Skriftens utvikling: fra alfabet til smarttelefon

Fra Nilen til nærmeste telefon

Hieroglyfer er billedskrifttegn som ble brukt i det gamle Egypt i over 3000 år, og de første tegnene kan spores tilbake til rundt 3200-tallet fvt., ifølge Store norske leksikon. Senere utviklet alfabetet seg fra bildeskrift til bokstavskrift, og en del forskere mener at den eldste kjente bokstavskrift har utgangspunkt i de egyptiske hieroglyfene, ifølge Store norske leksikon. I dag bruker folk digitale enheter som smarttelefoner med trykkfølsomme skjermer og stemmestyring, ifølge Store norske leksikon. Selv om teknologien har endret seg, brukes fortsatt tegn og symboler for å kommunisere tanker.

Denne artikkelen ser nærmere på skriftens historie fra hieroglyfer til alfabetet, og hvordan moderne verktøy som emojier og talegjenkjenning brukes i dag. Enten man skriver for hånd, på tastatur eller bruker stemmestyring, finnes det ulike måter å uttrykke seg på.

Fra sand til papir: Hvordan skriften ble til

Hieroglyfene var opprinnelig en ren bildeskrift der hvert bilde betegnet én ting, ifølge Store norske leksikon. Tegnene fremstilte vesener og gjenstander som mennesker, dyr, planter og redskaper, og ble malt eller risset inn på vegger, papyrus, statuer og monumenter, ifølge Store norske leksikon. De første sporene er fra rundt 3200 fvt., og i starten ble de brukt til enkle innskrifter som gjerne besto av navnet på en konge, ifølge Store norske leksikon. Etter hvert som Egypt ble samlet til ett rike rundt 2900 fvt., økte behovet for skrift, ifølge Lille norske leksikon. Fra det gamle riket, rundt 2543–2120 fvt., brukte egypterne både hieroglyfer på monumenter og den forenklede hieratiske skriften til dagligdagse formål, ifølge Store norske leksikon.

Utviklingen fra bildeskrift til bokstavskrift skjedde gradvis. En del forskere mener at den eldste kjente bokstavskrift er utviklet av de egyptiske hieroglyfene, ifølge Store norske leksikon. Grekerne fikk sitt alfabet fra fønikerne i 9. århundre fvt. eller før, ifølge Store norske leksikon. Romerne brukte majuskelskrift, det vil si store bokstaver, ifølge Store norske leksikon. De små bokstavene ble først utviklet i middelalderen, ifølge Store norske leksikon.

Teknologi endrer tempoet

Smarttelefoner har endret måten folk skriver på. I stedet for fysiske tastaturer bruker mange en trykkfølsom skjerm som dekker mesteparten av overflaten, ifølge Store norske leksikon. De fleste smarttelefoner har også mulighet for stemmestyring, ifølge Store norske leksikon. Talegjenkjenning gjør det mulig å skrive tekstdokumenter uten å bruke tastatur, for eksempel ved å si navnet på den man vil ringe til, ifølge Store norske leksikon. Navigasjonssystemer i biler er i økende grad utstyrt med taleteknologi, ifølge Store norske leksikon.

Snapchat er en app der man deler bilder og videoer som er tilgjengelige i mellom 1 og 10 sekunder, eller i 24 timer gjennom Story-funksjonen, ifølge Store norske leksikon. Appen skiller seg fra andre sosiale medier ved at innholdet kun er tilgjengelig en kort stund, og den bruker filtre med ansiktsgjenkjenning og utvidet virkelighetsteknologi, ifølge Store norske leksikon. Slike plattformer viser hvordan kommunikasjon blir mer visuell og rask.

Vekst i digital kommunikasjon

Salget av smarttelefoner tidoblet seg fra 2007 til 2021, ifølge Store norske leksikon. I 2007 ble det solgt 122 millioner enheter, mens det i 2024 ble solgt over 1,2 milliarder, ifølge Store norske leksikon. Snapchat hadde 160 millioner daglige brukere i 2017, ifølge Store norske leksikon.

Små tegninger erstatter ord

Emoji er små piktogram eller grafiske symboler som brukes i tekstmeldinger, sosiale medier og andre digitale plattformer for å uttrykke følelser, objekter, handlinger eller ideer, ifølge Store norske leksikon. Ordet stammer fra japansk, der e betyr bilde og moji betyr tegn eller bokstav, ifølge Store norske leksikon. De moderne emojiene ble utviklet i Japan på slutten av 1990-tallet av Shigetaka Kurita, som arbeidet for telekommunikasjonsselskapet NTT DoCoMo, ifølge Store norske leksikon. De første emojiene var symboler som hjerte, stjerner, værikoner og ansiktsuttrykk, ifølge Store norske leksikon.

