Slik er det å snakke i kode — hemmelige språk

Fra krigshemmeligheter til daglig kommunikasjon

Nesten 10 000 mennesker arbeidet ved Bletchley Park i England under andre verdenskrig for å knekke Nazi-Tysklands Enigma-kode. Enigma-maskinen ble patentert av den tyske ingeniøren Arthur Scherbius i 1918 og kunne stilles inn på over 158 962 555 217 826 360 000 forskjellige nøkler, ifølge det tyske patentkontoret DPMA. I dag bygger netthandel og private meldingstjenester på kryptografiske prinsipper som i bunn og grunn ligner arbeidet ved Bletchley Park – bare uten krigens dramatikk.

Å skjule informasjon handler likevel ikke bare om matematikk og maskiner. Ved siden av kryptografien finnes en helt annen tradisjon: talte hemmelige språk som grupper har brukt for ikke å bli forstått av utenforstående. På fagspråket kalles dette argot.

Hva er egentlig et hemmelig språk, og hvorfor har det fascinert mennesker i årtusener – fra krigens kodeknekkere til barn som bytter bokstaver på skolegården?

Tusen år med skjulte beskjeder

Julius Cæsar skal ifølge legenden ha brukt en enkel substitusjonskode der hver bokstav ble byttet ut med en annen, forskjøvet et fast antall plasser i alfabetet. Metoden er fortsatt kjent som Cæsar-koden, og selv om den er svært enkel etter dagens standard, ifølge Store norske leksikon, holdt lignende teknikker seg i bruk i århundrer.

På 1400-tallet beskrev den italienske forfatteren og arkitekten Leon Battista Alberti en krypteringsskive med to roterbare skiver – én for klartekst og én for hemmelig tekst. Oppfinnelsen regnes som starten på polyalfabetisk kryptering, der krypteringsalfabetet endres underveis i teksten, ifølge Store norske leksikon. Metoden ble videreutviklet av franskmannen Blaise de Vigenère i 1586 og ligger bak det som i dag kalles Vigenère-kryptering.

Enigma-maskinen som Scherbius patenterte i 1918, ble videreutviklet gjennom 1920- og 1930-årene og tatt i bruk av den tyske Wehrmacht: en elektromekanisk maskin som krypterte meldinger raskere og med langt flere kombinasjoner enn noen tidligere metode.

Talte hemmelige språk – argot

Ved siden av kryptografien finnes en tradisjon der selve språket, ikke bare bokstavene, gjøres uforståelig for utenforstående. Et slikt gruppespråk kalles argot – et ordforråd bestemte grupper bruker nettopp for ikke å bli forstått av andre.

Det mest kjente eksempelet i Norden er trolig røverspråket, der hver konsonant dobles og en «o» settes inn mellom: «Kalle» blir «Kokallole». Forfatteren Astrid Lindgren fikk ideen fra sin mann Sture, som hadde brukt språket som barn, og gjorde det kjent gjennom bøkene om mesterdetektiven Kalle Blomkvist.

Norge har egne argot-tradisjoner: månsing ble brukt av omreisende handelsfolk og tivolifolk i Sverige og Norge og lånte ord fra blant annet svensk, romani, tysk, samisk og finsk, mens smoi var et hemmelig språk brukt av markedshandlere i Mandal.

Et beslektet, men distinkt fenomen er rodi og norsk romani, språkene til norske romanifolk/tatere. Rodi, som historisk ble snakket på Sør- og Sørvestlandet, er et blandingsspråk med norsk grammatikk og lånord fra blant annet romani og tysk. Dette er ikke oppfunnede kodespråk, men levende minoritetsspråk som fikk offisiell status i Norge i 1998, da landet ratifiserte Europarådets minoritetsspråkpakt.

Et kjent eksempel på et språk brukt som militær kode, er navajo-kodetalerne i den amerikanske marineinfanteriet. Den første klassen på 29 navajospråklige rekrutter fullførte treningen i 1942, og koden de utviklet ble aldri knekket av Japan gjennom hele krigen, ifølge The National WWII Museum. Programmet forble hemmeligstemplet helt til 1968.

Språk versus kryptering

I motsetning til kryptografi, som er en matematisk teknikk for å skjule informasjon uavhengig av språk, er argot en muntlig tradisjon knyttet til ett bestemt språk og én bestemt gruppe. Et kjent eksempel er det franske ungdomsspråket verlan, der stavelsene i ord snus om – navnet kommer selv av å snu om stavelsene i det franske ordet «l'envers» (baklengs). Slike språk er sjelden virkelig hemmelige i lengden: så snart mønsteret er kjent utenfor gruppen, mister det funksjonen som skjult kode, men beholder ofte sin sosiale funksjon som markør for gruppetilhørighet.

Fra hemmeligheter til hverdagsteknologi

I dag er kryptering innebygd i det aller meste av digital kommunikasjon. Når noen logger inn på nettbanken, sendes dataene kryptert med algoritmer som ville tatt selv de mest erfarne kodebryterne enormt mye lengre tid å knekke enn den mest avanserte Enigma-versjonen.

Kryptering handler ikke bare om sikkerhet, men også om personvern – retten til å kommunisere uten å bli avlyttet.

Kvantedatamaskiner utgjør på sikt en reell trussel mot dagens krypteringssystemer. Ifølge Tron Omland i Nasjonal sikkerhetsmyndighet er det mer enn 50 prosent sannsynlig at en kryptografisk relevant kvantedatamaskin – en maskin som kan knekke dagens krypteringssystemer – vil finnes innen 2035–2040. Det amerikanske standardiseringsorganet NIST har allerede standardisert de første kvanteresistente krypteringsmetodene.

Fremtiden for hemmelige språk

Kryptering handler ikke bare om fortid og nåtid, men også om fremtiden. Utviklingen av kvanteresistent kryptering er allerede i gang, drevet av utsikten til at dagens algoritmer på sikt kan bli sårbare.

Matematikere og informatikere arbeider med postkvantekryptografi – kryptering som er ment å tåle angrep også fra fremtidige kvantedatamaskiner. En sammenligning med ordbøker og oppslagsverk kan minne om hvor mye språk generelt endrer seg over tid, også de skjulte variantene.

De eldre, muntlige hemmelige språkene lever videre i en helt annen form: som lek, kulturarv og gruppetilhørighet – fra røverspråket i norske skolegårder til rodi og romani blant norske romanifolk.