Alt om skiskole for voksne i Norge. Finn riktig kurs, forvent realistisk fremgang og unngå de vanligste feilene som nybegynnere gjør.

Innhold i artikkelen (7)
  1. Det er aldri for sent å lære seg å stå på ski
  2. Slik velger du riktig skiskole
  3. Hva skjer i et nybegynnerkurs for voksne?
  4. De viktigste teknikkprinsippene for voksne nybegynnere
  5. De vanligste feilene og hvordan du unngår dem
  6. Øv mellom leksjonene for raskere fremgang
  7. Utstyr for voksne nybegynnere

Det er aldri for sent å lære seg å stå på ski

Mange voksne nordmenn kjenner på en slags skam over at de aldri lærte å stå på ski som barn. Men det er fullt mulig å begynne som voksen, og skiskoler tilbyr kurs rettet mot voksne nybegynnere.

Som voksen kan du forstå instruksjoner bedre og bruke bevisste læringsstrategier. Ulempen er at du ofte er mer redd for å falle enn barn er, og at kroppen kan være stivere. Med riktig veiledning og en god innstilling er det likevel mulig å bli en trygg skiløper, men hvor fort det går varierer fra person til person.

Denne guiden ser på hva du kan forvente av en skiskole for voksne, hvordan du velger kurs og hva du kan gjøre mellom leksjonene.

De norske fjellene venter på alle som tør å ta sats – uansett alder
De norske fjellene venter på alle som tør å ta sats – uansett alder

Slik velger du riktig skiskole

Ikke alle skiskoler er like, og det lønner seg å gjøre litt research før du melder deg på. Viktige faktorer er instruktørkvalifikasjoner, gruppestørrelse, pedagogisk tilnærming og pris. Sjekk pris og kursformat på skiskolens eller skisenterets egen nettside, siden de endres fra sesong til sesong.

I Norge utdanner Den Norske Ski- og Snøbrettskole (DNS) skiinstruktører. Et bestått trinn 1-kurs i alpint gir sertifisering som skiinstruktør alpint trinn 1 gjennom DNS, og ifølge kursbeskrivelsen kvalifiserer det til å undervise nybegynnere på ski. Spør skiskolen hvilke kvalifikasjoner instruktørene har. Små grupper gir flere svinger per time, fordi du bruker mindre tid på å vente på tur.

Privatundervisning er dyrere, men instruktøren kan tilpasse øvelsene til dine utfordringer. Noen velger å starte med en eller to privattimer for å lære grunnprinsippene, og går deretter over til gruppekurs.

Annonse

Hva skjer i et nybegynnerkurs for voksne?

Et nybegynnerkurs for voksne starter vanligvis ikke i den bratte bakken, men på flat mark. De første timene handler om å gå med ski, komme seg opp etter fall og få en følelse av glid og balanse.

Deretter introduseres plogkjøring, der skituppene peker mot hverandre for å kontrollere farten. Dette er nybegynnerens viktigste verktøy og første steg mot selvstendig kjøring.

Hvor lang tid det tar å kjøre selvstendig i de letteste løypene, avhenger av kondisjon, treningsmengde og hvor ofte du står på ski. Forvent ikke perfeksjon, forvent fremgang.

  • Flatmark, tilvenning, balanse og å komme seg opp etter fall
  • Enkel nedkjøring, plogbremse og stopp
  • Styrt svinging i plog i lette løyper
  • Gradvis parallellisering av skiene i svingene
  • Selvstendig kjøring i grønne løyper, deretter blå løyper

De viktigste teknikkprinsippene for voksne nybegynnere

Voksne nybegynnere har ofte lettere for å forstå «hvorfor» bak teknikkprinsippene. Her er de tre grunnleggende prinsippene som instruktørene vil fokusere på:

Det første er tyngdepunkt fremover. En vanlig feil blant nybegynnere er å lene seg bakover av frykt for farten. Det reduserer kontrollen. Prøv å holde vekten over midten av skiene og ha lett press mot skosnuten.

Det andre prinsippet er kanting – å bruke kanten av skien aktivt. Skier er designet for å svinge når du kanter dem riktig. Vipp knærne innover i svingene og kjenn hvordan skien begynner å lede deg gjennom kurven naturlig.

Det tredje er blikket. Se alltid dit du ønsker å kjøre – ikke ned på skiene. Blikket styrer kroppen, og en skiløper som ser ned på tuppen av skiene styrer langs snøen, ikke gjennom terrenget.

Annonse

De vanligste feilene og hvordan du unngår dem

Instruktører ser ofte de samme feilene hos nybegynnere. Å kjenne til dem på forhånd kan spare deg for frustrasjon.

  • Lene seg bakover: Den vanligste feilen – husk tyngdepunkt fremover alltid
  • Stive knær: Knærne skal alltid være lett bøyd, fungerer som fjærer
  • Se ned på ski: Se fremover og dit du skal, ikke på skituppen
  • For stram grep om stavene: Hold stavene lett, ikke klem dem hvite i knokene
  • Hoppe over steg: Vil for tidlig til vanskelig terreng – respekter progresjonen
  • Kjøre alene for tidlig: Øv alltid med noen til stede som kan hjelpe ved fall
  • Ignorere kulde og tretthet: Kroppen lærer dårlig når den er kald og sliten

Øv mellom leksjonene for raskere fremgang

Etter en leksjon kan det være nyttig å bruke 15–30 minutter på å øve på det du nettopp lærte, før du blir for sliten.

Du kan også trene hjemme for å forberede kroppen: knebøy styrker lårmusklene, balansebrett trener ankler og kjernemuskulatur, og tøying av hofteleddsbøyere kan hjelpe hvis du sitter mye.

Utstyr for voksne nybegynnere

Mange skiskoler og skisentre tilbyr leie av ski, støvler og staver. For første sesong kan det være lurt å leie i stedet for å kjøpe, fordi du ennå ikke vet hva slags skikjøring du liker eller hvilket utstyr som passer deg.

Bruk hjelm uansett om du leier eller kjøper. Ifølge Alpinanleggenes Landsforening, gjengitt av NRK i 2018, brukte rundt 85 prosent av gjestene i alpinbakkene hjelm. Saken omtaler Hovden Alpinsenter som det første store skisenteret i Norge som innførte hjelmpåbud, og hjelmregler kan derfor variere fra anlegg til anlegg. Sjekk derfor reglene der du skal kjøre. Briller og solkrem er også viktig, siden snø reflekterer sollys.

Klær er avgjørende for komforten. Ullundertøy eller syntetisk undertøy fungerer godt mot huden, mens bomull holder på fuktighet og er best å unngå. Alpinkjøring varmer deg opp, så bruk lag du kan ta av og på.

Annonse

Emner

Olav Sie Rotvær
Skrevet avOlav Sie RotværSkribent og utvikler

Olav Sie Rotvær skriver og drifter Norsk Næring. Han er utvikler, ikke journalist, og har ingen fagutdanning innenfor reiseliv & kultur. Artiklene bygger derfor på primærkilder som oppgis der påstanden gjøres.

Om forfatteren og hvordan artiklene kildebelegges →