Selvforsyning som hobby: slik kommer du i gang i Norge

Selvforsyning — mer enn en trend

Selvforsyning er en praktisk og meningsfylt hobby som gir konkrete resultater: fersk mat, reduserte utgifter, mer kunnskap om hva du spiser, og en tilfredsstillende følelse av mestring.

Uansett om du bor i leilighet med balkong eller har en stor tomt på landet, kan du komme i gang.

Slik starter du — fra null til dyrker

Det viktigste er å starte i det små. Mange gjør feilen med å gå for ambisiøst ut, bli overveldet og gi opp etter én sesong. Begynn med noen enkle vekster du faktisk bruker, og skaler opp gradvis etter hvert som du får erfaring.

Du trenger ikke mye utstyr for å begynne. Et par plantekasser, god jord, frø og vann er alt du trenger de første sesongene. For de med liten eller ingen uteplass er balkong-dyrking et utmerket alternativ — mange vekster trives fint i pottekasser og balkongesker.

• Start med urter: basilikum, persille, gressløk og mynte er enkle og nyttige
• Tomater og agurker gir høy avkastning på liten plass — ypperlig for balkong
• Salat og spinat vokser raskt og kan høstes løpende gjennom sesongen
• Gulrøtter, løk og poteter er gode allroundvekster for større flater
• Bringebær og jordbær er flerårige — plant én gang, høst i mange år
• Sett opp kompostbøtte fra dag én — du får gratis gjødsel til neste sesong

Planlegg sesongen riktig

Norsk vekstsesong varierer sterkt gjennom landet. Ifølge Store norske leksikon starter vekstsesongen for gras i april rundt Oslofjorden og langs kysten til og med Rogaland og Trondheimsfjorden, i mai i resten av Sør-Norge og kyststrøkene i Nord-Norge, og først i juni i fjellet i Sør-Norge og indre strøk av Nord-Norge.

Slutten av sesongen varierer fra august i høyereliggende områder til september/oktober i resten av landet. I noen kystområder i Sør-Norge og Trøndelag slutter den først i november, og så sent som i desember langs kysten i Rogaland, ifølge Store norske leksikon. Vekstsesongen i hele Norge har økt med i gjennomsnitt to uker i områder med dyrka og dyrkbar jord i perioden 1981 til 2015, ifølge Store norske leksikon. God planlegging er avgjørende for å få mest mulig ut av sesongen. Bruk vinteren til å planlegge hva du vil dyrke, bestille frø og gjøre deg klar.

Konservering — forleng sesongens gleder

Å dyrke egne råvarer er halvparten av jobben — det andre er å ta vare på overskuddet. Konservering av næringsmidler er å behandle matvarer slik at de kan oppbevares i lengre tid uten at kvalitet og egenskaper blir vesentlig svekket, ifølge Store norske leksikon.

De enkleste konserveringsmetodene er frysing, sylting og tørking. Mer avanserte metoder inkluderer hermetisering, fermentering og oljekonservering av urter. Start med de enkle og bygg på kompetansen gradvis.

• Frysing: den enkleste metoden — blansjer grønnsaker før frysing for bedre kvalitet
• Sylting: epler, bær, agurker og løk kan syltes i eddik eller sukker
• Tørking: urter, sopp og frukt tørkes i ovn på lav varme eller i tørkeapparat
• Fermentering: surkål, kimchi og syltede grønnsaker — probiotika og lang holdbarhet
• Saft og sirup: bærene gir utmerket råsaft — kok ned med sukker og frys
• Syltetøy og marmelade: klassisk konservering med høyt sukkerinnhold

Bygg opp matlageret — beredskapsperspektivet

Selvforsyning og beredskap henger tett sammen. Ifølge Store norske leksikon er beredskap det å være forberedt til innsats for å håndtere uønskede hendelser, og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har laget brosjyrer med informasjon om egenberedskap.

Et godt matlager trenger ikke å koste mye — bygg det opp gradvis ved å kjøpe ekstra av det du allerede bruker. Fokuser på mat med lang holdbarhet: hermetikk, tørkede belgfrukter, ris, pasta, mel og sukkervarer. Roter regelmessig slik at ingenting utgår.

Høsting fra naturen

Norge har store naturressurser som kan brukes i det selvforsynende kjøkkenet. Ifølge Store norske leksikon er høsting av ville bær og blomster, og fritidsfiske i sjøen, eksempler på høstingsretten. Ifølge friluftsloven inneholder loven de viktigste reglene om allemannsretten, som også omfatter høstingsretten.

Ifølge Lille norske leksikon er nesten hele Norge (95 prosent) utmark, og allemannsretten gjelder der. Retten til å høste sier at man kan plukke ville bær, sopp, planter og skjell, men noen steder er det spesielle regler for hva man kan gjøre og hvor mye man kan høste. Ifølge Store norske leksikon kan det ved høsting og tilegnelse av naturprodukter gjelde både lokale bestemmelser og andre særregler, slik at det lønner seg å undersøke på forhånd. Bær, sopp, ville urter og nøtter er tilgjengelige for den som vet å lete, men ifølge Store norske leksikon finnes det giftstoffer i fruktlegemene til en del av soppene som lever i jord, og inntak kan gi soppforgiftning.

Fellesskap og ressurser for selvforsynere i Norge

Professor F.C. Schübeler tok initiativet til stiftelsen av Selskabet Havedyrkningens Venner i 1884, som nå er Det norske hageselskap, ifølge Store norske leksikon.

Den første hagebruksskolen ble opprettet i 1880, ifølge Store norske leksikon.

Norges landbrukshøgskoles Hagebruksavdeling ble etablert i 1887.

Hagebruk er en mer intensiv driftsform enn jordbruk i alminnelighet, krever mer arbeid og gjødsel per arealenhet, og vekstsesongen trekkes ut ved hjelp av veksthus og solfangere.