Skjønnhet vs filosofi: hva gjør noe virkelig vakkert?

Skjønnhetens evige tvist

Estetikk er tradisjonelt det område av filosofien som undersøker grunnlaget og lovene for det skjønne i kunsten og naturen, ifølge Store norske leksikon. Begrepet brukes også om de oppfatninger og metoder som gjør seg gjeldende når man bedømmer sanseinntrykk fra kunst, natur, ting og omgivelser i forhold til skjønnhet. I vid forstand reflekterer estetikken over den sanselige måten å være i verden på.

Estetiske problemer vedrørende kunsten, naturen og dagliglivet har opptatt tenkere gjennom hele filosofi- og kulturhistorien, selv om estetikken ble grunnlagt som egen filosofisk disiplin av Alexander Gottlieb Baumgarten i verket Aesthetica (1750–1758). For Baumgarten var estetikk vitenskapen om sanselig erfaring, ifølge Store norske leksikon.

Platon forstod kunsten som en avbildning av sanselige gjenstander som i sin tur ble oppfattet som avbildninger av ideen, ifølge Store norske leksikon. Ifølge Lille norske leksikon mente Platon at ideene finnes i en egen verden som er uavhengig av den fysiske verden, og at de er perfekte forbilder for alt som finnes.

Estetikk som disiplin er nært forbundet med kunstteori, og kan deles inn etter om den angår den subjektive smak eller objektive kriterier, ifølge Store norske leksikon.

Tusen år med diskusjon om det vakre

Estetikk ble grunnlagt som egen filosofisk disiplin av den tyske filosofen Alexander Gottlieb Baumgarten i verket Aesthetica (1750–1758), ifølge Store norske leksikon. Estetiske problemer har imidlertid opptatt tenkere gjennom hele filosofi- og kulturhistorien.

I Platons dialoger utarbeides det forskjellige teorier om dyd og kunnskap, og i Staten og Lovene ble det moralske kriteriet på kunsten dominerende.

På 1700-tallet stod to konkurrerende kunnskapssyn mot hverandre i Europa, ifølge Store norske leksikon. Immanuel Kant var en tysk filosof, grunnlegger av pliktetikken og talsmann for den menneskelige fornuften, et grunnsyn som ga mennesker verdighet og selvtillit, og som banet vei for demokratiet. De avgjørende oppdagelsene innen mekanikk og astronomi hadde lagt grunnlaget for rasjonalismen, som hevdet at den menneskelige forstanden i prinsippet kan fatte og forklare alt. Kant delte rasjonalismens syn på at man kan komme fram til sikker kunnskap gjennom tenkning. Samtidig hadde han sans for de britiske empiristene, som hevdet at det er erfaringene som gir mennesker kunnskap, i dagliglivet ved å bruke sansene, i vitenskapen ved å drive eksperiment.

John Ruskin var en engelsk kunstkritiker og forfatter som hadde stor innflytelse i siste halvdel av 1800-tallet, ifølge Store norske leksikon. Han innledet sitt forfatterskap med et forsvar for William Turner og det moderne landskapsmaleri i bind én av Modern Painters (1843), og støttet prerafaelittene, ifølge Store norske leksikon.

Hvorfor liker du nettopp det du liker?

Personlig estetikk formes av erfaring, oppvekst og møter med kunst og kultur. Det som virker vakkert for én person, kan være nøytralt for en annen.

Estetikken kan deles inn etter om den angår den subjektive smak eller objektive kriterier, ifølge Store norske leksikon. Samtidig undersøker evolusjonspsykologi i hvilken grad estetiske trekk er universelle, og hvordan psykologiske mekanismer blir påvirket av kulturell kontekst, ifølge Store norske leksikon.

Det betyr at smaken er personlig, men samtidig en del av større mønstre som går på tvers av enkeltindivider og kulturer.

Tallene bak estetikken

Evolusjonspsykologien undersøker i hvilken grad estetiske fenomen er universelle menneskelige trekk, ifølge Store norske leksikon.

Hvordan kultur maler menneskers estetiske øyne

Selv om mennesker deler noen grunnleggende estetiske instinkter, varierer det som anses som idealt vakkert sterkt mellom kulturer og epoker. Evolusjonspsykologien undersøker hvordan psykologiske mekanismer blir påvirket av kulturell kontekst, ifølge Store norske leksikon.

