Selvkjørende biler: Hvor langt har vi kommet?

Hype møter realitet

Før 2020 var det en wild entusiasme omkring selvkjørende biler. Elon Musk sa Tesla ville ha fullt autonomt kjøresystem innen 2021. Annen visionærer skremte oss med at menneskelige sjåfører snart ville være forbudt. I dag, fem år senere, er virkeligheten både mindre spektakulær og mer komplisert.

Vi har gjort betydelig fremgang på selvkjøring, men vi har også oppdaget hvor vanskelig problemet faktisk er. Det er ikke enkelt å programmere en maskin som kan navigere den kaotiske virkeligheten like bra som en erfaren menneske.

Tall og trender

Hva betyr egentlig «selvkjørende»?

Autonome kjøretøy klassifiseres i nivåer fra 0 til 5. Nivå 0 er ingen automatisering. Nivå 1-2 er assistanse som adaptiv cruisekontroll og midtlinjeassistanse. Nivå 3 er «betinget automatisering» der bilen kan kjøre alene i noen situasjoner, men sjåføren må være klar til å ta over. Nivå 4 er «høy automatisering» der bilen kan kjøre helt alene i de fleste situasjoner. Nivå 5 er full automatisering i alle situasjoner.

"Mennesker tror vi skal rett fra mennesker som kjører til roboter som kjører. I virkeligheten er det et kontinuum, og vi er kanskje på nivå 3 ut av 5 for de best systemene."

De ekte tekniske utfordringene

Den viktigste utfordringen er ikke grunnteknologien — sensorer, neural networks og algoritmer er godt tilstrekkelig. Problemet er at virkeligheten er uendelig komplisert. En programmert algoritme fungerer perfekt når verden ser ut som treningsdataene, men verden er full av upåtalte situasjoner: uhell ulvevalp på veien, en skjev stolpe som ser ut som en bil, små barn som leker, eller snøen som skjuler markeringene.

Det andre store problemet er juridisk og etisk. Hvem er ansvarlig hvis en selvkjørende bil havner i en situasjon hvor den må velge mellom å skade passasjerene eller fotgjengere? Mennesker gjør slike valg intuitiv daglig, men å programmere det er en moralsk helvete.

Selvkjøring i Norge: Utsikter

Norge har visse fordeler for autonome kjøretøy: små befolkning, godt vegnettverk, moderne infrastruktur og høy teknologisk modning. Vi har også Wemo og flere norske bedrifter som jobber med autonomt kjøring. Imidlertid har Norge også utfordringer: komplisert nordisk vær (snø, is, midnattssol), fjellveier og meget små volumer.

Realistisk sett vil norske byer kanskje se drosjer med robotsjåfør innen 2028-2030 — først i kontrollerte områder som bysentra, kanskje for LastMile-levering. Men selvkjørende personbiler for alle nordmenn å kjøpe? Kanskje 2035-2040, og da hovedsakelig på hovedveier, ikke på små veier.

Hva kan vi forvente framover

De neste fem årene vil vi trolig se utvidelse av nivå 3-systemer — biler som kan kjøre alene i spesifikke situasjoner (motorvei i god vær) men som krever oppmerksomhet fra sjåføren. Vi vil også se mer testing av nivå 4-systemer i begrenset område, som spesialisert taxi-tjenester i enkelte byer.

Helt selvkjørende biler for generell bruk er sannsynligvis 10+ år unna. Teknologien kommer uten tvil, men som med all transportrevolusjoner, er det regulering, infrastruktur og samfunnsmessige spørsmål som er det virkelige flaskehalsen.