men flere analyser peker på at automatisering får økt betydning for konkurransekraften. En analyse basert på metodikken til Frey og Osborne har anslått at rundt en tredel av norske arbeidsplasser har høy sannsynlighet for automatisering de neste to tiårene, mens en revidert OECD-analyse fra 2018 kom fram til et langt lavere anslag på 6 prosent når det tas hensyn til at yrker består av mange ulike oppgaver, ifølge Arbeidslivet.no.

For SMB som vurderer robotisering, er investeringen fortsatt betydelig, men roboter og skybaserte løsninger har blitt rimeligere de siste årene. Bedrifter som venter lenge med å modernisere produksjonen, risikerer at konkurrenter tar ledelsen på produktivitet.

En kunnskapsoppsummering fra Institutt for samfunnsforskning viser samtidig at sykefraværet økte i norske industribedrifter som tok i bruk roboter, og at fraværene ble mer langvarige, ifølge Institutt for samfunnsforskning.