Islamsk kunst og arkitektur utviklet seg fra en blanding av sasanidisk, bysantinsk og annen orientalsk kunst etter de arabiske erobringene fra omkring år 630, ifølge Store norske leksikon. Karakteristisk er en rik ornamentikk med geometrisk oppbygd flateornamentikk, spirallinjer og arabesker. I det vestlige området dominerte geometrisk karakter, mens stiliserte plantemotiver var vanligere i øst. Hos de sjiittiske perserne var arabeskene sterkt oppblandet med dyre- og menneskeskikkelser.

Også i islamsk keramikk og arkitektur ser man kulturelle skift. Glassert keramikk med kinesisk inspirasjon finnes allerede fra 800-tallet, og på 1500-tallet ble det laget keramikk i sterke farger med plantedekor på hvit bunn i Anatolia, ifølge Store norske leksikon. I India ble det under stormogulene på 1600- og 1700-tallet oppført storslåtte byggverk som Taj Mahal, et mausoleum bygd over sjah Jahans yndlingshustrus grav, ifølge Store norske leksikon.

Fra klassiker til samtid

Ruskins kunstsyn var dypt religiøst, og hans grunntanke var at all stor kunst må være åndelig og moralsk. Dette førte til et sterkt engasjement for å bevisstgjøre samtiden, særlig arbeiderklassen, ifølge Store norske leksikon.

I de arkitekturteoretiske betraktningene The Seven Lamps of Architecture (1849) reagerte han kraftig på den restaureringsmani som utfoldet seg i England, og synet hans fikk grunnleggende betydning for europeisk bevaringsfilosofi, ifølge Store norske leksikon.

Ruskin argumenterte for at arbeideren må få lov til å tenke og å uttrykke seg med hendene, ikke ved hjelp av maskiner, skrevet i The Stones of Venice. Han mente at kunst og håndverk måtte ha åndelig og moralsk innhold, noe som var uforenlig med fabrikkproduksjon, ifølge Store norske leksikon.

De universelle mønstrene under kulturens maling

Evolusjonspsykologien undersøker i hvilken grad estetiske og andre psykologiske trekk er universelle, og hvordan mekanismene blir påvirket av kulturell kontekst, ifølge Store norske leksikon. Mange psykologiske tilpasninger hos mennesket har blitt formet i den geologiske perioden pleistocen, fra omtrent 2,58 millioner til 11 700 år siden, da mennesker levde som jegere og samlere i små nomadiske grupper, ifølge Store norske leksikon.

Det finnes evolusjonspsykologiske tilnærminger til de fleste psykologiske disipliner, og forskningen overlapper ofte med antropologi og kryss-kulturell psykologi. Målet er å undersøke i hvilken grad fenomenet som studeres er et universelt menneskelig trekk, ifølge Store norske leksikon.

Det gylne snitt er et eksempel på et proporsjonalt forhold som har vært brukt i kunst og arkitektur siden antikken, og som har vært ansett for å ha en balanse som tiltaler menneskets øye og sinn, ifølge Store norske leksikon.

Når matematikken blir kjøtt og blod

Det gylne snitt er en måte å dele et linjestykke på slik at de to delene står i et bestemt forhold til hverandre og til helheten, ifølge Store norske leksikon. Med symboler kan forholdet uttrykkes matematisk, og tallene i det gylne snitt er nært knyttet til fibonaccitallene.

Både selve forholdstallet i det gylne snitt og tilnærmelsesbrøkene forekommer i naturen, for eksempel ved bladstillingen på planter og som forholdstall ved spiralene på sneglehus, ifølge Store norske leksikon.

Det gylne snitt forekommer ofte i kunst og arkitektur. Fronten på Parthenon-tempelet på Akropolis kan innskrives i et gyllent rektangel, og forholdet går igjen i mange detaljer i utformingen av tempelet, søylene og dekorasjonene, ifølge Store norske leksikon. Det gylne snitt har vært brukt i komposisjon siden antikken, i renessansen og senere, og slike proporsjoner mente man hadde en balanse som på en naturlig måte tiltaler menneskets øye og sinn.

Selv om man ikke vet om arkitekter fra oldtiden brukte det gylne snitt bevisst, kan man likevel finne igjen prinsippene, ifølge Store norske leksikon.

