Skilsmisse med barn — slik ivaretar du barna best

Skilsmisse er vanlig — og krevende

Hvert år opplever tusenvis av norske barn at foreldrene skiller lag. Fortsetter dagens skilsmissemønster, vil 37,1 prosent av alle inngåtte ekteskap ende i skilsmisse, ifølge SSBs skilsmissestatistikk. Det er naturlig å kjenne på skyld, sorg og bekymring for barna — men forskning viser at det ikke er selve bruddet som skader barn mest, men konfliktnivået mellom foreldrene.

Barn er tilpasningsdyktige. De kan håndtere å leve i to hjem, og de klarer å forholde seg til foreldrene som to separate individer. Det som skader dem, er å bli brukt som budbærer, å høre på krangling, å oppleve at den ene forelderen snakker nedlatende om den andre, og å kjenne at de må ta parti.

Norsk familierett: foreldreansvar og bosted

I Norge reguleres forholdet mellom foreldre og barn etter barneloven. De to viktigste begrepene er foreldreansvar og fast bosted. Foreldreansvar handler om rett og plikt til å ta avgjørelser om barnets oppvekst, utdanning og helse, jf. barneloven § 34. Fast bosted handler om hvem barnet bor hos til daglig, jf. barneloven § 36.

Begge foreldre beholder som regel felles foreldreansvar etter samlivsbrudd — dette gjelder automatisk hvis foreldrene har hatt felles foreldreansvar under samlivet, jf. barneloven § 34. Fast bosted kan enten være hos én av foreldrene eller delt likt mellom begge (delt fast bosted); blir foreldrene ikke enige, er hovedregelen at domstolen avgjør at barnet skal ha fast bosted hos én av dem, jf. barneloven § 36. I 2020 hadde 43 prosent av foreldrene som tidligere hadde bodd sammen delt bosted for barna, opp fra 25 prosent i 2012, ifølge SSB.

Delt fast bosted — fordeler og utfordringer

Forskning viser at delt omsorg i snitt fungerer godt for barn når konfliktnivået mellom foreldrene er lavt og begge foreldre er kompetente og engasjerte. Foreldre med delt bosted rapporterer gjennomgående lavere konfliktnivå enn foreldre uten delt bosted, viser SSBs tall — men det er usikkert om delt bosted i seg selv demper konflikten, eller om foreldre med lite konflikt oftere velger delt bosted. En kunnskapsoppsummering fra Folkehelseinstituttet fant ingen sikre forskjeller i barns psykiske helse mellom delt bosted og bosted hos én forelder — det var foreldrekonflikt og relasjonen til foreldrene, ikke boordningen i seg selv, som hadde størst betydning for barnas psykiske helse.

Men delt omsorg er ikke riktig for alle. Det krever at foreldrene bor i rimelig nærhet til hverandre (spesielt for skolebarn), at de kan kommunisere sivilt om barnets behov, og at barna er komfortable med ordningen.

Skilsmisse og barn — norske tall

Fortsetter dagens mønster, vil 37,1 prosent av inngåtte ekteskap ende i skilsmisse, ifølge SSB. Delt bosted er blitt langt vanligere: i 2020 hadde 43 prosent av foreldrene som tidligere hadde bodd sammen delt bosted for barna, mot 25 prosent i 2012. Mekling er gratis, og foreldre med barn under 16 år må møte til én obligatorisk time før separasjon eller søksmål, ifølge Bufdir.

Slik reagerer barn på skilsmisse

Barns reaksjoner på foreldrenes brudd varierer etter alder. Spedbarn og småbarn (0–3 år) reagerer primært på endringer i rutiner og omsorgspersonens stressnivå — de forstår ikke det som skjer, men de merker at noe er annerledes. Før skolealder (3–6 år) kan barn tro de er skyld i bruddet — vær tydelig på at det ikke er det.

Skolebarn (6–12 år) forstår mer, men er sårbare for lojalitetskonflikter og kan bekymre seg for praktiske ting (Hvem henter meg? Hvem er på foreldremøte?). Tenåringer reagerer med varierende grad av sinne, tristhet og trekking — de trenger rom for følelsene, men er sensitive for det de oppfatter som svikt.

Hva du bør si til barna

Fortell barna at dere skiller lag på en alderstilpasset måte, og gjør det helst sammen hvis mulig. Vær tydelig på at det ikke er barnas feil, at begge foreldre fremdeles er foreldrene deres og vil alltid elske dem, og at de kommer til å ha to trygge hjem.

Fortell barna om de praktiske ordningene så tidlig som mulig — usikkerhet om hverdagen er belastende. Lar dere som skilte foreldre snakke pent om hverandre, gir dere barna tillatelse til å elske begge — uten skyld. Det er den viktigste gaven dere kan gi.

• Fortell barna på en rolig, alderstilpasset måte
• Si tydelig at det ikke er barnas feil
• Behold rutiner og forutsigbarhet i størst mulig grad
• Snakk aldri nedlatende om den andre forelderen
• Bruk ikke barna som budbærer mellom dere
• Be om hjelp fra fagpersoner ved tegn på mistrivsel

Mekling og hjelp til å komme til enighet

Foreldre med felles barn under 16 år må møte til mekling før det kan reises sak om foreldreansvar, fast bosted eller samvær, jf. barneloven § 51. Er foreldrene gift, må de i tillegg ha møtt til mekling før de kan få separasjons- eller skilsmisseløyve, jf. ekteskapsloven § 26. Formålet er å hjelpe foreldrene til å komme til en avtale om foreldreansvar, fast bosted og samvær.

Familievernkontorene tilbyr også frivillig rådgivning og mekling for familier i konflikt — ikke bare i forbindelse med separasjon. Mekling er gratis, med én obligatorisk time og inntil seks frivillige oppfølgingstimer, og tilbudet finnes over hele landet. Konflikter om barna etter bruddet kan eskalere raskt og er belastende for alle parter — tidlig hjelp fra nøytrale fagfolk er ofte avgjørende.