Fra egyptiske hieroglyfer til det latinske alfabetet – oppdag hvordan mennesker utviklet måter å lagre og dele kunnskap på gjennom historien.
Kort fortalt
Innhold i artikkelen (7)
Hvorfor skrift endret verden
Før skrift, var kunnskap kortlivet. Den lå i menneskenes minne, og når de døde, forsvant den. Skrift gjorde kunnskapen udødelig. Den kunne sendes, lagres, gjengives og bygges på. Uten skrift ville vi fortsatt vært muntlig kultur.
Ikke alle skriftsystemer er like. Noen avbildet ord (logografisk), andre lyder (alfabetisk), og noen kombinerte begge. Systemene som vant, var de som var lettest å lære og fleksible nok til å håndtere nye ord.
Historien om skrift er historien om hvordan mennesket organiserer seg.
1. Kileskrift: Det første systemet
Sumererne i det sørlige Mesopotamia (dagens Irak) utviklet kileskrift rundt 3200 fvt. Tegnene ble presset med en kileformet pinne ned i leirtavler, og teknikken ga skriften navnet, ifølge snl.no.
Systemet var opprinnelig en bildeskrift som senere ble forenklet og stilisert til en blanding av ideografisk begrepsskrift og fonetisk stavelsesskrift, med rundt 600 tegn på det meste, ifølge snl.no. Det krevde årelang trening å beherske, og skrivekunsten var forbeholdt en liten elite av skrivere.
Kileskrift var i bruk i om lag 3000 år, fra rundt 3200 til rundt 300 fvt. I den perioden ble skriften tatt i bruk for akkadisk, assyrisk og babylonsk, samt hetittisk, elamittisk og hurrisk, og perserne utviklet på 400-tallet fvt en forenklet, alfabetisk variant med rundt 40 tegn. Skriften gikk ut av bruk da arameisk alfabetskrift overtok i Mesopotamia, ifølge snl.no.
2. Egyptiske hieroglyfer: Billedenes makt
Egypterne utviklet sitt eget skriftsystem omtrent samtidig med kileskriften. De første hieroglyfene kan spores tilbake til rundt 3200-tallet fvt, ifølge snl.no. Systemet kombinerte logografiske tegn (bilder som representerte ord) med lydtegn (som representerte konsonantlyder).
Hieroglyfene ble først og fremst brukt på monumenter og i religiøse tekster, og bare et fåtall — prester og skrivere — kunne lese de mest komplekse innskriftene, ifølge snl.no.
Til daglig bruk fantes et enklere system, hieratisk skrift, mens hieroglyfene var forbeholdt monumenter og hellig tekst, ifølge samme kilde. Hieroglyfene ble brukt til å skrive egyptisk i over 3000 år; den siste kjente innskriften er datert til år 394 og finnes i Isis-tempelet på Philae i Sør-Egypt.
3. Fønisisk alfabet: Springbrettet til vesten
Fønikerne langs Middelhavet utviklet et alfabet med 22 konsonanttegn og ingen vokaltegn, i bruk fra om lag 1700 til 1200 fvt, ifølge snl.no. I stedet for tusenvis av tegn holdt det med disse 22 — vokalene ble lagt til senere av grekerne.
Feniserne var sjøfarende handelsfolk, og alfabetet deres var langt raskere å lære og skrive enn kileskrift og hieroglyfer. Det spredte seg som handelsvare rundt Middelhavet.
Rundt 900 fvt tok grekerne i bruk det fønikiske alfabetet og tilpasset det til gresk ved å legge til vokaltegn, ifølge snl.no. Fra gresk utviklet det latinske alfabetet seg videre, og i dag stammer de fleste europeiske alfabeter — inkludert det norske — fra denne fønikiske roten.
Tall og trender
Kileskriften, egyptiske hieroglyfene og det fønikiske alfabetet er tre av flere skriftsystemer som har hatt stor innflytelse på verdenshistorien. Fra det fønikiske alfabetet utviklet både det greske og det latinske alfabetet seg, og de fleste europeiske alfabeter bygger direkte eller indirekte videre på denne roten, ifølge snl.no. Andre store systemer er kinesisk skrift, som kan spores tilbake til orakelbein-skriften jiaguwen fra Shang-dynastiet på 1600–1000-tallet fvt, ifølge snl.no, det nordiske runealfabetet i bruk fra rundt år 160 og utover, ifølge snl.no, og det koreanske hangul-alfabetet, offentliggjort i 1446, ifølge snl.no. Til sammen regnes disse syv — kileskrift, hieroglyfer, det fønikiske alfabetet, det latinske alfabetet, kinesisk skrift, runer og hangul — som noen av historiens mest innflytelsesrike skriftsystemer.
Fra tegn til bokstaver: Logikken bak endringen
Alle store skriftsystemer startet logografisk fordi det var naturlig — tegnene var bilder av ting. Men når språket vokste, trengtes tusener av tegn, og det ble for tungvint og for dyrt på materialet.
Løsningen var å innse at et tegn som betydde en ting, også kunne representere en lyd. Et tegn for «hus» kunne brukes for «hu»-lyden i andre ord. Slik oppstod semi-alfabetiske systemer, og til slutt rene alfabeter.
Skrift har oppstått uavhengig av hverandre i flere kulturkretser — i Mesopotamia (kileskrift), i Egypt (hieroglyfer) og i Mesoamerika — og i alle utviklet skriften seg gradvis fra bilde- og idétegn til lydtegn, ifølge snl.no.
Hva sier historikerne?
Skrift har oppstått uavhengig i flere kulturkretser, og i alle retninger viser utviklingen det samme mønsteret: fra billed- og idéskrift, via stavelsestegn, til slutt til lydskrift der hvert tegn representerer en enkelt lyd, ifølge snl.no. Det var med andre ord ingen enkelt oppfinnelse gjort på én dag, men en langsom prosess som strakte seg over generasjoner.
Emner