Når biologi blir sak om smak

Evolusjonspsykologi gir et grunnlag for å lage og teste teorier om hvordan menneskesinnet fungerer, basert på at mennesker er et resultat av evolusjon, ifølge Store norske leksikon. Mange hypoteser spesifiserer ulike moduler som prosesserer informasjon, og atferd kan forstås som generert av disse modulene eller som biprodukter av dem.

Sosiobiologi er en vitenskapelig disiplin som studerer det evolusjonære grunnlaget for sosial atferd hos dyr, inkludert mennesker, ifølge Store norske leksikon. Navnet er hentet fra Edward O. Wilsons bok Sociobiology: The New Synthesis fra 1975, ifølge Store norske leksikon.

Mennesker kan være dårlig tilpasset moderne forhold for enkelte trekk, samtidig som arten også viser stor fleksibilitet og motstand mot slik mismatch, ifølge Store norske leksikon.

Nøkkelbegrepene i estetikkfilosofien

Estetikk som disiplin handler ikke bare om det skjønne i snever forstand, men vurderer også andre egenskaper, ifølge Store norske leksikon. Her er noen sentrale begrep:

• Det skjønne, det sublime og det heslige: estetikken vurderer andre egenskaper enn skjønnhet, ifølge Store norske leksikon
• Det gylne snitt: et proporsjonalt forhold som har vært brukt i kunst og arkitektur siden antikken, ifølge Store norske leksikon
• Subjektiv smak og objektive kriterier: estetikken kan deles etter om den angår den subjektive smak eller objektive kriterier, ifølge Store norske leksikon

Kulturell påvirkning på smak

Kultur og miljø påvirker hvordan estetiske idealer uttrykkes, selv om enkelte grunnleggende proporsjoner og preferanser går igjen på tvers av samfunn.

Moderne perspektiv på det vakre

Relasjonell estetikk er en kunstteori og betegnelse på kunst som skaper situasjoner og sosiale relasjoner heller enn estetiske objekter, ifølge Store norske leksikon. Begrepet ble lansert av den franske kuratoren Nicolas Bourriaud for å definere sosiale og interaktive, deltakerbaserte kunstneriske uttrykksformer som etablerte seg i løpet av 1990-årene.

Eksempler på relasjonsestetisk kunst kan være Rirkrit Tiravanijas måltider servert til publikum i gallerier, Tobias Rehbergers japanske hage på Manhattan i New York i 2001, eller Liam Gillicks plattformer som skal oppfordre til samtale, ifølge Store norske leksikon.

Den relasjonelle estetikken knytter an både til kunstretninger som dadaisme og fluxus, og til situasjonistenes idé om improviserte vandringer og happenings i byrommet.

Hva endrer det når du forstår estetikkfilosofien?

Når man begynner å forstå at skjønnhet både er personlig og universal, både følelse og filosofi, endrer det hvordan man beveger seg gjennom verden. Man blir mindre defensiv om egne preferanser og mer nysgjerrig på det andre mennesker finner vakkert.

Kunnskap om proporsjon og komposisjon gjør sansningen rikere. En arkitekt som kjenner til klassisk harmoni, kan velge å lage noe asymmetrisk nettopp fordi hun vet hva hun gjør. En musiker som forstår harmoniteori, kan skape overraskende oppløsninger som samtidig gir musikalsk mening.

Skjønnhet er ikke en luksus, men en grunnleggende del av det å være menneske. Når man lever i grå, stygge omgivelser, påvirker det hvordan man opplever verden. Derfor er det verdt å investere i det vakre rundt seg.

Hvordan du starter å dyrke estetisk bevissthet

Bli bevisst på egne estetiske preferanser. Samle bilder, farger og former du finner vakre, og spør deg selv hva det er som gjør dem tiltalende.

Lær deg å se mønstre. Legg merke til proporsjon, kontraster og harmoni når du beveger deg gjennom verden. Gå inn i et kunstmuseum og la kunsten påvirke deg fysisk — merk hvilke verk som trekker deg tilbake.

Prøv å lage vakre ting selv. Du behøver ikke være kunstner. Når du begynner å produsere vakre ting, forstår du dypere hvor vanskelig og meningsfullt det er. Skjønnhet er en praksis, ikke en tilskuerplass.