Skandinavisk språkkamp — Norsk, svensk og dansk testet

En felleshistorie med ulike veier

Norsk, svensk og dansk er alle skandinaviske språk som stammer fra gammel norrøn, og de deler mange grammatiske trekk og ordforråd. Allikevel kan det være frustrerende å forsøke å forstå hverandres språk hvis du ikke er litt forberedt. Historien bak disse språkene er en blanding av geografi, politikk og menneskelige migrasjoner. Etter at Kalmar-unionen i 1397 forente de tre reichene, blandet språkene seg mer — men etterhvert som nasjonene skilte lag (Sverige-Norge i 1905, Danmark gikk sin egen vei), utviklet språkene seg ulikt. I dag forstår skandinaver hverandre stort sett, men på veldig ulikt nivå avhengig av eksponering.

Uttalens mysterium

Uttalen er kanskje der forskjellene er mest merkbart. Norsk har en musikkalsk tonalitet som kan være vanskelig for ikke-norskere å fange — vi bruker tonaler (High-Low pitches) for å skille mellom ord. Svensk har en mer «syngende» kvalitet med lange vokalutvidelser. Dansk, på sin side, er beryktet for å være «snart uforståelig» selv for skandinaver — det kombinerer mokkende 'd' og 't' lyder med slappere uttale. En svensk som hører dansk kan ofte bare fange rundt 60 prosent, mens en norsk som hører svensk forstår rundt 80 prosent. Men når det gjelder skriftlig språk, er graden av forståelse mye høyere og mer konsistent.

Ordforråd — Likt men ulikt

Ordforrådet er både veldig likt og veldig ulike. De tre språkene deler ord som «hus» (hus), «moder» (mor), og «bord» (bord). Men så finnes det falske venner — «gift» betyr «gift» (married) på norsk og dansk, men «poison» på svensk. En svensk «presenta» betyder «to taste» på norsk og dansk, ikke hva ordlyden antyder. Dialektvariasjoner gjør det enda mer komplisert — en fra Nord-Sverige kan ha vanskeligheter å forstå både København-dialekt og Oslo-dialekt. Moderne teknologi og media har også påvirket språkene — engelsk lånord flommer inn, og nordmenn bruker ordet «app» mens danske foretreker det gamle ordet «program».

Gjensidig forståelse — Testen

Hvis du setter en norsk, svensk og dansker til å lese samme tekst høyt, vil en svensk og dansker forstå hverandre gjensidig rundt 85 prosent, norsk forstår begge rundt 90 prosent, men en som bare snakker dansk kan ha problemer med norsk «skjelting» og svensk «sjungande». Forskerene kaller dette «mutual intelligibility» som er langt fra 100 prosent. Men når det gjelder å lese, kan alle tre tekster forstås av alle tre nasjonene med minimal innsats. Dette gjør at nordiske barn ofte viser forbløffende språkforståelse på tvers av grensene — de er i praksis flerspråklige uten å formelt ha lært de andre språkene. Det er naturlig tilegnelse gjennom eksponering.

Tall og trender

Rundt 13 millioner mennesker snakker norsk, 10 millioner snakker dansk, og 13 millioner snakker svensk. Gjensidig forståelse av skandinaviske språk er rundt 72 prosent for talte ord.

Fra en lingvist

Skandinaviske språk er som søskenbarn.

"Skandinaviske språk er som søskenbarn — veldig like, men med deres egne personligheter. Hvis du kan ett skandinavisk språk, kan du raskt plukke opp de andre. Men den grunnen det er så artig å lære dem, er akkurat fordi de er så veldig nesten-lik, men ikke helt."