På begynnelsen av 2010-tallet ble emoji internasjonalt kjent da Apple og Google integrerte støtte for dem i operativsystemene iOS og Android, ifølge Store norske leksikon. Unicode Consortium inkluderte emojier som en del av standarden sin i 2010, og det blir lagt til nye emojier årlig, ifølge Store norske leksikon. Per 2024 var det 3782 emojier i Unicode Standard, ifølge Store norske leksikon. Emojiene brukes over hele verden på tvers av språk- og kulturbarrierer, og fordi de er visuelle og ikke baserte på et spesifikt språk, kan de gjøre skriftlig kommunikasjon mer universell, ifølge Store norske leksikon.

Fra fingrene til stemmebåndet

Talegjenkjenning er bruk av datamaskiner til å gjenkjenne tale, for eksempel for å styre apper eller maskiner, eller for å gjøre det mulig å skrive tekstdokumenter uten å bruke tastatur, ifølge Store norske leksikon. Taleteknologi har blitt et nyttig hjelpemiddel som gjør smarttelefoner og smarthøyttalere enklere å bruke, ifølge Store norske leksikon. Med mobiltelefoner som er utstyrt med dette, kan man si navnet på den man vil ringe til i stedet for å finne personen i kontaktlisten, ifølge Store norske leksikon.

Applikasjoner tilpasset spesielle yrkesgrupper, særlig leger og jurister, gjør også bruk av talegjenkjenning, ifølge Store norske leksikon. Teknologien er også nyttig for mennesker med funksjonsnedsettelse som gjør det vanskelig å bruke et tastatur, ifølge Store norske leksikon. Systemer for å diktere tekstdokumenter har hittil vist seg hensiktsmessige å bruke i helt bestemte faglige sammenhenger, for eksempel ved norske sykehus der spesialister beskriver røntgenbilder og talen straks registreres i pasientens journal, ifølge Store norske leksikon.

Taleteknologi i praksis

Talegjenkjenning byr på teknologiske utfordringer. Slike fagsystemer har et begrenset ordforråd, og må «læres opp» hver gang de får en ny bruker ved at den nye brukeren taler inn en typisk tekst, ifølge Store norske leksikon. Stemmen er tilstrekkelig personlig til at den kan brukes til å identifisere brukeren, og taleteknologi er dermed en kandidat til biometrisk autentisering, ifølge Store norske leksikon.

Kunstig intelligens som skrivehjelper

Kunstig intelligens og språkmodeller har endret hvordan man kan jobbe med tekst. Med fremveksten av maskinlæring og språkmodeller har man utviklet teknikker for å oversette lydsignaler til tekst, noe som har mye til felles med maskinoversettelse, ifølge Store norske leksikon. Snapchat lanserte chatbot-tjenesten «My AI» i 2023, som bygger på en lignende tjeneste fra ChatGPT, ifølge Store norske leksikon.

Dette reiser spørsmål om hvordan man bruker tekstproduserende verktøy. Brukeren må fortsatt vurdere og tilpasse innholdet. For mennesker med funksjonsnedsettelse som gjør det vanskelig å bruke tastatur, kan taleteknologi være spesielt nyttig, ifølge Store norske leksikon.

Nye og gamle skriftformer

I dag finnes det mange måter å kommunisere skriftlig på, avhengig av situasjon og kontekst:

• Alfabetisk skrift: Det tradisjonelle alfabetet brukes fortsatt til formell kommunikasjon og akademisk tekst, og har røtter tilbake til fønikernes alfabet fra 9. århundre fvt. eller før, ifølge Store norske leksikon.
• Emojis og symboler: Små piktogram brukes i tekstmeldinger og sosiale medier for å uttrykke følelser og ideer, ifølge Store norske leksikon. Unicode Consortium inkluderte emojier i standarden i 2010, og per 2024 fantes det 3782 emojier, ifølge Store norske leksikon.
• Visuell kommunikasjon: Bilder og videoer deles gjennom plattformer som Snapchat, der innholdet er tilgjengelig i korte tidsrom, ifølge Store norske leksikon.
• Talegjenkjenning: Tale som konverteres til tekst gjør det mulig å skrive dokumenter uten tastatur, og brukes i smarttelefoner, navigasjonssystemer og av spesialyrker som leger, ifølge Store norske leksikon.
• Programmeringsspråk: Programmeringsspråk inneholder presise instruksjoner for hva en datamaskin skal gjøre, og følger syntaktiske regler som må overholdes til punkt og prikke, ifølge Store norske leksikon.
• Hybrid-skrift: I mange meldinger og sosiale medier blandes ord, emojier og visuelt innhold.

