Sensorisk prosesseringsvansker (SPD): Guide

Hva er sensorisk prosesseringsvansker?

Sensorisk prosesseringsvansker (Sensory Processing Disorder, SPD) er en tilstand der hjernen ikke bearbeider og organiserer sanseinformasjon fra kroppen og omgivelsene på en typisk måte. Sansene det gjelder er ikke bare de fem klassiske (syn, hørsel, smak, lukt, berøring), men også propriosepsjon (kroppens posisjon og bevegelse) og vestibulærsansen (balanse og romlig orientering).

Hos noen er systemet overfølsomt (hypersensitivt): vanlige sanseinntrykk oppleves som overveldende, smertefulle eller svært forstyrrende. Hos andre er systemet underfølsomt (hyposensitivt): de merker ikke sanseinntrykk godt nok og søker aktivt mer stimulering. Mange har en blanding av begge, avhengig av hvilken sans det gjelder.

SPD er ikke en selvstendig diagnose i verken det amerikanske diagnosesystemet DSM-5 eller Verdens helseorganisasjons diagnosesystem ICD-11. Derimot er hyper- eller hyporeaktivitet på sanseinntrykk, eller uvanlig interesse for sensoriske sider ved omgivelsene, ett av kriteriene for autismespekterforstyrrelse i begge systemene, ifølge en gjennomgang av DSM-5-kriteriene publisert i Journal of Neural Transmission og en fagartikkel om endringene i ICD-11. Sansevansker er også hyppig beskrevet hos barn og voksne med ADHD og ved flere andre nevroutviklingsforstyrrelser, men uten å inngå som et eget diagnosekriterium der.

Kjennetegn: hyper- og hyposensitivitet

Sensorisk prosesseringsvansker kan arte seg veldig ulikt. Her er typiske eksempler på hyper- og hyposensitivitet for ulike sanser.

• Hypersensitiv lyd: sterke negative reaksjoner på støy, kan ikke tåle folkemengder eller butikklyd
• Hyposensitiv lyd: merker ikke at noen snakker til seg, høy musikk og høye lyder er godt
• Hypersensitiv berøring: tåler ikke visse stofftyper, synes klemmer er ubehagelige, merker alle etiketter i klær
• Hyposensitiv berøring: føler ikke smerte tydelig, søker tung proprioseptiv input (trykk, klem)
• Hypersensitiv lys: sterkt lys og skjermbruk er smertefullt, foretrekker dempede omgivelser
• Vestibulær søking: trenger å vippe, rulle, spinne eller hoppe for å regulere seg
• Selektiv spising: problemer med å spise mat med visse teksturer, ofte omtalt som sensoriske matvansker

Sensorisk diett

En sensorisk diett er ikke et kosthold for mat — det er en individuelt tilpasset plan for sensoriske aktiviteter som hjelper nervesystemet å regulere seg gjennom dagen. Begrepet ble introdusert av ergoterapeuten Patricia Wilbarger, ifølge en fagbeskrivelse av konseptet fra Developmental & Fragile X Resource Centre. En sensorisk diett kan inneholde aktiviteter som gir proprioseptiv input (dytting mot veggen, tunge løft, hoppetau), vestibulær stimulering (huske, gynge, trampolinehopping), eller beroligende aktiviteter (tung dyne, rolig musikk).

Sensorisk diett lages i samarbeid med en ergoterapeut med kompetanse i sensorisk integrasjon. Den tilpasses individets spesifikke sensoriske profil og hverdagslige behov, og justeres over tid. For barn gjøres sensorisk diett gjerne i samarbeid mellom ergoterapeut, foreldre og skole.

Tall og forekomst

Forekomsttallene for sensoriske prosesseringsvansker varierer med hvordan de måles og hvilken aldersgruppe som undersøkes. I en amerikansk studie av 925 barn i alderen 7–11 år hadde 16,5 prosent forhøyet sensorisk overrespons — det vil si sterke, negative reaksjoner på sanseinntrykk som lyd og berøring — ifølge en studie i Journal of Abnormal Child Psychology. Sansevansker forekommer betydelig oftere hos autistiske personer: samme artikkel viser til en tidligere studie (Ben-Sasson mfl. 2007) som fant forhøyet sensorisk overrespons hos 56 prosent av barn med autismespekterforstyrrelse, og en gjennomgang i Journal of Neural Transmission anslår at rundt 85 prosent av autistiske personer opplever atypisk sanseprosessering.

