Romkappløpet 2026 — SpaceX vs NASA vs ESA vs Kina

Et nytt romkappløp i en annen tid

Det kalde krigets romkappløp var en toveiskamp mellom USA og Sovjet. Dagens romkappløp er et mangfold av statlige romfartsbyråer, private milliardærer, kommersielle satellittsselskaper og nye romfartsnajoner. Kina har vokst til en ledende rommakt. SpaceX har revolusjonert rakettekonomien. Og Månen er igjen et mål — denne gang som forstadiet til Mars.

For Norge, som aldri har sendt en astronaut til rommet, er romfart likevel en milliardindustri. Kongsberg Satellite Services (KSAT) er en av verdens ledende leverandører av bakkestasjonstjenester, og Andøya Space er et voksende teststed for raketter og forskningssatellitter.

SpaceX Starship — revolusjonerer rombransjen

SpaceX er den dominerende aktøren i kommersiell romfart per 2025. Falcon 9 har gjort landbare rakettførste etasjer til en hverdagslig rutine — noe som reduserer kostnaden per kilo til lavt bane radikalt. Men det virkelig store er Starship: verdens kraftigste rakett noensinne, designet for å transportere opptil 150 tonn last til lavt jordbane og til syvende og sist sende mennesker til Mars.

Starship gjennomgikk sitt femte testflyging i oktober 2024 med betydelig suksess: boosteren (Super Heavy) ble fanget av oppsamlingsarmene på startplattformen. Sjette testflyging i 2025 er planlagt. NASA har kontraktfestet Starship som månelandingsfartøyet for Artemis III. SpaceX dominerer med Starlinks satellittkonstelasjon, som per 2025 teller over 6000 satellitter og gir bredbånd globalt.

NASA Artemis — tilbake til Månen

NASA Artemis-programmet har som mål å returnere mennesker til Månen — for første gang siden Apollo 17 i 1972. Artemis I (2022) var en vellykket ubemannet testflyging av SLS-raketten og Orion-kapselen rundt Månen. Artemis II, planlagt til 2025–2026, er første gang mennesker flyr rundt Månen siden Apollo-epoken.

Artemis III — den faktiske månelandingen — er planlagt til tidligst 2026–2027. NASA bruker SpaceX Starship som månelandingsfartøy, en beslutning som utløste søksmål fra Blue Origin (Jeff Bezos) men som ble opprettholdt. Programmet er under press fra Kongressen om kostnader, og SLS-raketten koster over 4 milliarder dollar per oppskyting — sammenliknet med Starship-målet på under 100 millioner dollar.

"Vi returnerer ikke til Månen for å plante flagg og sette fotspor. Vi returnerer for å bygge en bærekraftig tilstedeværelse og forberede reisen til Mars."

Kinas romprogram — en stille supermakt

Kinas nasjonale romfartsadministrasjon (CNSA) er verdens raskest voksende rommakt. Tiangong-romstasjonen er fullt operativ og gir kinesiske taikonauter permanent tilstedeværelse i rommet — noe som er kritisk nå som ISS planlegges avviklet rundt 2030. Chang'e-6-oppdraget (2024) returnerte prøver fra månens bakside — historisk første gang.

Kina planlegger en bemannet månelanding innen 2030 og et internasjonalt lunart forskningsstasjon (ILRS), i samarbeid med Russland. Kinas rakett «Long March 9» — designet for å matche Starship og SLS — er under utvikling for bemannet Månefart. USA er bekymret for Kinas ambisjoner om selenografisk kontroll av resursrike polvdrag på Månen.

Hvem gjør hva — oversikt 2025

Norsk deltakelse i romfartsindustrien

Norge er ikke en rommakt i tradisjonell forstand, men norsk næringsliv spiller en viktig rolle i den globale romøkonomien. Kongsberg Satellite Services (KSAT) opererer over 25 bakkestasjoner over hele verden, inkludert den strategisk viktige polarstasjonen på Svalbard, og håndterer dataoverføring for hundrevis av satellitter — inkludert European Space Agency-oppdrag og NASAs Landsat.

Andøya Space i Nordland er Europas eneste fastlandssenter for suborbitale rakettoppskyting og er i ferd med å utvikle seg til et fullverdig oppskytingsanlegg for småsatellitter. Norske selskaper som Nammo, Airbus Helicopters Norway og KONGSBERG deltar i ESAs forsyningskjede. Norsk deltakelse i ESA er på om lag 1,6 milliarder kroner per år.