Romkappløpet 2026 — SpaceX vs NASA vs ESA vs Kina

Et nytt romkappløp i en annen tid

Det kalde krigets romkappløp var en toveiskamp mellom USA og Sovjet. Dagens romkappløp er et mangfold av statlige romfartsbyråer, private milliardærer, kommersielle satellittselskaper og nye romfartsnasjoner. Kina har vokst til en ledende rommakt. SpaceX har revolusjonert rakettøkonomien. Og Månen er igjen et mål — denne gang som forstadiet til Mars.

For Norge, som aldri har sendt en astronaut til rommet, er romfart likevel en milliardindustri. Kongsberg Satellite Services (KSAT) er en av verdens ledende leverandører av bakkestasjonstjenester, og Andøya Spaceport har i 2026 gått fra å være et testfelt for forskningsraketter til et sted som skyter nyttelast helt til bane.

SpaceX Starship — revolusjonerer rombransjen

SpaceX er den dominerende private aktøren i romfart. Falcon 9 har gjort gjenbrukbare rakettrinn til rutine og senket kostnadene ved oppskyting til lav bane kraftig. Det største prosjektet er Starship: designet for å transportere over 100 tonn nyttelast til lav bane i sin gjenbrukbare grunnutgave, ifølge SpaceXs egne spesifikasjoner (eoPortal), med et langsiktig mål om å sende mennesker til Mars.

Starship gjennomgikk sin femte testflyging i oktober 2024, der boosteren (Super Heavy) ble fanget av tårnarmene på startplattformen. Testprogrammet har fortsatt siden: per september 2026 har Starship gjennomført 13 testflyginger. Den 13. testflyvningen, 24. juli 2026, satte ut de første eksemplarene av neste generasjons Starlink V3-satellitter og endte med en kontrollert, myk landing i havet for det øvre trinnet, mens boosteren gikk tapt i en hardere sjølanding etter at flere motorer sviktet ved gjenantenning (Universe Today, 24. juli 2026). Starlink-konstellasjonen har i mellomtiden passert 11 000 satellitter i bane (HighSpeedInternet.com, 3. september 2026).

NASA Artemis — tilbake til Månen

NASA Artemis-programmet har som mål å returnere mennesker til Månen — for første gang siden Apollo 17 i 1972. Artemis I (2022) var en vellykket ubemannet testflyging av SLS-raketten og Orion-kapselen rundt Månen. Artemis II ble skutt opp 1. april 2026 og landet trygt 10. april, med astronautene Reid Wiseman, Victor Glover og Christina Koch samt den kanadiske astronauten Jeremy Hansen om bord — den første bemannede flyturen rundt Månen siden Apollo-epoken (NASA).

NASA har valgt to landingsfartøy for de kommende oppdragene: SpaceX' Starship, kontrahert i 2021, og Blue Origins Blue Moon, kontrahert i 2023. Blue Origin saksøkte NASA over den første kontrakten, men tapte i amerikansk rett i november 2021 (Spaceflight Now). Artemis III, som opprinnelig skulle være selve månelandingen, er restrukturert til en bemannet testflyging i 2027 som skal øve på å koble Orion-kapselen sammen med de to landingsfartøyene i bane; selve månelandingen er dermed utsatt til Artemis IV, tidligst i 2028 (NASA). Programmet er under press fra Kongressen om kostnader: NASAs generalinspektør har beregnet at hver SLS/Orion-oppskyting koster om lag 4,1 milliarder dollar (NASA OIG).

Kinas romprogram — en stille supermakt

Kinas nasjonale romfartsadministrasjon (CNSA) er en av verdens raskest voksende rommakter. Tiangong-romstasjonen er kontinuerlig bemannet gjennom roterende Shenzhou-oppdrag — Shenzhou 23 ble skutt opp i mai 2026 og videreførte rotasjonen som har pågått uten avbrudd siden 2022 (People’s Daily Online). Stasjonen får økt betydning ettersom NASA planlegger å avvikle Den internasjonale romstasjonen (ISS) i 2030 (NASA). Chang'e-6-oppdraget returnerte 25. juni 2024 verdens første prøver fra Månens bakside (Kinas statsråd). Oppfølgeren Chang'e-7, som skal lete etter vannis ved Månens sørpol, ble i august 2026 utsatt fordi sonden ikke oppfylte kravene for oppskyting i det planlagte vinduet; Kina har ikke bekreftet nytt tidspunkt (CGTN).

Kina holder fast ved målet om en bemannet månelanding før 2030 (Kinas statsråd). Landingen skal etter planen skje med to oppskytinger av raketten Long March-10, som skal frakte Mengzhou-kapselen og Lanyue-landingsfartøyet til månebane for sammenkobling. Den langt større raketten Long March-9 er derimot ikke til denne månelandingen, men under utvikling som en gjenbrukbar tungløftsrakett for framtidige bemannede Mars-oppdrag (Kinas statsråd). Kina og Russland signerte i 2021 en avtale om å bygge en internasjonal månebase, ILRS, med sikte på langvarig robotisk og etter hvert bemannet tilstedeværelse på 2030-tallet (CNSA).

Norsk deltakelse i romfartsindustrien

Norge er ikke en rommakt i tradisjonell forstand, men norsk næringsliv spiller en viktig rolle i den globale romøkonomien. Kongsberg Satellite Services (KSAT) driver et globalt nettverk med over 300 antenner fordelt på 28 lokasjoner (KSAT). Polarstasjonen SvalSat på Svalbard er et sentralt knutepunkt for NASA og EUMETSAT, i tillegg til ESAs jordobservasjonssatellitter og Galileo- og Copernicus-programmene (ESA).

Andøya Spaceport i Nordland har i flere tiår vært brukt til suborbitale forskningsraketter — på samme måte som det svenske anlegget Esrange, som også ligger på det europeiske fastlandet (SSC). 5. september 2026 tok stedet et stort skritt videre: det tyske selskapet Isar Aerospace sendte sin Spectrum-rakett i bane fra Andøya, den første private oppskytingen til bane fra det europeiske fastlandet noensinne (SpaceNews). Et første forsøk 30. mars 2025 mislyktes da raketten mistet kontrollen og styrtet i havet om lag 30 sekunder etter oppskyting (Isar Aerospace). Norsk Romsenter har i tillegg inngått kontrakt med Isar Aerospace om å skyte opp to norske satellitter, AOS-Demo og AOS-Precursor, fra Andøya innen 2028 (Norsk Romsenter/NTB).

Norske selskaper som Kongsberg Defence & Aerospace og Nammo Raufoss Space leverer deler til ESAs Ariane 6-rakett, blant annet boosterfester og separasjonsmotorer (ESA). I forslaget til statsbudsjett for 2026 er det satt av i underkant av 2 milliarder kroner til norsk romvirksomhet totalt, hvorav 273,4 millioner kroner er Norges obligatoriske medlemskontingent til ESA, tilsvarende 2,23 prosent av ESAs budsjett (Norsk Romsenter).