Skjønnhetsfilosofien — hva gjør noe virkelig vakkert?

Øynene ser, men hvem bestemmer hva som er vakkert?

Når du sier noe er «vakkert», hva mener du egentlig? At det er tiltalende for øyet? At det har proporsjoner som føles naturlige? At det uttrykker en ide eller følelse? Disse spørsmålene har plaget filosofer i over to tusen år, og svarene deres har formet alt fra bygninger til klær til musikk.

Estetikk som filosofi handler om å forstå hva som får noe til å fungere på oss på et dypere nivå enn det rent visuelle. Det handler om sammenhenger, proporsjoner, harmoni, følelser og meninger. De store tenkerne som skal vi møte nå, har prøvd å finne ut om skjønnhet er noe objektivt eller helt subjektivt.

Det viser seg at sannheten ligger et sted i midten — og det åpner opp en helt ny forståelse av hva kunst, design og arkitektur kan oppnå.

Tall og trender

Estetikkens rolle i design og arkitektur er økende. Flere arkitekter og designere tar formell utdannelse i estetisk filosofi, og kunstvurderingskompetanser blir prioritert i næringen.

Platon — Ideene og fullkommenheten

For Platon var skjønnhet ikke noe tilfeldige. Det var manifestasjonen av de «ideale formene» — den perfekte utgaven av alle ting som eksisterer i en immaterialistisk virkelighet. En vakker menneskekropp var vakker fordi den gjengikk denne ideale formen så godt som mulig.

Tankegangen hans var at alt som er vakkert på jordisk følger en større, universel plan. En vakker bok, et vakker hus, en vakker sang — alle disse gjenspeiler noe av denne underliggende ideelle strukturen. Det betyr at skjønnhet er mulig å studere logisk og filosofisk.

Platon sitt ide har påvirket arkitekter, kunstnere og musikkere i to årtusener. Ønsket om å finne «perfekte proporsjoner» — det gylne snitt, for eksempel — stammer direkte fra hans tenking. Han viste at skjønnhet ikke er tilfelling, men struktur.

"Skjønnheten er ikke bare i form, men i enheten av deler som oppnår harmoni."

Immanuel Kant — Følelsen av skjønnhet

Kant kom til et helt annet sted. Han sa at skjønnhet ikke var en egenskap ved objektene selv, men en følelse som oppstår i betrakteren. En vacker rose er vakker fordi noe i hvordan vi oppfatter den får oss til å reagere med behag. Det er ikke rosens «skyld» — det er vår opplevelse.

Dette åpner for både objektivitet og subjektivitet samtidig. Kant mente at selv om skjønnhet starter som en personlig følelse, så kan vi snakke om det som at det er «universelt». Når du sier at noe er vakkert, forventer du at andre skal være enig — eller i det minste forstå hvorfor.

Kants idé betydde en veldig viktig skift: kunstneren kan ikke lenger be om å gjengive noe objektivt vakkert, men heller skape noe som får betrakteren til å føle skjønnhet. Det friggjør kunsten fra rigide regler — og gir den enorm kraft.

Georg Wilhelm Friedrich Hegel — Kunst som historisk prosess

Hegel så skjønnhet som en del av historiens utviklingsprosess. Kunstens rolle var ikke å gjengikke evig skjønnhet, men å uttrykke de ideene som var aktuelle i sin tid. En gotisk katedral var vakker fordi den utrykte noe om den medeltidssamfunnet som bygde den.

Dette betyr at det som ble ansett som vakkert i antikken ikke nødvendigvis er vakkert i dag. Smaken endres, ikke fordi mennesker blir dårligere til å vurdere, men fordi samfunnet og ideene samfunnet har endres. Modernismens «stygge» bygninger kunne bli vakre fordi de uttrykte nye ideer.

Hegels filosofi åpner opp for en forståelse av at alt ikke trenger å ligne på noe ideelt originalbilde. Noe kan være vakre nettopp fordi det er originalt, nytt, eller fordi det uttrykker sin egen epoke veldig godt. Det gir kunstnere frie hender til å eksperimentere.

fra Bauhaus til dagens designfilosofi

Bauhaus-bevegelsen i Tyskland på 1920-tallet tok filosofiske ideer og gjorde dem praktiske. De mente at skjønnhet og funksjon skulle være helt integrert. En stol skulle være både vakker og bekvem. En bygning skulle være både vakker og praktisk. Det var ingen motsetning.

I dag ser vi denne filosofien overalt — fra minimalistisk design til bærekraftig arkitektur. Designere tenker på hvordan estetisk skjønnhet kan fungere sammen med miljøansvar. En vakker, bærekraftig sofa er vakker ikke bare fordi den ser bra ut, men fordi den representerer verdiene den som bruker henne.

Filosofien omkring skjønnhet har aldri vært mer relevant. Når vi kjøper, ser, bygger, og tegner, gjør vi valg basert på hva som føles vakkert for oss — og nå vet vi at det er både en følelse og en refleksjon av større ideer og verdier.