Skøyteseiling på is — hva koster denne ekstremsporten?

Et møte mellom seiling og fart

Skøyteseiling er lite kjent i Norge, men vinteridretten – som Store norske leksikon fører under betegnelsen isseiling, med «skøyteseiling» som alternativt navn i samme oppslag – har røtter som strekker seg langt tilbake i europeisk sjøfartshistorie. Når frosten setter inn og innsjøer legger seg som blanke isflater, tar et lite antall utøvere fram spesialbygde isbåter: lette skrog på tre stålmeier som glir over isen, drevet av vind i seilet i stedet for motor.

Isbåter kan bevege seg langt raskere enn vinden som driver dem. Den internasjonale DN-klassen, verdens mest utbredte isbåtklasse, når rutinemessig 89–109 km/t, ifølge Wikipedia, mens enkelte klasser som Skeeter kan komme opp i rundt 135 km/t ifølge samme kilde. Denne guiden går gjennom hvordan sporten fungerer, hva den koster å komme i gang med, og hvilke sikkerhetskrav som gjelder på is.

Opprinnelse: fra nødvendighet til idrett

Isbåter ble brukt som transportmiddel på frosne kanaler i Nederland allerede på 1600-tallet, og praksisen fortsatte inn på 1700-tallet, ifølge Wikipedia. Båtene fraktet gods over isen om vinteren, og teknikken – flatbunnede skrog på en tverrgående planke med stålmeier ytterst og et eget styremeie – utviklet seg gradvis fra nyttetransport til fritidsaktivitet.

Isseiling som konkurranseidrett oppstod på midten av 1800-tallet, ifølge Store norske leksikon. Den mest utbredte isbåtklassen i dag, DN-klassen, ble til gjennom en båtbyggerkonkurranse utlyst av avisen Detroit News tidlig på 1930-tallet, og er fortsatt den internasjonale standarden nesten hundre år senere. Isseiling drives i et beskjedent omfang i Norge, mens sporten er mest utbredt i land med store innsjøer, som Sverige og i Nord-Amerika, ifølge samme kilde.

Sånn fungerer en isbåt og fysikken bak farten

En isbåt er en lett konstruksjon på tre meier (kniver) av stål: to sitter i hver sin ende av en tverrgående planke (utleggeren), og en styremeie sitter foran på selve skroget. Den mest utbredte klassen internasjonalt, DN-klassen, er 3,66 meter lang med et seilareal på rundt 5,6 kvadratmeter og veier normalt 45–68 kilo, ifølge klassens eget forbund IDNIYRA. Den lave vekten og de smale meiene gjør at selv en svak vind kan sette båten i rask bevegelse.

Grunnen til at isbåter er så raske, er at friksjonen mot isen er ekstremt lav sammenlignet med en skrogbåt i vann. Når båten akselererer, øker den relative vinden den opplever, noe som igjen gir mer kraft i seilet og enda høyere fart – en selvforsterkende effekt. Ifølge IDNIYRA kan en DN-båt oppnå to til fire ganger vindens hastighet, med en øvre grense på rundt 97 km/t (60 mph) for klassen.

Tall som viser hva som er mulig

DN-klassen er verdens mest utbredte isbåtklasse: 3,66 meter lang, med seilareal på rundt 5,6 kvadratmeter og en vekt på 45–68 kilo, ifølge IDNIYRA, forbundet som forvalter klassen internasjonalt. Båtene når rutinemessig 89–109 km/t i konkurranse, ifølge Wikipedia, mens den raskere Skeeter-klassen kan komme opp i rundt 135 km/t ifølge samme kilde.

Hva koster det å komme i gang?

Det finnes ingen norske prislister for isbåter, men Dansk Sejlunion oppgir at en nybegynnervennlig tur-isbåt i DN-klassen kan kjøpes for rundt 10 000 danske kroner, mens en konkurransedyktig båt med spesialtilpasset utstyr fort koster rundt 75 000 danske kroner. Moderne DN-båter tillater glassfiber og karbonfiber i tillegg til tradisjonelt trevirke, noe som påvirker både vekt og pris.

Før du investerer i egen båt, er det vanlig praksis internasjonalt å seile med en klubb eller en erfaren isbåtseiler først, blant annet fordi IDNIYRA fraråder å seile alene. I tillegg til båten kommer sikkerhetsutstyr som hjelm, varme klær i lag og utstyr for selvredning på is – se sjekklisten lenger ned.

Slik starter du som nybegynner

Første gang du prøver isseiling bør skje under veiledning av en erfaren seiler. IDNIYRA, det internasjonale forbundet for DN-klassen, fraråder uttrykkelig å seile alene – gå sammen med en klubb eller en erfaren venn. Forbundet anbefaler også å kartlegge hele isflaten før du setter i vei, siden istykkelsen kan variere mye over korte avstander, og å aldri anta at isen er like trygg overalt.