Ergoterapi og sensorisk integrasjonsterapi

Ergoterapeuter med spesialisering i sensorisk integrasjon er sentrale fagpersoner ved sansevansker. Sensorisk integrasjonsterapi (SI) er et behandlingsopplegg der terapeuten bruker strukturerte, lekrelaterte aktiviteter med mål om å hjelpe hjernen bearbeide sanseinntrykk. Terapien foregår gjerne i en spesialinnredet gymsal med husker, klatrevegger, trampoliner og ulike materialer. Evidensen for effekten er imidlertid begrenset: en systematisk kunnskapsoppsummering i Pediatrics, bestilt av det amerikanske forskningsbyrået AHRQ, fant lav evidensstyrke for sensoriske tiltak hos barn med autismespekterforstyrrelse, og pekte på at evidensgrunnlaget er lite og at varigheten av eventuell effekt er usikker.

Ergoterapeuter kan bistå med å tilpasse hjemme- og skolemiljøet, gi opplæring til foreldre og lærere, lage sensorisk diett og anbefale hjelpemidler. I Norge har mange kommuner ergoterapeuter tilknyttet helsestasjoner, barnehager og skoler, men tilbudet varierer.

Ved mistanke om at sansevanskene henger sammen med autisme, ADHD eller en annen tilstand, går veien vanligvis via fastlegen, som kan henvise videre til spesialisthelsetjenesten — habiliteringstjenesten eller psykisk helsevern for barn og unge (BUP) — for utredning. For barnehage- og skolebarn kan pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) i tillegg vurdere behovet for tilrettelegging, ifølge Autismeforeningen i Norge.

Praktiske hjelpemidler

Det finnes en rekke hjelpemidler som kan gjøre hverdagen lettere ved sensoriske prosesseringsvansker. Tunge dyner (vektdyner) brukes for å gi proprioseptiv trygghet. Støyreduserende øreklokker eller ørepropper kan være til hjelp for støysensitive. Sensorisk vennlige klær uten etiketter og av myke stoffer kan redusere berøringsubehag.

For barn i barnehage og skole kan tilpasninger som skjermede sitteplasser, mulighet for bevegelsespause og tilgang til et rolig rom gjøre stor forskjell, og støyreduserende tiltak i klasserommet er blant tiltakene som trekkes fram, ifølge Utdanningsdirektoratet. NAV Hjelpemiddelsentral låner ut hjelpemidler ved varig (over to år) og vesentlig nedsatt funksjonsevne, men ordinære forbruksvarer som kan kjøpes i vanlig handel — noe som ofte gjelder vanlige tunge dyner og øreklokker — dekkes normalt ikke, ifølge NAV. Barn og unge under 26 år kan likevel søke om hjelpemidler til trening, stimulering og aktivisering ved sensoriske utfordringer gjennom kommunens ergoterapitjeneste, ifølge NAV.

Mestring i hverdagen

Å leve med sensorisk prosesseringsvansker handler mye om selvkunnskap og selvregulering. Å forstå sin egen sensoriske profil — hva som overvelder og hva som beroliger — er det første steget. Mange lærer seg å planlegge dagen med buffere av stille tid etter intense sensoriske situasjoner, å bruke øreklokker proaktivt, og å kommunisere sine behov til omgivelsene.

For foreldre til barn med SPD er det viktig å vite at de ikke er «vanskelige» eller «kresne» — hjernen deres opplever verden annerledes. Forståelse, tålmodighet og riktige tiltak gjør en stor forskjell. Autismeforeningen i Norge og Norsk Ergoterapeutforbund kan gi veiledning og henvisninger til fagpersoner med riktig kompetanse.