Kajakk for seniorer: tilrettelagte padleturer, kurs, riktig utstyr, sikkerhet og norske padleklubber. Alt du trenger å vite for å begynne med kajakk som senior.

Kort fortalt

Flytevest på kajakk
Påbudt for alle om bord i en fritidsbåt under 8 meter når den er i fart utendørs, jf. småbåtloven § 23 a
Våttkort grunnkurs
Cirka 16 timer, ofte minstekravet padleklubber og utleiesteder setter for å leie kajakk (Norges Padleforbund)
Anbefalt fysisk aktivitet, 65+
150–300 minutter moderat intensitet i uken, eller 75–150 minutter høy intensitet (Helsedirektoratet)
Innhold i artikkelen (6)
  1. Kajakk – vannets rolige glede
  2. Riktig utstyr for seniorer
  3. Padlekurs og opplæring
  4. Sikkerhet på vannet
  5. Norske padleklubber og destinasjoner
  6. Slik begynner du

Kajakk – vannets rolige glede

Kajakkpadling er en aktivitet som kan passe godt for seniorer som ønsker å oppleve naturen fra et annet perspektiv. Fjordene, innsjøene og kystlinjen som strekker seg langs hele Norge tilbyr padleopplevelser i rolig farvann, og turen kan tilpasses i tempo og lengde.

Med riktig kajakktype og grunnleggende opplæring er padling tilgjengelig for de fleste, også uten tidligere erfaring. Norges Padleforbund tilbyr et strukturert kurssystem kalt Våttkort, som de fleste padleklubber bruker i sin kursvirksomhet. For voksne over 65 år anbefaler Helsedirektoratet minst 150–300 minutter fysisk aktivitet med moderat intensitet i uken, eller 75–150 minutter med høy intensitet — jevn padling i moderat tempo kan telle med i dette.

Kajakkpadling gir seniorer unike naturopplevelser på vann i rolig tempo.
Kajakkpadling gir seniorer unike naturopplevelser på vann i rolig tempo.

Riktig utstyr for seniorer

Valg av kajakktype er avgjørende for komfort og sikkerhet. For seniorer anbefales ofte brede og stabile turkajakker med lav innstigning, som er enklere å stige inn og ut av. Havkajakker med skjørt og ror er bedre egnet for lengre turer i mer eksponert farvann.

Padleåre bør velges etter kroppshøyde og padlestil. Lette karbonpadler reduserer belastningen på skuldrene og armene, noe som kan være gunstig ved leddplager. Flytevest skal ifølge småbåtloven § 23 a alltid bæres av alle som oppholder seg utendørs om bord i en fritidsbåt under 8 meter mens den er i fart. Loven definerer fritidsbåt bredt, som «enhver flytende innretning som er beregnet på og i stand til å bevege seg på vann ... og som brukes utenfor næringsvirksomhet», jf. småbåtloven § 1, og en kajakk faller inn under dette. Ansvaret for å bruke flytevest ligger hos hver enkelt selv, og hos båtføreren for barn under 15 år. Våtdrakt eller tørrdrakt bidrar til å holde kroppstemperaturen oppe hvis du havner i vannet.

  • Bred og stabil turkajakk anbefales for nybegynnere
  • Lett padleåre i karbon eller glassfiber
  • Godkjent flytevest – alltid på kroppen når kajakken er i fart
  • Våtdrakt eller tørrdrakt for kaldtvannssikring
  • Padlelue og solkrem på varme dager
Annonse

Padlekurs og opplæring

Norges Padleforbund organiserer padlekurs gjennom kurssystemet Våttkort, som klubber over hele landet bruker. Systemet er bygget opp som en kurstige med flere nivåer innenfor ulike disipliner (flatvann, hav, elv, kano med flere) — fra korte introduksjonskurs på rundt 3 timer, via et grunnkurs på omtrent 16 timer, til videregående teknikk-, sikkerhets- og instruktørkurs. Grunnkurset er ofte minstekravet padleklubber og utleiesteder setter for å leie kajakk på egen hånd.

Mange padleklubber arrangerer åpne prøvepadledager der nye kan prøve kajakk. Dette kan være et godt første steg for å se om padling er noe for deg. Etter grunnkurset finnes videre kurs i havpadling og andre disipliner i Våttkort-systemet.

Sikkerhet på vannet

Padl med følge, og gi beskjed til noen i land om planlagt rute og forventet hjemkomsttid. Ha mobiltelefon i vanntett pose, og sjekk vær- og vindvarsel før du legger ut — vind kan skape krevende bølger raskt, særlig i fjordene. Redningsselskapet opplyser at 3 av 4 drukningsulykker skjer etter uventet fall i vann, og at kaldt vann utløser en sjokkrespons med gisping og ukontrollert hyperventilering det første minuttet. Ved fall i kaldt vann anbefaler Redningsselskapet de «fire F-ene»: flyt først (legg deg på ryggen med nese og munn over vann), få kontroll på pusten, forsøk å skaffe hjelp, og finn en trygg utvei.

Lær en enkel selvberging (wet exit) fra kajakken på rolig vann i kontrollerte omgivelser, gjerne som del av et Våttkort-kurs. Padl nær land og i le for vind til du har bygget opp erfaring. Norges Padleforbund har som mål at «ingen skal drukne», og krever at organisert padleaktivitet i klubbregi har en egen sikkerhetsplan. Nybegynnere bør derfor gjerne delta på organiserte turer i klubbregi til de har opparbeidet egen erfaring og kunnskap til å vurdere forholdene selv.

Annonse

Norske padleklubber og destinasjoner

Det finnes padleklubber i store deler av landet, langs kysten og ved innsjøer. Norges Padleforbund har en oversikt over sine tilknyttede klubber, som ofte tilbyr ukentlige turer, sosiale arrangementer og Våttkort-kurs. Ta kontakt med en klubb i nærheten for å høre om det finnes egne grupper eller tilpassede tilbud for seniorer.

Blant kjente padledestinasjoner i Norge er Oslofjorden med sine øyer, Hardangerfjorden, Sognefjorden, Lofoten og Sunnhordland. Sjekk lokale forhold, tidevann og egen erfaring før du planlegger lengre turer i mer eksponert farvann.

Slik begynner du

Det enkleste er å ta kontakt med en padleklubb i nærheten eller Norges Padleforbund for informasjon om kurs og prøvedager. Flere klubber låner eller leier ut kajakk og padleåre til kurs og prøvepadling, så det er ikke nødvendig å eie eget utstyr for å komme i gang.

Invester i godt utstyr etter at du har bestemt deg for å fortsette. Padling er en aktivitet som kan drives gjennom mange år, og som gir naturopplevelser, fysisk aktivitet og sosialt fellesskap.

Annonse

Emner

Olav Sie Rotvær
Skrevet avOlav Sie RotværSkribent og utvikler

Olav Sie Rotvær skriver og drifter Norsk Næring. Han er utvikler, ikke journalist, og har ingen fagutdanning innenfor reiseliv & kultur. Artiklene bygger derfor på primærkilder som oppgis der påstanden gjøres.

Om forfatteren og hvordan artiklene kildebelegges →