Isseiling drives bare i et beskjedent omfang i Norge, ifølge Store norske leksikon. Ønsker du å prøve deg, er et naturlig utgangspunkt å ta kontakt med lokale seilforeninger for å høre om noen driver med isseiling i ditt distrikt. Start uansett på rolige dager med moderat vind og en åpen isflate uten hindringer.

Isseiling i Norge og internasjonalt

Norge har flere store innsjøer i Østlandet som kan fryse solid nok til isseiling i kalde vintre, men landet mangler den klubbstrukturen som finnes i naboland. Isseiling drives «i et beskjedent omfang» i Norge, mens sporten er mest utbredt i land med store innsjøer, som Sverige og i Nord-Amerika, ifølge Store norske leksikon. I Danmark har den nasjonale isbåtklubben under Dansk Sejlunion rundt 155 medlemmer, og danske seilere reiser til Sverige, Polen og Baltikum for å finne is når hjemlige innsjøer ikke fryser.

Er du ute etter et konkret sted å starte i Norge, finnes det ingen navngitte isbåtklubber å vise til her. Sjekk i stedet ismeldingene fra NVE på varsom.no og ta kontakt med lokale seilforeninger for å høre om noen har utstyr eller erfaring med isseiling i ditt område.

Sikkerhet på is: det du må vite

Isseiling er ekstremsport, og sikkerhet må være førsteprioritet. Redningsselskapet anbefaler minst 10 centimeter klar is (stålis) i kuldegrader, og opp mot 15 centimeter i mildvær, mens erfarne skøytegåere i praksis klarer seg med 4–5 centimeter. NVE presiserer at stålis kan bære en enkeltperson fra 5 centimeter og bærer godt fra 7 centimeter, men at is aldri er like tykk over alt – noe som er spesielt relevant når du beveger deg raskt over store områder i en isbåt. IDNIYRA, det internasjonale isbåtforbundet, fraråder derfor å anta at hele innsjøen er trygg og anbefaler å kartlegge isen før du setter i vei.

Et fall fra en isbåt i høy fart er ikke en ufarlig sklie. Hjelm, beskyttelse for skuldre og lår, og tykke hansker reduserer risikoen for alvorlige skader ved velt. Gå aldri alene ut på isen: ha alltid med telefon i vanntett etui, og Redningsselskapet anbefaler å bære ispigger synlig rundt halsen for egenredning, samt en kasteline på 10–15 meter i tilfelle noen går gjennom isen. Kle deg i lag med ull innerst, som holder på varmen selv når den er våt.

Sjekkliste: utstyret du må ha før du starter

Dette er den essensielle utstyrslisten før du tar første tur på isen:

• Isbåt: en lett båt med tre meier, enten ny, brukt eller leid fra en klubb
• Hjelm: godkjent sykkel- eller skihjelm med god støtabsorpsjon
• Beskyttelse: knær-, skulder- og hoftebeskyttere som demper støt ved fall
• Hansker: vanntette, isolerte hansker som likevel tillater finmotorikk
• Varme klær i lag: ull innerst, vind- og vanntett ytterlag
• Fottøy: sko eller støvler med godt grep på is, gjerne med brodder
• Ispigger: bæres synlig rundt halsen for egenredning hvis du går gjennom isen, ifølge Redningsselskapet
• Kasteline: 10–15 meter, for å kunne hjelpe andre uten å gå ut på svak is selv

Flere tall som sjelden blir nevnt

Isbåter har historisk oppnådd ekstreme hastigheter: den raskere Skeeter-klassen kan nå rundt 135 km/t, mens isbåter generelt er i stand til over 100 km/t under gode forhold, ifølge Wikipedia. Klassens eget forbund IDNIYRA oppgir en toppfart på 60 mph (om lag 97 km/t) for DN-båten, og at den typisk seiler i to til fire ganger vindhastigheten.

Hvor starter du?

Isseiling er fortsatt en nisjesport i Norge, og det finnes ingen garanti for at du finner en klubb i nærheten. Det mest realistiske utgangspunktet er å følge med på isforholdene gjennom NVEs isvarsel på varsom.no, holde kontakt med lokale seilforeninger, og eventuelt oppsøke miljøer i Sverige eller Danmark der sporten er mer etablert.

Skal du først prøve isseiling, gjør det sammen med noen som har erfaring, ikke alene – det er også hovedrådet fra IDNIYRA, forbundet som forvalter den mest utbredte isbåtklassen internasjonalt. Bring varme klær i lag, vær forberedt på å falle, og respekter isen og værforholdene til enhver tid.