Norsk, svensk og dansk deler felles urnordisk opphav, men har utviklet ulike trekk gjennom historien. En oversikt over likheter og forskjeller.
Kort fortalt
- Felles opphav
- Norsk, svensk og dansk stammer fra urnordisk, et felles språk som fantes fra cirka år 200 ifølge Store norske leksikon
- Bokmål i Norge
- Bokmål blir brukt av rundt 90 prosent av dem som skriver norsk i Norge ifølge Store norske leksikon
- Svensk i Finland
- Omkring 290 000 av Finlands innbyggere hadde svensk som morsmål i 2019 ifølge Store norske leksikon
- Kalmarunionen
- Kalmarunionen formelt bestod mellom Danmark, Norge og Sverige i perioden 1389/1397–1521 ifølge Store norske leksikon
Innhold i artikkelen (6)
En felleshistorie med ulike veier
Norsk, svensk og dansk er skandinaviske språk som stammer fra urnordisk, et felles språk som fantes fra cirka år 200 ifølge Store norske leksikon. Etter cirka 800 oppsto det forskjeller mellom vestlig og østlig nordisk; vestnordisk er opphavet til norsk, islandsk og færøysk, mens østnordisk er opphavet til dansk og svensk ifølge Store norske leksikon. Seinere endringer har ført til at likhetene mellom norsk og svensk, og også i en viss utstrekning dansk, nå er mye større enn likhetene mellom norsk og islandsk og færøysk ifølge Store norske leksikon. Norrønt språk ble brukt i flere århundrer (700–1350), og etter 1350 ble bøyningssystemet forenklet i den mellomnorske perioden ifølge Store norske leksikon. Unionen med Danmark fra 1380 førte til at dansk etter hvert ble det dominerende skriftspråket i Norge ifølge Store norske leksikon. Kalmarunionen formelt bestod mellom Danmark, Norge og Sverige i perioden 1389/1397–1521 ifølge Store norske leksikon. Norge og Danmark forble i union helt til 1814 ifølge Lille norske leksikon. Etter at Norge oppstod som nasjonalstat i 1814, kom behovet for et nasjonalt språk, og skriftspråksvariantene landsmål og riksmål ble utviklet; de fikk senere betegnelsene nynorsk og bokmål ifølge Store norske leksikon.
Uttalens mysterium
Uttalen skiller de skandinaviske språkene på flere måter. Norsk har tonelag, og dansk stød forekommer gjerne i ord der norsk har enstavelses tonelag ifølge Store norske leksikon. Det var store forskjeller i uttalen av skriftspråket mellom danske og norske talemål, og norsk uttale var ofte mer skriftnær enn dansk ifølge Store norske leksikon.
Ordforråd — Likt men ulikt
De tre språkene deler en historisk kjerne av arveord fra urnordisk, men har også tatt opp mange lånord gjennom historien. Ifølge Store norske leksikon er de viktigste kildene til importord i norsk nedertysk, latin og gresk, ofte gjennom fransk og tysk, dansk og i nyere tid særlig svensk, og i vår tid fremfor alt engelsk. Dansk ble i senmiddelalderen sterkt påvirket av middelnedertysk, og mange høytyske lånord kom inn fra 1500-tallet ifølge Store norske leksikon. Svensk allmennspråk har et noe større innslag av franske lånord enn norsk har, ettersom fransk var høystatusspråk i Sverige på 1600- og 1700-tallet ifølge Store norske leksikon.
Gjensidig forståelse
Fordi uttalen har utviklet seg ulikt, kan muntlig forståelse variere mer enn skriftlig forståelse.
Bruk og utbredelse
Bokmål blir brukt av rundt 90 prosent av dem som skriver norsk i Norge ifølge Store norske leksikon. Svensk er offisielt språk i Sverige og Finland ifølge Store norske leksikon. Omkring 290 000 av Finlands innbyggere hadde svensk som morsmål i 2019, og de utgjør vel fem prosent av landets befolkning. Svensk er det helt dominerende språket på Åland ifølge Store norske leksikon.
Fra en lingvist
Språkforskeren Finn-Erik Vinje har påvist og drøftet de mange svenske lånordene i norsk etter 1945, blant annet i boka Svecismer i norsk ifølge Store norske leksikon.
Emner