Tall som forklarer hvordan man skriver i dag

Unicode Consortium inkluderte emojier i standarden i 2010, ifølge Store norske leksikon.

Er det gammelt når det er vakkert?

Håndskrift kan være en meditativ og kreativ aktivitet. Journaling og kalligrafi er eksempler på aktiviteter som gir en pause fra digitale skjermer. Selv om digitale verktøy blir stadig viktigere, finnes det fortsatt situasjoner der det er verdifullt å skrive for hånd.

Det som tidligere var nødvendig for å kommunisere, er i dag et valg. Man kan velge å skrive for hånd når man vil ha en personlig kontakt, og bruke tastatur eller talegjenkjenning når man vil være rask og effektiv. Talegjenkjenning er nyttig for mennesker med funksjonsnedsettelse som gjør det vanskelig å bruke tastatur, ifølge Store norske leksikon.

Ungdom og framtiden: Digitalt født

Mange unge mennesker har vokst opp med smarttelefoner og digitale plattformer. Snapchat ble utviklet av studenter ved Stanford University og lansert i 2011, og appen opplevde rask global vekst, ifølge Store norske leksikon. En betalt premium-versjon kalt «Snapchat Plus» ble lansert i 2022, ifølge Store norske leksikon.

Programmering som ny skrift

For dem som jobber med teknologi, er programmering en form for skrift med egne regler. Programmeringsspråk inneholder presise, utvetydige instruksjoner for hva en datamaskin skal gjøre, samt hvordan maskinen skal reagere på ulike hendelser, ifølge Store norske leksikon. Instruksjonene må følge språkets syntaktiske regler, og ingen feil tolereres før programmet kan oversettes til maskinkode, ifølge Store norske leksikon.

Dette viser hvordan kunstig intelligens inngår i digitale tjenester. Programmeringsspråk følger fortsatt strenge syntaktiske regler som må overholdes til punkt og prikke, ifølge Store norske leksikon.

Praktiske tips for den skrevne framtid

Som leser av denne artikkelen er man allerede i gang med å tilpasse seg nye skriveverktøy. Her er noen praktiske ting man kan gjøre for å bli bedre kjent med ulike skriveformer:

• Prøv talegjenkjenning: De fleste smarttelefoner har mulighet for stemmestyring, ifølge Store norske leksikon. Åpne notater-appen og dikter et kort notat for å teste hvordan det fungerer.
• Lær deg emojier: Legg merke til hvilke emojier som brukes i ulike sammenhenger. Per 2024 fantes det 3782 emojier i Unicode Standard, ifølge Store norske leksikon.
• Bruk tilgjengelige verktøy: Utforsk funksjoner som talegjenkjenning hvis man skriver mye. For personer med funksjonsnedsettelse som gjør tastaturbruk vanskelig, kan dette være spesielt nyttig, ifølge Store norske leksikon.
• Opprett en skrivepraksis: Både håndskrift og tastaturskriving er ferdigheter som blir bedre med øvelse. Bestem seg for å skrive et kort notat hver dag.
• Vær åpen for eksperimentering: Den beste måten å tilpasse seg nye skriveformer på er å prøve ulike verktøy og finne det som fungerer best.

Din skrift er allerede i endring

Lesing på en smarttelefon er allerede et eksempel på endringer i hvordan man skriver. Den egyptiske skriften fra rundt 3200 fvt. og dagens digitale tegn har samme grunnide: å bevare og formidle tanker, ifølge Store norske leksikon. Verktøyene endrer seg, men formålet er det samme.

I dag finnes det mange måter å skrive på. Alfabetet har sin historie fra fønikerne og grekerne, ifølge Store norske leksikon. Emojier brukes over hele verden på tvers av språkbarrierer, ifølge Store norske leksikon. Talegjenkjenning gjør det mulig å skrive uten tastatur, ifølge Store norske leksikon. Programmeringsspråk følger strenge syntaktiske regler, ifølge Store norske leksikon. Ingen av disse systemene trenger å erstatte de andre – de kan eksistere side om side.